Svensk forfatter har oversatt over 300 samiske ord for snø og is. Nå er boken oversatt til norsk.

Tidlig på 2000-tallet tilbragte den svenske forfatteren Yngve Ryd (1952–2012) fem snøfylte vintre i Jokkmokk i Nord-Sverige, sør for Kiruna og nord for Luleå. Mye av tiden tilbrakte han med reingjeteren Johan Rassa (1921–2014), for å kartlegge samenes rike ordforråd.

Dette arbeidet resulterte i boken «Snø: Reingjeteren Johan Rassa forteller», et slags oppslagsverk med over 300 lulesamiske ord for snø og is, med både oversettelser og ordforklaringer.

Her beskrives tjårgadit, lyden av fottrinn mot tørr snø. Hvis det kommer vahtsa, altså litt nysnø, på for eksempel gårdsplassen, knirker det mye. Tjårgadit brukes ikke bare om løs snø som knirker, men også om «fottrinn mot hard snø, for eksempel om noen går utenfor lavvoen og det høres inn gjennom teltduken».

Videre følger forklaringer av diverse andre knakelyder. Når ski eller skistaver gnisser mot snøen, kalles det gitjerdit.

Om 100 år vil de som leser boken kanskje bli like overrasket over bildene av Johan Rassa på ski i vinterlandskapet som de blir av selve ordene

Lillian Ryd

Snøen som falt i fjor

Yngve Ryd døde flere år før boken «Bål: Samisk ildkunst» ble hans første i norsk oversettelse i 2018, så broren Arvid og søsteren Lilian har vært det norske forlagets kontakter.

«Det er nesten ikke mulig å tenke seg at nordmenn som ferdes utendørs, ikke går til anskaffelse av denne boken», oppsummerte DNs anmelder om «Bål».

– Man sier jo ofte at man finner svar på alt på internett, men det er jo ikke sant i det hele tatt. Der finner du bare en brøkdel av kunnskapen som sitter i hodet på gamle folk. Vi trenger erfaringene til de eldre, og om vi ikke tar vare på gammel visdom og kunnskap, kommer vi bare til å gjøre de samme feilene om og om igjen, sier Lillian Ryd (73).

Hun var den første som leste manuset til «Snø», som ble utgitt i Sverige i 2001. Hun har, som den avdøde forfatteren skriver i forordet, «brukt rødpennen meget flittig».

– Hva kan boken lære oss?

– Da Yngve skrev boken var formålet å bevare det unike samiske ordforrådet. Etter hvert som global oppvarming er blitt mer truende, innså vi at boken ikke bare bevarer et vokabular, men også dyptgående kunnskap om naturfenomener som kanskje kommer til å forsvinne snart.

– Om 100 år vil de som leser boken kanskje bli like overrasket over bildene av Johan Rassa på ski i vinterlandskapet som de blir av selve ordene, sier Lillian Ryd.

Mangefasettert

Årsakene til den rike terminologien er mange, ifølge forfatteren selv: «Snøen eldes og forandres, det påvirker konsistens, bæreevne, glid og skiføre. Smelting og frysing om våren gir opphav til skare. Belegg, snø og is som fryser fast på bakken og på trærne påvirker reinbeitet. Sporsnø gjør at det er lett å samle og holde rede på reinen, og spor er også̊ svært viktige ved jakt.»

Som Ryd skriver videre: «Eldre samer holder ennå fast på morgenvanen med å undersøke hva slags snø som har kommet i løpet av natten og diskutere og resonnere.»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.