Fakta: Peter Lindbergh
Tysk motefotograf
Født i 1944 i Leszno i Polen. Døde i 2019 i Paris.
Utdannet ved Akademie der Künste i Berlin.
Utstillingen «Peter Lindbergh: Untold stories» vises på Kunstpalast i Düsseldorf frem til 1. juni.
– Peter var ikke så veldig opptatt av grensene som konvensjonelt trekkes opp mellom fotografi, kunst og mote. Det som var viktigst for ham, var å ta gode bilder. Nettopp derfor tror jeg hans fotografier skiller seg ut i såpass stor grad – de gjør seg like godt på en museumsvegg som på en side i et motemagasin.
Felicity Korn, kurator ved Kunstpalast Düsseldorf, snakker om motefotografen Peter Lindbergh, som døde i september i fjor, 74 år gammel. I sitt siste leveår jobbet han med å fullføre utstillingen «Peter Lindbergh: Untold stories», som nå stilles ut ved kunstmuseet i Düsseldorf.
– Da Felix Krämer ble utnevnt som ny direktør ved museet, tok han kontakt med Lindberg og spurte ham om han kunne tenke seg å stille ut hos oss. Peter sa umiddelbart ja, og involvert seg hodestups i prosjektet. Det ble tidlig klart at det ikke ville bli en retrospektiv utstilling i tradisjonell forstand, men en utstilling som ville vise frem det han anså som sine beste arbeider.
Naturlig skjønnhet
Da den kunstutdannede Lindbergh på starten av 1970-tallet skiftet beite, kastet han staffeliene og oljemalingen til fordel for kameraet. Det tok ikke mange år før han satte spor etter seg.
På begynnelsen av 1980-tallet sikret han en rekke oppdrag for Vogue, og da Anna Wintour tok over som redaktør for den amerikanske utgaven av motemagasinet i 1988, var det Lindbergh som sto for omslagsbildene.
Ofte var det den nye generasjonen modeller Lindbergh avbildet. Hans nå ikoniske svart-hvitt-fotografier av Kate Moss, Naomi Campbell, Linda Evangelista, Christy Turlington og Helena Christensen var med på å definere begrepet supermodeller. Samtidig ble han også kjent for å konsekvent nekte å retusjere bilder, samt å foretrekke usminkede modeller – viktige ledd i hans søken etter den såkalte sanne skjønnheten.
Hos Lindbergh spilte moten ofte annenfiolin, viktigst var menneskene.
– Han hadde en egen tilnærming til begreper som naturlig skjønnhet og autentisitet, en tilnærming jeg tror har farget vår forståelse av disse begrepene i dag. Jeg tror han hadde en genuin interesse i menneskene han portretterte. Når man ser gjennom arbeidene hans, ser man hvordan han var i stand til å knytte bånd til mennesker, sier Korn.
Personlige favoritter
Da Lindbergh i sitt siste leveår iverksatte arbeidet med det som ble hans siste utstilling, kunne han valgt ut noen av sine mest kjent arbeider, for magasiner som Vogue, Harper’s Bazaar og Vanity Fair. Slik ble det ikke – i stedet trakk han de mer ukjente fotografiene fra porteføljen.
– Vi ba ham begrense utvalget til drøyt 120 fotografier, men selve utvelgelsen la vi oss ikke opp i. Peter tok med de arbeidene han personlig anså som sine viktigste, og det mest interessante var å se at han utelot de arbeidene han er mest kjent for. De var tydeligvis ikke av en så avgjørende karakter for ham, i stedet innlemmet han arbeider som aldri før er blitt stilt ut.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.