Julebrus er et snodig fenomen: En alkoholfri leskedrikk som bare produseres opp mot jul, og som hos mange frembringer så sterk regional lojalitet at frontene kan bli steile over julebordet. Det hjelper heller ikke at begrepet «julebrus» er så vidt at det spenner fra lyse leskedrikker med utpreget sitrussmak via blårosa syntetisk bærsmak til vagt julekrydret champagnebrus.
Smakspanel. Årets julebrus ble testet av DNs vinanmelder Merete Bø, Dina Bø Eriksen, Louise Kveim Hambro og vin-, øl- og brennevinanmelder Trine Wiik-Lehmann.
Fakta: Julebrus
Alkoholfri gyllen eller rød leskedrikk med smak av champagne- eller rødbrus.
Produsert i Norge siden 1970-tallet.
Tradisjon fra 1970
Julebrustradisjonen er yngre enn selv dagens foreldregenerasjon skulle tro. Hansas julebrus kom i 1970, og julebrusene fra Ringnes bryggeri kom også på markedet på 1970-tallet.
Det er to skoler julebrus, og skillelinjene er i stor grad regionale.
Den gylne julebrusen, med farge som tynt øl og lett krydret smak av fruktchampagnebrus, er standard i den sørlige delen av Nord-Norge og nedover det indre Østland, samt på Sørlandet.
Sørlige deler av Østlandet og befolkningen på Vestlandet samt i deler av Nord-Norge holder hardnakket på rød julebrus med bærsmak, som ofte mest av alt er god gammeldags rødbrus med juleetikett.
Vi testet hele spekteret, på leting etter en tilfredsstillende julebrusopplevelse både for voksne og barn. Målet var å finne julebrus som smakte friskt og naturlig, enten den var laget for å fremkalle ukomplisert og barnlig juleglede og nostalgi, eller for å tilfredsstille mer avanserte ganer som er på jakt etter et alkoholfritt alternativ til julens mange festmåltider.
50 typer julebrus
De 50 forskjellige julebrusene fra store og små produsenter over store deler av Norge var kjøpt inn i Oslo-området eller bestilt på nett. De ble vurdert på en skala fra 1-10 av et panel bestående av DNs vinanmelder Merete Bø (45) og vin- øl- og brennevinsanmelder Trine Wiik-Lehmann (36), journalist Sarah Hambro (51) samt Dina Bø Eriksen (8) og Louise Kveim Hambro (15).
Hver sin smak. Julebrus kommer i hovedsakelig to farger – brun og rød. Men noen produsenter selger også julebrus i både gult og oransje.
Brusene ble delt inn i fire kategorier: Brun julebrus med og uten sukker og rød julebrus med og uten sukker. Variantene av såkalt julmust, svenskenes maltede juleleskedrikk, ble plassert under de brune.
I tillegg testet vi to brus som hverken kunne karakteriseres som brune eller røde: Den knalloransje «grumsete» julebrusen fra Telemark, og en grønngul julebrus fra nisjeprodusenten Grimstad brusfabrikk.
Få vinnere
Det var få brus panelet hadde mest lyst til å spytte ut, men også få som forsvarte en plass i juleferiringen. På et overordnet nivå, smaker de kunstig søtede julebrusene markert mindre godt enn de med sukker, og panelet syntes de røde julebrusene ga flere gode drikkeopplevelser enn de brune.
Det som fremkalte mest begeistring, var brustypene som gikk utenfor den klassiske, søte julebrusbriefen – som slik sett ikke er annet enn god leskedrikk produsert for julesesongen.
– Jeg er generelt litt skuffet over at det er så søtt og mye kunstig frukt, sier Trine Wiik-Lehmann.
– Det kan med fordel være mindre sukker i de fleste brusene. Men jeg synes det er kult at norske småprodusenter som Egge og Grimstad og Færder – og de som lager Den grumsete Julebrusen i Telemark klarer å gjøre noe eget som har naturlige råvarer, sier Merete Bø.
– Jeg skulle ønske at flere tok brus mer på alvor, avslutter Wiik-Lehmannn.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.