Nåkka attåt

Tekst

Vil du få varsel hver gang Liz Buer publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Fannrem

Byggmelsvaffel, skjebladkak og mølsgraut. På Fannremsgården står kaffematen høyt i kurs.

Raust. Kaffebordet må være raust på gårdene i Trøndelag, med flere type kaffemat som vaffel, skjebladkak og mølsgraut. Jon Fredrik Skauge har også lagt på ringblomstkake (til venstre). Se oppskrift på mølsgraut og ringblomstkake på Smak.no.

Å være bonde betyr kroppsarbeid – opp tidlig for å melke kuene, deretter en god frokost, så mer arbeid avhengig av sesongene: såing om våren, arbeid i grønnsakshage om sommeren – alltid mating av dyr, innhøsting og konservering av mat, renhold i fjøset, oppstykking av slakt.

Fannrem, Sør-Trøndelag, Norge, oktober 2016 Jon Fredrik Skauge lager tradisjonsmat på Fannremsgården i Sør-Trøndelag. Foto: Tommy Andresen - - - Foto: Tommy Andresen

Når dagen har vart noen timer, må kaffen på bordet, og selvfølgelig: kaffemat. Som ikke er helt kake, og ikke helt fullverdig måltid. Det skal være noe litt søtt som metter godt til den rykende varme kaffen, og føles som en belønning etter det harde arbeidet. Som skjebladkake eller vafler.

For barn på gården var selve stekingen av vafler vel så interessant som samlingen rundt bordet.

– Når farmor stekte vaffelkak, var det viktig at jeg fikk skreo – avskjæret, eller kantene. Skreo er opphav til et uttrykk: Når noe er skresamt, betyr det at det er mye av noe, et overskudd, forteller Jon Fredrik Skauge.

Fakta:  Tradisjonsmat 2: Kaffemat

På Fannremsgården i Sør-Trøndelag står den tradisjonsrike, norske kosten i høysetet. 

Bonde og historiker Jon Fredrik Skauge leverer meieriprodukter til restaurant Credo i Trondheim.

I D2s nye serie viser han gamle teknikker og oppskrifter fra det norske kjøkkenet.

Vaffelkaken har svært lite sukker, og byggmelet gjør den grovere – og gir mer mat i magen.

– Vi spiser ofte vaffel med litt spekepølse til, sier Skauge.

Orkdal-sveler

Mens vaffeljernet går varmt, stekes skjebladkakene på takke til de blir lysebrune. Runde og lysebrune vippes de av takken før de avkjøles og smøres med mølsgraut.

– Skjebladkakene er en mellomting mellom pannekaker og sveler. Navnet kommer av at en bruker et skje-blad for å legge hver kake på takken, sier bonden.

Trebolle. Jon Fredrik Skauge liker å bake med farmors gamle redskaper. Skjebladkakene er best nystekte.   

Trebolle. Jon Fredrik Skauge liker å bake med farmors gamle redskaper. Skjebladkakene er best nystekte.   

Skjebladkakene skal være ganske tynne og er tradisjonelt brukt som kaffemat i Orkladalføret. Også skjebladkakene inneholder byggmel – det er melet som var vanlig og ble dyrket på gårdene i Norge før hvetemelet begynte å dominere.

Kjøkkenet til Skauge på Fannremsgården har et digert, solid trebord med benker rundt der det ofte sitter mange til kaffe: naboer og bygdefolk på besøk, eller kokker fra restauranten Credo i Trondheim som henter smør, rømme og saup fra gården.

Hyggestundene er viktige.

– Noe av det jeg har fra farmor, er det å holde på hele tiden, og kjenne gleden ved at noe blir gjort, sier bonden.

Gårdstun. I Fannremsgårdens stabbur henger spekepølser og skinker, som gjerne serveres til bondens matvafler.  

Gårdstun. I Fannremsgårdens stabbur henger spekepølser og skinker, som gjerne serveres til bondens matvafler.  

Farmors mølgraut

I grovkjøkkenet i kjelleren står en diger gryte med mølsgraut og koker. Grauten er en gammel norsk spesialitet som er vanlig i ulike varianter flere steder i Norge. I forskjellige bygder heter den gomme, søst, mølse, songraut eller dravle.

Prinsippet er å koke inn helmelk, tilsatt surmelk og sukker, i mange timer til den får smørbar konsistens og minner litt om prim eller brunost.

– Jeg koker alltid mølsgraut til jul, og selger fra gården. Det er flere yngre folk som kjøper nå. Det ser man jo på Bondens marked også, at de yngre vil ha tradisjonsmaten, sier Skauge.

Det er farmor Gunvor Skauges oppskrifter på vaffelkake, mølsgraut og skjebladkake som gjelder, nedtegnet med sirlig håndskrift i boken sønnesønnen har arvet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

-
+

Vaffelkak (vafler)

  • 1 dlsurmelk (gjerne saup)
  • 1.5 dlmelk
  • 1 dlbyggmel
  • 2 dlhvetemel
  • 1 tssukker
  • 2 ssvatn
  • 1 stkegg
  • 0.5 tsnatron
  • 1 stkknivsodd kanel
  • 1 stkknivsodd salt

Slik gjør du:

  • Pisk sammen egg og melk og rør inn de øvrige ingrediensene.
  • Røren bør gjerne stå litt og svelle.
  • Stekes i vanlig vaffeljern. Om jernet slipper dårlig, kan en ha litt smeltet smør i røren.
  • Dette er grove vafler, slik de ble brukt som matvafler i bygda.
  • Serveres gjerne med rømme og litt sukker eller syltetøy.
-
+

Skjebladkak

  • 3 dlskummet kulturmelk (gjerne saup)
  • 6 dlhelmelk
  • 3 dlbyggmel
  • 4 dlhvetemel
  • 2 sssukker
  • 1 tsnatron
  • 1 stk(1-2 stk) egg

Slik gjør du:

  • Bland sammen melk og egg, og pisk inn melet til en litt tynn røre.
  • Tilsett sukker og natron.
  • La gjerne røren stå og svelle.
  • Stekes på varm takke eller i teflonpanne.
  • Serveres gjerne smurt med mølsgraut (oppskrift under) og brettet over.
  • Andre pålegg er godt smør og sirup, eller smør og brunost, eller rømme og syltetøy.
-
+

Mølsgraut

  • 20 lmelk
  • 750 gsukker
  • 1.5 lsurmelk/saup (kjernemelk)
  • 3 stk(3-4 stk) kanelstenger
  • 1 stkevt. jevning av hvetemel og melk

Slik gjør du:

  • Kok opp melken og tilsett surmelk eller saup (kjernemelk) hvis du har. Fordi melken skiller seg må blandingen piskes til den koker opp. Mølsgrauten skal tradisjonelt ha fin ostemasse.
  • Tilsett sukker og kanelstenger og kok ostemassen inn i flere timer til mysen reduseres. Rør i grauten med jevne mellomrom.
  • Det varierer hvor mye man vil ha mølsgrauten innkokt. Den blir kraftigere på smak og tykkere dess lengre den kokes inn. Prøv deg frem etter smak – mange stopper nok før den tykner helt og jevner i stedet grauten med en blanding av melk og mel.
  • Grauten skal ha en smørbar konsistens. Holder seg i boks i kjøleskapet minst tre uker.
-
+

Ringblomstkake

  • 250 gsmør
  • 3 dlsukker
  • 1 stkappelsin
  • 4 stkegg
  • 5 dlhvetemel
  • 1.5 tsbakepulver
  • 3.5 ss(3-4 ss) kronblad av ringblomst (ferske eller tørkede)

Slik gjør du:

  • Smør og sukker røres hvitt.
  • Vask appelsinen og riv skallet. Saften presses.
  • Bland eggene i smørkremen sammen med appelsinsaft og det revne skallet.
  • Bland til slutt inn det tørre.
  • Helles i en to-liters form og stekes på 175 grader på nederste rille i 50 minutter.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk