Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Armer og ben. Sophie de Oliveira Barata lager kunstneriske proteser som personer med alle lemmer i behold spøker med at de ønsker seg.

Armer og ben. Sophie de Oliveira Barata lager kunstneriske proteser som personer med alle lemmer i behold spøker med at de ønsker seg.

– Å bruke et alternativt lem blir nesten som å kle seg ut

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Sophie de Oliveira Barata (34) lager proteser – eller kunstverk, alt ettersom.

– Det var en dame som bestilte en protetisk rumpe til 60-årsdagen sin. Hun syntes det virket så risikofylt med kirurgi, så hun ville heller ha et ekstra sett med rumpeballer hun bare kunne dra frem når hun skulle flotte seg, sier Sophie de Oliveira Barata (34) på telefon fra studioet sitt i Nord-London.

I fem år har den britiske protesemakeren laget unike arm- og benforlengelser til amputerte mennesker. Alternative lemmer, kaller hun de spesialdesignede kroppsdelene i silikon, som tøyer fantasiens grenser og setter traurige proteser i skyggen.

Baratas filosofi går ut på å fremheve at kundens kropp ikke teller fire lemmer – i stedet for å skjule det. Den britiske svømmeren Jo-Jo Cranfield har for eksempel bestilt en håndprotese der en tykk, grønn pytonslange kveiler seg rundt hånden.

Fakta: The Alternative Limb Project

Grunnlagt av Sophie de Oliveira Barata i 2011.

Lager både realistiske og kunstverk-lignende proteser.

Prisen på en protese starter på rundt 34.000 kroner.

thealternativelimbproject.com

– Jeg opererer i den ekstreme enden av skalaen, sier Barata.

– Jeg tenker at alt er mulig.

Jeg opererer i den ekstreme enden av skalaen

Sophie de Oliveira Barata – protesemaker

Helt pyton. Slangeprotesen blir båret av den britiske svømmeren Jo-Jo Cranfield, som har uttalt at den utradisjonelle armen får henne til å føle seg «annerledes og sexy». 

Helt pyton. Slangeprotesen blir båret av den britiske svømmeren Jo-Jo Cranfield, som har uttalt at den utradisjonelle armen får henne til å føle seg «annerledes og sexy». 

Hjelpe mennesker

Etter å ha studert spesialeffekter ved London School of Fashion, ble Barata fascinert av protesemakeryrket – fordi det innebar at hun kunne hjelpe mennesker. I åtte år jobbet hun som en «vanlig» protesemaker, manet frem blodårer, hårsekker, furer i fingre og negler på hver eneste fot eller arm som skulle settes inn der noe manglet.

– Da jeg jobbet som protesemaker, ble vi tilsendt avstøpninger, bilder og fargekart for å lage naturtro kopier av kundenes ben, sier hun.

– Så har du laget en protese, og kunden sier kanskje: «Å! Det var realistisk.» Men så får du aldri se noen bruke den. Jeg syntes ikke det innebar nok kontakt med menneskene.

Arme råd. – Alle protesene er forskjellige, spesialdesignet til personen som skal ha dem. Jeg liker ikke å gjenta meg selv, sier protesemaker Sophie de Oliveira Barata.  

Arme råd. – Alle protesene er forskjellige, spesialdesignet til personen som skal ha dem. Jeg liker ikke å gjenta meg selv, sier protesemaker Sophie de Oliveira Barata.  

Krysning

Mange av kundene som brukte protesene, kom til Barata og fortalte at de ikke kunne identifisere seg med gjenstanden som nå var en forlengelse av dem selv. På fritiden lagde hun kostymer i de samme materialene, og etter hvert begynte protesemakeren å lure på om hun hadde snublet over et felt med crossover-potensial. Hun spurte seg selv: Når er det noe slutter å være medisinsk og begynner å reflektere personen som bærer det?

Vendepunktet ble lille Pollyanna Hope. Da hun var to år gammel, ble hun overkjørt av en buss og måtte amputere det ene benet. Fire år gammel var hun en av Baratas faste kunder. Hvert år måtte Barata lage et nytt ben som passet Hopes nyanskaffede centimeter, og hvert år tok Hopes preferanser en mer fantasifull vending. En dag ga hun Barata en skisse av en protese full av skuffer hvor Hope kunne oppbevare fargestifter og viskelær. Den skulle kles med bilder av animasjonsfiguren Peppa gris.

– Pollyanna Hope er det perfekte eksempelet på en som vil hylle lemmet sitt, sier Barata.

Blikkfang. – Hvis du vil ha noe å stirre på, skal jeg gi deg noe å stirre på. Slik oppsummerer Sophie de ­Oliveira ideen bak de alter­native protesene.  

Blikkfang. – Hvis du vil ha noe å stirre på, skal jeg gi deg noe å stirre på. Slik oppsummerer Sophie de ­Oliveira ideen bak de alter­native protesene.  

Virkelighet møter fantasi

Møtet med Pollyanna Hope ble starten på The Alternative Limb Project, der Barata skaper proteser som stikker seg ut, som ligner kunstverk.

– Jeg har alltid vært interessert i å blande virkelighet og fantasi, sier Barata.

Viktoria Modestas proteser er gode eksempler på nettopp det. Den engelske popartisten amputerte det ene benet da hun var 20, og bestemte seg med en gang for at det skulle bli hennes varemerke: Under åpningsseremonien i Paralympics i 2012 opptrådte hun med en Barata-signert protese dekorert med Swarovski-krystaller. Hun har også et oppladbart ben som lyser når det er fulladet. En sylskarp, blankpolert sylinderprotese er likevel det mest oppsiktsvekkende resultatet av Modesta og Baratas samarbeid.

– Viktoria Modesta hadde en klar visjon for hva hun ville ha, og pålebenet kom til henne i en drøm, sier Barata.

Langt fra beskjeden. Popartisten Viktoria Modesta kaster glans over The Alternative Limb Project ved å bruke proteser som motetilbehør.

Langt fra beskjeden. Popartisten Viktoria Modesta kaster glans over The Alternative Limb Project ved å bruke proteser som motetilbehør.

Hun har dessuten utviklet en futuristisk arm for spillfirmaet Konami, i samarbeid med elleve ingeniører og kunstnere: en massiv robot-arm med usb-ladestasjoner, mood-belysning, laser, drone og stoppeklokke – som kostet bortimot 790.000 kroner.

I løpet av karrieren har hun formgitt nesten 1000 armer og ben. Protesene, som formes i silikon over et protese-skjelett, koster mellom 34.000 og 80.000 kroner.

– Jeg tror folk vil ha noe som ser glamorøst ut. Noen ser på det å få en protese som en mulighet til å gjenoppfinne seg selv. Å bruke et alternativt lem blir nesten som å kle seg ut.

Å bruke et alternativt lem blir nesten som å kle seg ut

Sophie de Oliveira Barata – protesemaker

Skuffer

Barata lager omtrent 15 realistiske og seks alternative lemmer hvert år, og må hver måned takke nei til interesserte kunder.

– Det var en som ville ha en arm med fiskestang og små skuffer til å ha beite i. Det var en veldig kul idé, og jeg ville lage den, men ble aldri noe av.

Det er nemlig ikke bare den unge Pollyanna Hope som har etterspurt skuffer i protesene. Mange av dem er utstyrt med små oppbevaringsrom.

Hendig. Ideen om skuffer i protesene fikk Barata av en liten jente som manglet et ben og trengte et sted å oppbevare viskelær.  

Hendig. Ideen om skuffer i protesene fikk Barata av en liten jente som manglet et ben og trengte et sted å oppbevare viskelær.  

– Det er det perfekte stedet å gjemme noe. Det gjør at kundene mine kan samhandle med protesen sin på en annen måte, sier Barata.

– Det har også et psykologisk perspektiv. Mange av kundene mine sier at folk rundt dem synes det er pinlig, at protesen skaper en elefant i rommet, at folk ikke helt vet hva de skal si. Disse skuffene skaper oppmerksomhet rundt protesene på en positiv måte: «Å, wow, hva har du i skuffen din?» spør kanskje folk. Det skaper en positiv dialog og interesse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også: