Nylig åpnet den nye matboden Injera Palace på Vippa i Oslo. Bak står tre kvinner fra Eritrea og Ragnhild Slettner fra Mestringsguiden for flyktninger. Slettner er også hjernen bak den syriske matboden Aleppo Bahebek, som har hatt lange køer siden åpningen av Vippa i april. Kundene er en fargerik blanding av mathipstere, syrere og sultne nordmenn.

– I begynnelsen tenkte jeg at vi måtte få inn noen offentlige driftsmidler her. Men det trengte vi ikke, forteller gründeren som startet Mestringsguiden for å få flyktninger i arbeid. Vippa Oslo ble utviklet til en markedshall for mat, der målet var å bringe sammen unge matentreprenører og flyktninger med behov for jobb og integrering. Det skulle være sosialt og business i ett. Streetfood-konseptet og de mange ulike smakene har vist seg å overgå all forventning gjennom sommeren, og Vippa skal holde åpent gjennom vinteren – med noen tiltak for å holde på varmen i den gamle fiskehallen på Vippetangen.

Tre millioner

Ifølge Slettner har den populære Aleppo Bahebek, som storselger shawarma, hatt en omsetning på tre millioner kroner siden april. Gründeren skal nå få med seg folk som kan bedre den økonomiske driften.

– Jeg har kanskje vært litt vel raus med lønnsutbetalingen til de ansatte, sier hun med et smil, og fortsetter:

– Men Mestringsguiden er et ideelt aksjeselskapet som ikke skal drives etter profitt. Det blir ikke meg som kommer kjørende i en ny Tesla, he he. Forretningsmodellen min er hvis du har et produkt som selger, som shawarma eller injera, så kan det finansiere andre tiltak.

Ragnhild Slettner har bakgrunn som billedkunstner, og har jobbet 17 år i Oslo kommune med kunst og kultur. Ideen til Mestringsguiden fikk hun da hun jobbet som frivillig på asylmottak.

– Flyktninger har all mulig kunnskap og kapasitet som ikke blir brukt. Problemet handler ikke om at flyktninger ikke er kvalifiserte til å jobbe her, det er arbeidsgiverne som trenger å kvalifiseres. Se på disse damene her, de vil ikke ha fri, de vil bare jobbe, jobbe, jobbe! sier Slettner og nikker mot de tre eritreiske kvinnene som står på det knøttlille kjøkkenet til Injera Palace og forbereder dagens innrykk av sultne Vippa-gjester.

Flyktninger har all mulig kunnskap og kapasitet som ikke blir brukt

Stolt av seg selv

Genet Medhanei, Selemawit Gebremichael og Tzega Garza har vært i Norge i flere år, og hatt en rekke praksisplasser i kantiner. Alle har gode skussmål og attester, men likevel har de ikke fått jobb. Etter suksessen med «gutta» på Aleppo Bahebek ønsket Slettner å gjøre noe for kvinnelige flyktninger, og fant ut at eritreere er en stor gruppe som trenger hjelp til å komme i arbeid. Og hva slags gatemat kan eritreiske kvinner lage? Jo, injera. En fermentert, syrlig lefse basert på mel fra frøet teff. Retten serveres med fem ulike chilistekte grønnsaker som kan varieres fra dag til dag, og lam eller kylling. En del av forretningskonseptet er også at Aleppo Bahebek og Injera Palace deler på den økologiske kyllingen fra Hovelsrud gård, slik at alt på fuglen blir brukt.

– Det er fantastisk å være her. Jeg blir glad av at det er så mange forskjellige folk. Nå kan jeg planlegge livet og være stolt av meg selv, sier Tzega Garza.

– Hvis du ikke er i arbeidslivet, blir alt veldig vanskelig. Barna trenger mange ting. Med jobb blir jeg trygg og glad, sier Selemawit Gebremichael.

Hvis du ikke er i arbeidslivet, blir alt veldig vanskelig. Barna trenger mange ting. Med jobb blir jeg trygg og glad

Selemawit Gebremichael, kokk på Vippa

Gründer Ragnhild Slettner har planer for å for å utvikle konseptet fra Vippa videre. I første omgang vil hun drifte en kafé ved Internasjonalt museum i Oslo. Men hun har også stor tro på at flyktninger kan settes i arbeid på samme måte andre steder i landet, og at metoden kan brukes på flere yrkesgrupper enn restaurant.

– Det handler om å gjøre dem selvstendige og «fri fra Nav». Det gjør dem sosialt integrerte og uavhengige. Vi må bli landsomfattende, avslutter Slettner.

- (Vilkår)