Hun lager fremtidens «champagne»

Tekst
Den nye champagnen. Mardi Roberts er vinbonde i det som kan bli neste hjemland for musserende vin: England. Foto: Hampus Lundgren

Den nye champagnen. Mardi Roberts er vinbonde i det som kan bli neste hjemland for musserende vin: England. Foto: Hampus Lundgren

I Sør-England ligger vinmarkene som kan havne på toppen av boblehierarkiet hvis klimaendringene gjør det for varmt i Champagne. Et par produsenter er allerede på høyden.

Ridgeview er blant Storbritannias kvalitetsledere og satte seg langsiktige mål da chardonnay, pinot noir og pinot meunier ble plantet i Sussex i 1994. Det er en liten evighet siden i et land som nylig har innsett sitt potensial for seriøse festbobler.

– Frukttrær og grønnsaker røskes opp i stor skala, forteller australske Mardi Roberts.

Hun byttet selv ut en av klodens varmeste med en av de kjøligste regionene for kvalitetsvin da hun giftet seg med vinmaker Simon Roberts i 1999. Han er sønn av avdøde Mike Roberts – en av Englands vinpionérer.

Optimismen for musserende viner er stor i England. Fra Plumpton College i East Sussex utdannes ungdommen som skal bygge landets vinfremtid. De fleste nye druedyrkere begynner med å selge frukten videre til de eksisterende produsenter. Andre planter stort og snakker om en million årlige flasker.

– Å starte produksjon av musserende vin kan være en neglebitende tålmodighetsprøve i et kaldt klima som her i England. Først tre år etter at plantene settes i jorden, kan en høste druer. Deretter må vinen modnes i tre år, forklarer Roberts.

Den lange vekstsesongen gir intens fruktkonsentrasjon uten å gå på bekostning av vinens syre. 

 

Marginalt vinklima

Arealet dyrket med vindruer i England og Wales har doblet seg de siste seks årene til 18.000 hektar. Men vinmarkene gir fremdeles svært varierte avlinger fra år til år.

– I 2012 hadde vi store problemer med frost i vinmarkene. Når det skjer, må vi ut å tenne fakler mellom rankene for å holde temperaturen oppe. Det er svært tidkrevende. I 2014 hadde vi været med oss. Det ga oss en stor avling med god kvalitet, spesielt de røde druene strålte. Vi begynte innhøstingen allerede i september, forklarer Roberts.

Ridgeview er blant de få som så langt har klart kunststykket med å skape god kontinuitet i et marginalt klima.

– Våre egne vinmarker har nå 20 år gamle planter, men vi kjøper også druer fra en rekke dyrkere. Investeringene er nå utvidelse av kjelleren fremfor i nye vinmarker. Planen er å øke produksjonen fra 250 tusen flasker årlig til det dobbelte, forteller Roberts. 

 

Én prosent

Ridgeview lager tilsammen seks musserende viner og eksporterer til et raskt økende antall land. Selv om England er et av verdens største marked for musserende vin, er kun én prosent av forbruket produsert i hjemlandet. Ridgeview lager også musserende vin for butikkjeden Waitrose og nå også for den britiske kongefamilien.

– Det er plantet en vinmark på Windsor Castle utenfor London, og det er vi som lager vinen, sier Roberts.

Klimaendringene er avgjørende for hvorvidt satsingen på tradisjonelt laget musserende vin i England vil bli en suksess. Endringene har så langt ikke ført til særlig varmere somre, men man ser først og fremst at nettene er blitt varmere. Fotosyntesen starter tidligere på dagen, og det oppnås en høyere alkohol i druene. Slår klimaforskeres fremtidsutsikter til, kan fremtidens beste musserende viner komme fra England. Noen av dem gjør det allerede.

Ridgeview har nå tre av sine seks musserende viner tilgjengelig i Norge.

Les D2-artikkel om hvordan klimaendringene forandrer Europas vinkart

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner