Arkitektur på lerretet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyunn Rishøi Hedemann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

I år arrangeres Arkitekturfilm Oslo for tredje gang, under under banneret «det 20. århundrets estetikk». – Dette er bare begynnelsen, sier arrangøren.

– Dette er bare begynnelsen. Vi etablerer noe sakte og forsiktig, med veldig små ressurser, sier Henrik der Minassian fra Galleri ROM i Oslo.

9.–11. februar arrangerer galleriet for tredje gang filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo i samarbeid med Kunstnernes Hus Kino og Cinemateket – nå med støtte fra Norsk Filminstitutt. Der Minassian forteller at festivalen de to siste årene har hatt omtrent 1000 besøkende.

­– Festivalen blir mer og mer etablert, og etter hvert skal vi se hvor store vi kan bli: øke programmet, utvide med forelesninger og arrangementer, eventuelt også en konkurranse.

Totalitær estetikk

Tema for årets program – som består av tolv filmer, to av dem for barn – er det 20. århundrets estetikk. Åpningsfilmen er «Manifesto» av regissør Julian Rosefeldt, der Cate Blanchett spiller 13 ulike personer.

– «Manifesto» er en veldig spesiell film: en gjennomgang av kunstneriske og politiske manifester, fra midten av 1800-tallet til Dogme 95 av Lars von Trier og gjengen, sier der Minassian.

Årets filmer tematiserer det 20. århundrets syn på estetikk, troen på at alles mening var like gyldig, og de totalitære bevegelsenes motreaksjoner – estetikken som maktens våpen. Der Minassian trekker frem den svenske filmen «Undergangens arkitektur», «et mesterverk om nazistenes arkitektur», «Built to Last», «en helt fersk, tsjekkisk film om arkitektur i Sovjetunionen og Øst-Europa» og «The Destruction of Memory», «en veldig god film om da islamister ødela kulturminner i Syria og Irak».

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Starchitects

I tillegg vises blant annet regissør Wim Wenders’ prosjekt «Cathedrals of Culture» fra 2014, der ulike regissører er bedt om å portrettere ulike bygg. Ifølge vår anmelder ga Margreth Olins portrett av Operahuset bygningen «kvaliteter man ikke alltid kan se med det blotte øye».

– Og så viser vi et par filmer om kjente samtidige arkitekter – Bjarke Ingels, Rem Koolhaas – og viser slik hvordan enkeltpersoner kan dominere, påvirke og ha estetisk makt, sier der Minassian.

* (Vilkår)