Fakta: «Rear Window – Vinduet mot bakgården»
Kunstbok.
Skrevet og tegnet av forfatter og illustratør Cecilie Maurud Barstad.
Andre bidragsytere: Nina Ansten, Benedicte Meyer Kroneberg, Lene Renneflott, Sondre Sommerfelt.
Forlag: Ansten Press.
– Jeg har ikke sittet med kikkert, selvfølgelig, men hvis folk har gardinene helt åpne, er det jo på en måte en invitasjon, sier illustratør og forfatter Cecilie Maurud Barstad (43), fra Stokke i Vestfold.
Barstad bor og jobber i London, og i fjor vår, da alle jobbreiser brått ble avlyst og prosjekter satt på vent, satte hun seg ned og tegnet det som skjedde utenfor vinduet hennes ved gamle Arsenal Stadium (Highbury) i London.
– Når jeg satt der og tenkte på om vi kom til overleve det her, til å få en jobb igjen, så tegnet jeg. Det ble på en måte en egenterapi, sier hun.
Først begynte Barstad å legge ut illustrasjonene på sosiale medier sammen med korte tekster. Hva er det som skjer hjemme hos dem som alltid har tv-en på, men ikke ser på den? Og hva med hun som sitter på balkongen med ryggen mot veggen og snakker til en Ipad – har hun slått på kameraet? Og hvorfor ligger «yogamannen» bare stille på matten på balkongen i flere timer av gangen?
– Det er mest sånne trivielle ting, folk som trener, ser på tv eller lager middag, sier Barstad.
– Eller når de bare sitter stille veldig lenge, så tenker man hva gjør de egentlig?
Livgivende. Cecilie Maurud Barstad jobber som illustratør og forfatter og sier at hun alltid har følt at historiene bare kommer til henne. – Jeg kan se for meg hele liv, hvor de har vært og hva de tenker.
Tid til å fantasere
Illustrasjonene og tekstene ble til boken «Rear Window – Vinduet mot bakgården».
– Det begynte også å bli ganske varmt og fint vær, så noen satt på balkongene sine i mange timer og jobbet på datamaskiner, noen trente, noen ryddet. Jeg så jo meg selv i dem, sier Barstad.
Etter hvert begynte hun og naboene også å vinke til hverandre og snakke sammen, fra balkong til balkong.
– Vi har barn, og de jo snakker hele tiden. Jeg er ganske sosial selv, men barn roper bare hei når de ser noen, sier hun.
Alt har ikke bare vært fint. – Mange har hatt det vanskelig og mistet jobben for eksempel, så det er også med, men det er jo ikke en nyhetsbok, sier Barstad.
Tid til å lure. Sitter egentlig den mørkhårede mannen og bekymrer seg over koronaens effekt på samfunnet og økonomien mens han lærer datteren å sykle? Og hvorfor ligger «Yogamannen» bare stille på matten på balkongen i flere timer av gangen?
Et utgangspunkt
I tillegg til Cecilie Maurud Barstads tegninger og tekster, har blant andre forfatter Benedicte Meyer Kroneberg bidratt med et essay om bildene og koronaåret. Boken, som ble utgitt helt mot slutten av fjoråret, ble trykket i 700 eksemplarer.
– Jeg liker at det er typiske korte historier, hvor det er plass til leseren for å finne ut resten og om de er triste eller glade. Jeg har ikke bestemt alt, jeg har bare gitt et starting point, sier Barstad.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.