Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Variasjon. Over 1100 eksemplarer fra Fakkel- og Lanterne-serien kan ses på Grafills utstilling. Det er stor variasjon i bøkenes visuelle utrykk.

Variasjon. Over 1100 eksemplarer fra Fakkel- og Lanterne-serien kan ses på Grafills utstilling. Det er stor variasjon i bøkenes visuelle utrykk.

Ny utstilling løfter frem norsk billigbokdesign

Tekst

Vil du få varsel hver gang Julia Afshary-Kaasa publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Fakkel- og Lanterne-serien hentes frem fra glemselen.

Da pocketboken kom til Norge på 1950-tallet, åpnet en verden av muligheter seg for norske lesere, så vel som illustratører og designere. Nå feires norsk pocketbokhistorie på Grafills hus i Oslo, med utstillingen «Fakler og Lanterner – billigbokens ansikt», som står til 2. oktober.

Gyldendal forlag startet Fakkel-serien i 1961 og fulgte opp med Lanterne-serien i 1962. En rekke illustratører, designere og kunstnere jobbet med seriene, som gjennomgående består av kvalitetslitteratur, av forfattere som Franz Kafka, George Orwell og Simone de Beauvoir.

Det er de grafiske designerne Saralinn Hembre Singstad og Thomas Karlsen som står bak utstillingen, hvor man kan se samlingen på over 1100 bøker, utgitt mellom 1961 og 1987.

Utstillere. De grafiske designerne Thomas Karlsen og Saralinn Hembre Singstad står bak utstillingen og har funnet nye designfavoritter i arbeidsprosessen.

Utstillere. De grafiske designerne Thomas Karlsen og Saralinn Hembre Singstad står bak utstillingen og har funnet nye designfavoritter i arbeidsprosessen.

Ekstrem variasjon

– Vi tror dette er en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk designhistorie, sier Saralinn Singstad.

– Ofte neglisjerer vi vår egen historie og vender blikket utover. Fakkel- og Lanterne-serien krevde en haug med visuelle utøvere. Noen av dem var kjente navn for oss, de fleste ikke.

Hun forteller at bokomslagene er et resultat av tiden de ble laget i, både trend- og teknologimessig.

– Alle deler det samme formatet, noen deler typografien, men ellers er det ekstremt stor variasjon. Man finner alt fra standardisering og modernisme til detaljrike illustrasjoner, broderi, tresnitt, fotografi og alt derimellom.

Legendarisk. Gyldendal startet Fakkel-serien i 1961 og fulgte opp med Lanterne-serien i 1962. En rekke illustratører, designere og kunstnere jobbet med bøkene.

Legendarisk. Gyldendal startet Fakkel-serien i 1961 og fulgte opp med Lanterne-serien i 1962. En rekke illustratører, designere og kunstnere jobbet med bøkene.

Fakta: «Fakler og Lanterner – billigbokens ansikt»

Utstilling på Grafills hus i Oslo, står til 2. oktober.

Inneholder den nesten komplette samlingen av Gyldendals Lanterne- og Fakkel-serier.

Seriene er pocketbøker på Gyldendal forlag, utgitt mellom 1961 og 1987.

Mange illustratører, designere og kunstnere jobbet med seriene.

Utstillingen viser frem «en del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie».

Kilde: grafill.no

Nye oppdagelser

I arbeidet med utstillingen har Singstad og Karlsen oppdaget nye favoritter, som designer Kari Nordby, et tidligere ukjent navn for dem.

– De få årene hun jobbet i Gyldendal på 60-tallet, var hun nyskapende og svært produktiv, sier Thomas Karlsen.

Forfatter Tor Eystein Øverås har skrevet en bok om Fakkel- og Lanterne-seriene, «Fakkelen er tent!», som lanseres samtidig med utstillingen på Grafill. Øverås skriver blant annet at «billigboka representerte høy litterær kvalitet i nyskapende design til en svært lav pris».

– Med billigboken ble designet en integrert del av boken. I tillegg så man et rolleskifte: Ansvaret for omslaget ble flyttet fra trykkeriene til designere og illustratører, sier Karlsen og fortsetter:

– Billigboken var en sentral grunn til at grafisk design som yrke i Norge ble født.

Thomas Karlsen og Saralinn Hembre Singstad er begge tilknyttet DN som AD-er.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.