Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Restaurantanmeldelse: En knyttneve med smak på Bass Oslo

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Grünerløkka-favoritt serverer minimalistiske delikatesser med italiensk tilsnitt.

Det er annerledes å spise i Oslo nå. Gjestene er færre, turistene er borte, det er mer nedstrippet og roligere, på en fin måte. Så også på Bass, bydelsrestauranten øverst på Grünerløkka som var så bra at den havnet i New York Times.

Desinfeksjonsmiddelet sto i døren, men det gjorde også en hyggelig servitør som raskt fikk oss på plass og skjenket rause glass av huschampagnen fra Tarlant mens vi så på menyen, trykket på et sammenbrettet A4-ark.

Fakta: Bass Oslo

Thorvald Meyers gate 26c, Oslo
Telefon: 48 24 14 89
bassoslo.no

Meny: ★★★★★
Mat: ★★★★★
Service: ★★★★
Miljø: ★★★★
Pris: ★★★★★
Totalt: 23

Minimalistiske delikatesser

Tonen der var gjennomgående italiensk.

– Ja, vi har vært det siden vi åpnet igjen. Det ble mye pasta da vi drev med takeaway, og så fortsatte vi, sa servitøren.

Menyen er bygget opp av småretter. Man kan dele, eller man kan komponere sitt helt eget måltid; kjøkkenet anbefaler tre–fire retter per person, og prisene spenner fra 95 kroner for et stykke av den danske fastosten Thybo til 215 kroner for «hovedrett» av breiflabb. Vi bestemte oss for å dele – og smake på nesten alle av de til sammen ti rettene.

Nedstrippet. Bass' lokaler er nedstrippet på grensen til det påtatte.

Nedstrippet. Bass' lokaler er nedstrippet på grensen til det påtatte.

Mat med trøkk

Lokalet til Bass er nesten påtatt upretensiøst: Lys eik og avskallet murpuss, gamle fliser og rå betong. Serveringen likeså. Du får akkurat det som står på menyen. Men det smaker mye mer.

Kjølig og kremet bøffelmelkmozzarella med salt ansjos og ferske erter smakssatt med mynte og persille, var sval som en italiensk vårdag.

Tortelli fylt med svinekjake svømte i en klar tomatkraft. Retten så kanskje litt blek ut, men smaken var som en knyttneve av tomat og sitrus rett i munnen, moderert av glatt pastadeig og kjøttfyll med en rund smak og god tyggemotstand. Oksekjøttet i en tartar med parmesankrem var tiltalende grovt hakket, og parmesansausen hadde så mye trøkk at vi ble overrasket over å høre at kjøkkenet ikke hadde brukt ansjos for å skape fylde.

Sval sommerdag. Kombinasjonen mozzarella, erter og ansjos kan få selv ansjoshatere til å like ansjos.

Sval sommerdag. Kombinasjonen mozzarella, erter og ansjos kan få selv ansjoshatere til å like ansjos.

Med trøkk. Oksekjøtt i en tartar med parmesankrem, tiltalende grovt hakket og parmesansaus med trøkk.

Med trøkk. Oksekjøtt i en tartar med parmesankrem, tiltalende grovt hakket og parmesansaus med trøkk.

Kokken på Bass er ikke redd for syre, men klarer også å balansere den med fett så det ikke virker spinkelt. Men minimalistisk er det.

– Litt brød ved siden av hadde ikke skadet, sa Pepper.

Stramt kuratert

Vi valgte å fortsette med champagnen, som var fyldig nok til å tåle det meste på menyen. Vinkartet for øvrig er like stramt kuratert som menyen, og sympatisk nok serveres alle også på glass.

Ny pastarett fulgte, rause ravioli med spinat og ricotta i en smørsaus. Også her danset fett og friskhet nydelig sammen. Men et sted som oppfordrer til deling av retter bør tenke litt på antallet biter – fem ravioli er vanskelig å dele likt.

Blekt, men interessant. Pasta fylt med svinekjaker i tomatkraft er blek, men full av smak.

Blekt, men interessant. Pasta fylt med svinekjaker i tomatkraft er blek, men full av smak.

Breiflabb med mer enn et hint av røyksmak, ferske neper og artisjokksaus: Deilig!

Breiflabb med mer enn et hint av røyksmak, ferske neper og artisjokksaus: Deilig!

Det tok innimellom litt tid mellom rettene, men ikke nok til å irritere på alvor. Betjeningen var entusiastisk og mesteparten av tiden behagelig til stede.

Pepper stakk gaffelen i et stykke breiflabb og kjente på konsistensen. Fisken var fast og perfekt varmebehandlet, med mer enn et hint av røyksmak. Varmen hadde lokket all søtsmak frem i ferske neper, og selv om artisjokksausen smakte fint lite av artisjokk, var den deilig.

Kjøkkenets hemmeligheter

Bass er et nabolagssted hvor du kan spise litt og gå etter ett glass vin, eller du kan strekke budsjettet og ta en helaften. Det er et sånt sted hvor maten tilsynelatende er så enkel og nedstrippet at man kan lure på hva som er poenget, hvorfor man betaler rundt 200-lappen for en smårett som ser ut som om man kunne slengt den sammen selv.

Men spør hva kokken egentlig har gjort for å få soppen som kommer med kokkenes favorittstykke av okse, nyretapp, til å smake så utrolig godt – og du forstår at det er langt mer som skjer på Bass' kjøkken enn på gassgrillen hjemme.

Det eneste som faktisk skuffet var desserten. Resten av måltidet hadde vært en syretripp av dimensjoner. At en syrlig dessert som sitronterte da var overraskende anonym i smaken kom som en overraskelse.

Syv småretter på deling var nok til å mette, og sammen med tre glass vin og en flaske champagne, kom regningen på 2500 kroner. Bass viste seg fra sin beste side denne kvelden, også økonomisk.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.