– Jeg visste tidlig at jeg ville ha en Gerald Genta-klokke

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Genta ble den sveitsiske klokkeindustriens redningsmann i de mørke 70-årene.

– Lenge hadde jeg lyst på en Patek Philippe – jeg tror jeg var 14 år gammel da jeg skaffet meg en katalog med prisliste fra Bjerke. Jeg visste tidlig at jeg ville ha en Gerald Genta-klokke, forteller Marius Ramberg (46).

Som gutt ble han dratt med inn i klokkebutikker uansett hvor familien var på ferie, om det var London eller København. Han har eid noen klokker opp gjennom, men aldri klokker av de helt store verdiene – før på 40-årsdagen.

– Med denne klokken tok jeg det ett steg videre. Eller, det vil si, samboeren min tok det ett steg videre for meg, sier han.

Fakta: Marius Ramberg

Jobber med shipping og logistikk i Shell-gruppen.

IWC Ingenieur SL Quartz, referanse 3303 (1980). Referansen gikk inn rundt 1985.

I gaveesken lå en IWC Ingenieur. Modellen ble introdusert allerede i 1954, men utformingen ble ikonisk først da den sveitsiske klokkedesigneren Gerald Genta tok grep midt på 1970-tallet. Grunnet kvartskrisen var sveitserne desperate etter å kunne tilby sportsklokker med en viss sex appeal.

Genta ble redningsmannen for IWC – omtrent på samme tid som han designet en rekke udødelige modeller for andre produsenter, som Patek Philippes Nautilus, Audemars Piguets Royal Oak og Vacheron Constantins 222.

Tiltenkt brukt av forskere og teknikere er Ingenieur-modellen antimagnetisk, tilvirket av spesielle metaller som skåner urverket fra magnetiske felter. Disse kan ha innvirkning på urverket og særlig den delikate balansefjæren, den tynne metallspiralen som, når den trekkes opp, er det som driver uret.

Rambergs utgave er derimot kvartsdrevet, således spesiell.

– Denne referansen – med stålkasse og lenke og kvartsurverk – ble produsert i 149 eksemplarer. Med en diameter på 40 millimeter fikk den kallenavnet Jumbo. Den ble ansett som stor og klumpete, noe som kan være grunnen til at den ikke solgte så godt, mener han.

Bondesønnen kommer fra et hjem der klokker brukes hardt. Han forteller om en far som mekker traktorer uten å ta av seg klokken, som utsetter klokker for både maling og olje. Selv tar han av klokken når han må ta i et tak.

– «Vær så snill, ikke mal med den, Marius», var det eneste hun sa da hun ga den til meg.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk