<p>Svimerket. Lindalstorpet var et av de første stedene de skogfinske innvandrerne brant ned skog for å så rug. Noen hundreår senere <i>reënactet</i> Terje Abusdal svedjebruket med en røykbombe (og crème brûlée-brenner, etter at bildet er tatt).</p>

Svimerket. Lindalstorpet var et av de første stedene de skogfinske innvandrerne brant ned skog for å så rug. Noen hundreår senere reënactet Terje Abusdal svedjebruket med en røykbombe (og crème brûlée-brenner, etter at bildet er tatt).

Finsk jordbrukstradisjon har gjort norsk fotokunstner til internasjonal yndling

Tekst

Vil du få varsel hver gang Simen V. Gonsholt publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

– Folk har respondert på det på en måte som jeg ikke klarte å forutse, sier Terje Abusdal.

Terje Abusdal (39) kom hjem fra sitt nyeste feltarbeid i går natt. I 38 dager kjørte han moped, fra Norge til Hellas. 4604 kilometer, helt alene.

Turen er en fortsettelse av en senhøstes dannelsesreise hans morfar foretok. Et veldig fritt prosjekt, sier han, med et ganske løst narrativ. En form for slektsforskning, men også et forsøk på å si noe om vår tid.

Fakta: «Slash & Burn»

Fotobok av Terje Abusdal

Tekst av Aaron Schuman.

Utgitt av Kehrer Verlag.

terjeabusdal.com

Han vil ikke gi seg selv noen absolutt deadline, men regner med å bruke tre år til. Tanken på det ser ikke ut til å plage ham.

Den brente jords taktikk

Sånn er det kanskje å være «visuell historieforteller i skjæringspunktet mellom fakta og fiksjon», som Terje Abusdal kaller seg: Historiene tar tid, og kan være vanskelige å forklare for omgivelsene og ham selv, men så går det gjerne bra til slutt.

Ta hans nye fotobok «Slash & Burn», som begynte som et «ganske tradisjonelt» dokumentarprosjekt. Han ville fotografere etterlevningene av skogfinnene, det seminomadiske folket som kom til grensetraktene sørøst i Norge og Sverige på 1600-tallet, og ga området navnet Finnskogen og et slør av mystikk.

<p>Mannen med ljåen. Øyvind Røsdærn, pensjonert sjømann, fotografert på Finnemarka i 2017. Han kaller seg «Mattis», etter en historisk skogfinne som bodde nær barndomshjemmet hans.</p>

Mannen med ljåen. Øyvind Røsdærn, pensjonert sjømann, fotografert på Finnemarka i 2017. Han kaller seg «Mattis», etter en historisk skogfinne som bodde nær barndomshjemmet hans.

Se bildene til Terje Abusdal i denne reportasjen: Skogsbad: Den japanske terapien har nådd Norden

Terje Abusdal var særlig fascinert av skogfinnenes sjamanistiske naturforståelse, tanken om at naturen er besjelet, og av deres praksis med svedjebruk: å hogge ned barskog, brenne den og så rug i asken. Men svedjebruket opphørte for mange hundreår siden, og det er ikke så mange selv-identifiserende skogfinner igjen, heller.

Det finnes for all del nok av mystikk i dagens Finnskogen – fra det uutgrunnelige språkfenomenet itakisme til hvordan stedsnavn som Ronkeberget og Pekkaspruten har oppstått – men akkurat sjamanismen står ikke lenger like sterkt.

– Det er litt vanskelig å fotografere akkurat det der. Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte utvide uttrykket, sier han.

Røyk og ild

Lindalstorpet i Åsnes Finnskog er et av de første brukene som ble svidd ned og ryddet av skogfinner. Der laget han en røykbombe, for å illustrere ryddingen, printet ut bildet og brente det. Han brukte en crème brûlée-brenner, «så jeg var ikke helt tro mot svedjebruksprinsippet», medgir han, «men det er ild, da».

Bildene har vunnet både Leica Oscar Barnack-prisen og jurykåringen under fjorårets Magnum Photography Awards – en jury ledet av hans store forbilde Alec Soth – og er nå også blitt bok, utgitt av det tyske fotokunstforlaget Kehrer, i samarbeid med Fotogalleriet i Oslo og deres Nordic Dummy Award.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

– Jeg tenkte at det var et litt smalt prosjekt. Men folk har respondert på det på en måte som jeg ikke klarte å forutse, sier Terje Abusdal.

Man kan absolutt se for seg at det føltes smalt, å renne ned dører Finnskogen rundt og introdusere seg som en visuell historieforteller i skjæringspunktet mellom fakta og fiksjon.

– Men det tror jeg bare de syntes var gøy, sier han.

– Det er veldig grisgrendt, ikke sant. Får ikke mye besøk.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk