Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Særdeles hyggelig ved bryggen

Tekst
Foto
Hygge ved bryggen. Vingen Bar ved Astrup Fearnley Museet fremstår som et sympatisk og gjennomarbeidet lunsjalternativ ved Aker Brygge.

Hygge ved bryggen. Vingen Bar ved Astrup Fearnley Museet fremstår som et sympatisk og gjennomarbeidet lunsjalternativ ved Aker Brygge.

På Astrup Fearnley kan du nå kombinere en dukkert, litt finkultur, og en av bryggens mer sympatiske lunsjsteder.

– Det er egentlig nokså trist å tenke på, sa Salt og mintes årene med for eksempel nærliggende Aker Brygge som nesten kulinarisk ødeområde:

– Men ofte føles kvalitetsnivået på matservering proporsjonalt synkende jo nærmere vannkanten man kommer.

Nå satt Salt og Pepper med bena nær dinglende i vannet, på Astrup Fearnley Museets Vingen Bar. Det var en av disse forsommerdagene man bare har lyst til å la plikter være plikter, i stedet henfalle til noe godt i glasset, planløs soldveling, samvær, og den gode, dårlige samvittigheten.

På bordet kom to, i så måte farefulle, glass øl fra det vesle Oslo-bryggeriet Dronebrygg – henholdsvis en pale ale og en «svart pils».

– Om ikke annet har de i hvert fall tilknyttet seg noen gode ølmakere her, sa Salt og formelig vred seg av vellyst inne i solveggens behagelige sofa.

Fakta: Vingen Bar

Strandpromenaden 2

Oslo

vingenbar.no

 

Meny: ★★★★

Mat: ★★★★

Miljø: ★★★★★★

Service/Effektivitet: ★★★★

Pris: ★★★★

Totalt: 22

 

Amerikansk østkyst på vestkanten

Meritterte bakmenn

Et godt bryggeri er imidlertid ikke de eneste med merittliste tilknyttet Vingen Bar. Stedet er startet av gjengen bak Sentralen, og har således restauranter som Smalhans, Ylajali og Hitchhiker i sitt DNA. Barseksjonen drives av toneangivende Fuglen, som også står for kaffen, mens bakervarene kommer fra Handwerk. På eiersiden lurer endog Michelin-erfaring og VM-medaljer. På fjorden strøk det fritidsbåter forbi.

– Det er sikkert fint å sitte i de store vinduene på gråværsdager og vinterstid også, sa Pepper.

Menyen var nokså kort, og tilsynelatende med tung inspirasjon fra USAs østkyst. Salt og Pepper var sultne, bestemte seg for å dele tre lunsjretter: clam chowder, eggs benedict, og en pastramisandwich som skulle være en «tribute» til den berømte på Katz’s Delicatessen i New York.

Fisk- og skalldyrsuppen kom først: Kombinasjonen solskinn, sjøluft, pale ale og clam chowder, er blant de mest erkeamerikanske. Denne kom med blåskjell, betydelige mengder fisk, var strålende balansert med syre, salt og friskhet, selv om den ikke minnet overvettes mye om den man får i papptallerken ute på Cape Cod. Den var nesten rikere i stilen, og sto godt på egne ben. Det finnes en haug regionale variasjoner over den amerikanske klassikeren.

Les også: Even Ramsviks metode for å gi blåskjellene mer smak.

– Og den var raus! Den er rett og slett en super lunchdeal til denne prisen, på denne plasseringen! sa Salt.

Villedende markedsføring

Å kalle opp en pastramisandwich etter klodens mest kjente – den man får på Katz’s, kjent også for Meg Ryans orgasmeroping i «When Harry Met Sally» – forplikter. Vingens hyllest innfrir ikke. Brødet fra Handwerk var godt, pikkelsen likeså, men som helhet ble sandwichen for grå og knuslete sammenlignet med den bugnende turistattraksjonen man får på østlige Manhattan.

– Det nærmer seg villedende markedsføring. Mange turister kommer nok hit, mange turister har også vært på Katz’s. Hva vil en amerikaner, godt vant med jødiske deli-er, si om denne? sa Pepper og plukket i det lettrøkte kjøttet og salat med sennepsdressing.

Hyllest. Vinger Bars pastramisandwich er en vri på klodens mest kjente – den man får på Katz’s Delicatessen i New York.

Hyllest. Vinger Bars pastramisandwich er en vri på klodens mest kjente – den man får på Katz’s Delicatessen i New York.

Markedsføringen virket dessuten: Salt og Pepper hadde neppe bestilt pastramisandwich, hadde ikke henvisningen til Katz’s stått på menyen. Det måtte prøves.

– Dette er nesten å føre engangsbesøkende bak lyset, sa Pepper.

Forrige uke i Lunsjguiden: Hos denne lunsj-nykommeren er det enkleste best

Eggs benedict på surdeigsbrød var habilt nok, muligens i salteste laget. Skinken kom fra Grøstad gård, hollandaisen var syrlig og fin, eggene riktig posjert – og utførelsen overgikk flere populære Oslo-steders versjon av brunsjfavoritten.

– Jeg storkoser meg, sa Salt.

Sympatisk

Tre barnevogner var nå kommet til ute, samt en hel gjeng turister. Det var plutselig vanskeligere å få noe service. Salt og Pepper ble sittende uten vann, uten regning, uten kaffe – de hadde bedt om alt.

Når kaffen først kom, hadde den formodentlig ventet for lenge, den var lunken og kom uten sukker.

– Dette fremstår likevel som et særdeles sympatisk og gjennomarbeidet bryggealternativ, sa Pepper og gjorde opp 700-kronersregningen.

Pliktene kalte. Ellers hadde nok Salt og Pepper sittet der ennå.

Meld deg på nyhetsbrev for Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.