– Norge er et lite land, hvor designere, håndverkere og produsenter må stå sammen – ikke holde på hver for seg.
Det sier Grete Sivertsen (49), prosjektleder for Norwegian Presence, som stiller ut det beste av samtidig norsk design, kunsthåndverk og produksjon under møbelmessen i Milano neste uke.
Det er fjerde året på rad at ny norsk design stilles ut i Milano.
Fakta: Norwegian Presence
Vises under møbelmessen i Milano 17.–22. april.
Utstillingen er et samarbeid mellom DOGA, Klubben og Norwegian Crafts, med støtte fra Utenriksdepartementet, Innovasjon Norge, Norsk Industri, Oslo Design Fair og Kebony.
Utstillingsdesign: Klubben, Silje Nesdal, Sverre Uhnger og Bjørn Van den Berg. Styling: Kirsten Visdal. Grafisk design: Bielke&Yang.
I år er også produsentene Elementa, Flokk, Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, Northern, Objekt og Vestre blitt invitert til å delta. Samtidig flytter utstillingen til området Zona Tortona, for å bli enda mer synlig.
– Målgruppen er stor, fra gallerister til produsenter og innkjøpere, sier Sivertsen.
– Vi vil skape en sosial møteplass og vise hvordan vi jobber sammen i praksis.
Den norske utstillingen i Milano har fått mye positiv omtale de seneste årene, og magasinet Wallpaper har allerede årets utgave på sin liste over 15 ting man må få med seg under møbelmessen.
I år hadde over 100 designere og kunsthåndverkere lyst til å være med, og en jury plukket ut de bidragene de mener representerer Norge best, ut fra kriterier som material, prosess, produksjonskvalitet og bærekraft.
– Vi har valgt å ha med ganske erfarne designere, da vi ønsker at så mange som mulig skal få kontakt med produsenter og få satt tingene sine i produksjon, sier Sivertsen.
– Utstillingen, akkurat som norsk designindustri, handler om fellesskap – om å dele og løfte hverandre opp for å få ting til å skje.
Stian Korntved Ruud
Material Acoustics – skulpturelle objekter
Ved hjelp av tre, metall og elektroniske komponenter har Stian Korntved Ruud (28) laget to klokker og en dørklokke, som utforsker den hverdagslige seremonien, hvor noen utenfor gir noen innenfor en opplevelse av lyd. Alle objektene er utdrag fra et større prosjekt som vil presenteres på Galleri Format i 2019.
– Prosjektet består av research, sanking av lyd og materialer, og utvikling av skulpturer og funksjonelle hverdagsobjekter. Det omhandler objekters/materialers lydgivende egenskaper, hvordan hver og en av disse lydene til sammen skaper det lydlandskapet vi vandrer rundt i daglig – og hvordan det påvirker oss.
Sigve Knutson
Log Furniture Shelf Tower og Wood Clay Chair No. 3 – hylle og stol
Sigve Knutson (27) fikk mye oppmerksomhet for sin utstilling Drawn Objects under fjorårets møbelmesse i Milano. Nå stiller han ut to objekter, en hylle og en stol.
– De er begge skulpturelle gjenstander ment for bruk, men balanserer mellom skulptur og design. De bygger videre på mitt arbeid så langt, men viser også en ny retning, nemlig at jeg har begynt å arbeide med tre, sier Knutson, og forteller at den største utfordringen ble å finne ut av hvordan han kunne forme treverket slik han ville.
– Løsningen fant jeg i en rekke verktøy som man bruker med vinkelsliper og som nesten graver ut tremassene, sier han.
– De to gjenstandene har også en fin link til hverandre siden stolen er laget av restene, støvet og treflisene fra hyllen, som er formet ut av en stor trestamme. De er altså laget av samme materialet, men på to veldig ulike måter.
Noidoi
Kapp – lysestaker
– Lysestakene er inspirert av de gamle industrielle maskinene som ble brukt til fremstillingen av kondensert melk, sier Kathrine Lønstad (32).
Sammen med Cosmin Cioroiu utgjør hun designduoen Noidoi, som har studio i den gamle melkefabrikken på Kapp, Østre Toten. I den gamle smien har de også keramikkverksted med brenneovn hvor de kan formgi, teste og ferdigstille nye prototyper.
Lønstad forteller at det mest utfordrende var den store lysestaken der til sammen fire deler skulle settes sammen til en form.
– Vi har brukt mye tid på å finne de helt riktige fargene, da disse påvirkes av blant annet brenningstemperaturen. Vi er også fornøyd med materialfølelsen vi har oppnådd i produktet – og at vi klarte å gjennomføre prosjektet fra skissefase til ferdig prototyp, med egne hender, i vårt eget verksted.
Lars Tornøe
Scoop – skåler
– En klassisk skål er gjerne laget som et tynt skall, der utsiden har nesten lik form som innsiden. Her har jeg sett på alternative måter å lage skåler, der utsiden og innsiden får være ulike, sier Lars Tornøe (38) om Scoop.
Skålene har han formgitt ved hjelp av et enkelt prinsipp – et rettskåret emne av heltre med groper som er laget med et stort, sirkelformet kutteverktøy, omtrent som når man graver ut kuleis med iskremskje – derav navnet Scoop. Den største skålen har fått to groper, og ved å la gropene krysse hverandre og den rettskårne utsiden oppstår interessante detaljer. Skålene er ment for oppbevaring og dekor, og kan også lages i andre materialer.
– Det vanskeligste har vært å kalibrere uttrykket, sier Tornøe.
– De første versjonene hadde ganske rund form på utsiden, noe som gjorde dem litt rotete. Nå er de rektangulære på utsiden, slik at gropene spiller hovedrollen. Jeg synes de er blitt både funksjonelle og skulpturelle.
Marianne Andersen & Victoria Günzler
Dune – keramikkfat
– Dette er vårt første samarbeidsprosjekt, og noe av utfordringen lå i å finne en felles metode og form for samarbeidet og prosessen, sier keramikeren Victoria Günzler (31).
Sammen med industridesigner Marianne Andersen står hun bak Dune – et kurvet og opphøyet fat i keramikk, som er laget for å oppbevare eller servere frukt og annen mat. Fatet, tilgjengelig i to størrelser, er utført i matt og kornet uglasert steingods.
– Den organiske, men strukturerte formen, har både et industrielt og håndbearbeidet uttrykk, sier Günzler.
Stine Aas
Frame Chair – stol
– Målet var å designe en stablebar stol, sier Stine Aas (29).
– Navnet Frame kommer av det stramme understellet som på en måte rammer inn det mykere skallet i 3D-finér.
Ryggens topp er formet som en halvsirkel og når flere stoler blir plassert på rekke, danner de et mønster som kan minne om søyleganger. Å finne noen som kunne laminere skallet som utgjør sete og rygg i 3D-finér, skulle vise seg å bli vanskelig.
– Jeg lette i mange uker etter noen som hadde utstyr og kompetanse og undersøkte om jeg kunne kjøpe ferdige skall fra en fabrikk i Tyskland, men ingen var like nok min design.
Til slutt fant hun løsningen her hjemme: Risør Trebåtbyggeri hadde hjulpet designeren Jonas Stokke med et lignende skall til fjorårets utstilling, og etter å ha kontaktet dem var de i gang.
– Jeg liker at stolens utseende ikke automatisk blir forbundet med en stablebar stol, sier hun.
– Og baksiden er blitt vakker. Det er jo den man ser mest.
Martin Solem
Kofi Table – bord
– Det er et sofabord med en firkantet eller rund bordplate i ornamentert glass, som ligger på en treramme i oljebehandlet douglasgran.
Slik beskriver Martin Solem (32) sin nye prototyp, med inspirasjon fra arkitekturens konstruksjoner.
– Å skaffe et eksemplar av den ønskede glassplaten var veldig vanskelig, sier han og beskriver jakten som «en mislykket mailsafari gjennom Europa».
– De store glassleverandørene leverer kun større mengder. Til slutt endte jeg opp hos en lokal glassmester på Østerbro i København, ti minutter fra der jeg bor.
Bordet er kalt opp etter bamsen til hans 17 måneder gamle datter – Kofi Annan. Mest fornøyd er han med effekten som oppstår mellom bordplaten og trerammen under, når man beveger seg rundt bordet.
– Det er alltid spennende å se hvordan en tanke ender opp med å fungere.
Pearla Pigao
Sample & Hold – tekstil lydinstallasjon
Et tekstil som lager lyder når det er bevegelser i nærheten, er Pearla Pigaos (34) bidrag til årets utstilling. Ved å veve med kobber og ståltråd som innslag i veven, har hun omgjort den vevde flaten til et musikalsk instrument.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på her– Det har vært noen utfordringer i utviklingen av dette arbeidet, fra vevetekniske detaljer til lydteknikk og sammensetningen av lydverk og vev til en helhet, sier Pigao om sin installasjon som består av to tekstiler på 1,5 x 2,5 meter og er blitt til i samarbeid med elektronikkutvikler Henrik Waarum.
– Lyden endres av tilskuernes nærhet til tekstilet, og jo flere mennesker som beveger seg nær flaten, dess høyere tone vil de skape sammen. Slik blir betrakteren samtidig lytter og komponist.
* (Vilkår)