Å ta en slurk madeira er som å smake på historien. Ingen andre viner er mer holdbare. En åpnet flaske kan holde i månedsvis, siden vinen per definisjon er ødelagt – eller madeirisert, resultatet av en varmebehandling som bare benyttes på øya.

Madeiras beliggenhet midt i Atlanterhavet er bakgrunnen for at disse syrlige og mindre gode vinene er blitt som de er blitt. Øya var siste forsyningspunkt til alle lange skipsreiser, og dette påvirket også vinlagringen. Man fant raskt ut at å tilsette litt sprit i vinen gjorde den mer holdbar, i tillegg til at vinene som hadde ligget i trefat på båtdekkene verden rundt, smakte bedre. På 1600-tallet ble disse vinene så ettertraktede at de begynte å produsere dem på land.

I dag avler 900 vindyrkere druer i øyas bratteste skråninger med vulkansk jordsmonn, og de leverer til seks store vinhus. Selv om 90 prosent av arealet er benyttet til å dyrke den høyavlede druen tinta negra mole, er det de fem klassiske druene malvasia, boal, verdelho, sercial og terrantez som lager de beste vinene. Malvasia er den søteste, boal er halvtørr og de tre sistnevnte tørre. Terrantez er nærmest utryddet, selv om det har fått mer oppmerksomhet for sin høye kvalitet de siste årene.

En tørr madeira som sercial er perfekt sammen med en kraftig suppe, som en soppconsommé eller til løksuppe, som en avec eller bare til spekemat eller tapas. Og ikke minst som verdens beste smakstilsetter i saus.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.