Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

«Drepte bilder» bilder får nytt liv

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingrid Røise Kielland publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Gjennomhullede negativer fra 1930-tallets fattigdom stilles ut i London.

De hadde fått i oppgave å dokumentere armoden på den amerikanske landsbygda, i tiden som senere skulle bli kjent som de harde 30-årene.

Noen av de beste fotografene i landet ble sluppet løs, som Walker Evans, Arthur Rothstein og kvinnen bak det kjente fotografiet Migrant Mother – Dorothea Lange.

Fotografene hadde ofte god tid på oppdraget, og flere av bildene er blitt stående som milepæler i dokumentarfotografiets historie.

Hull på hull

Men også før digitalkameraets tid tok fotografene flere bilder enn nødvendig. Og The Farm Security Administration (FSA), som var oppdragsgiveren, hadde klare kriterier for hva slags bilder som skulle vises frem – og hvilke som skulle vrakes.

Bildene skulle vise problemene, men også at FSA hjalp til. Selve utvelgelsen, eller vrakingen, ble gjort på en ganske brutal måte: Bilder som ikke passet kriteriene ble gjennomhullet, ofte flere ganger, for at de ikke skulle brukes.

Livet som leilending. Sannsynligvis er dette bildet av familien til en leilending, i Arkansas, 1935. Av og til ble de refuserte bildene gjennomhullet en rekke ganger, som her.

Livet som leilending. Sannsynligvis er dette bildet av familien til en leilending, i Arkansas, 1935. Av og til ble de refuserte bildene gjennomhullet en rekke ganger, som her.

Livet på landet. Tobakksåkre ødelagt av Connecticut-elven, sannsynligvis fra Massachusetts, 1936.

Livet på landet. Tobakksåkre ødelagt av Connecticut-elven, sannsynligvis fra Massachusetts, 1936.

Fattigdom. Sannsynligvis fra Arkansas, 1935.

Fattigdom. Sannsynligvis fra Arkansas, 1935.

Svart sol. Sannsynligvis løsarbeidere som rydder land i Maryland, 1935.

Svart sol. Sannsynligvis løsarbeidere som rydder land i Maryland, 1935.

Gjenoppliving

Like fullt ble de tatt vare på, og i London denne sommeren blir 80 av dem vist frem i utstillingen «Killed negatives» på Whitechapel Gallery i London.

Galleriet skriver at de svarte sirklene «flyter surrealistisk over ansikter og landskap» og at sensuren av og til skaper «abstrakte, konseptuelle og merkelig vakre bilder».

Utstillingen vier også plass til tre samtidskunstnere som har brukt de «drepte negativene» i arbeidet sitt, som Etienne Chambaud, som har prøv å fylle de svarte sirklene med innhold.

* (Vilkår)