– Når jeg dør, kommer ingen til å vite hva de skal gjøre med dette, sier Marlene Dumas (65).
Hun har fått kald vin i glasset, et flir i fjeset. Det er blitt sen ettermiddag og kunstneren har satt seg foran de store vinduene i atelieret i Amsterdam – der flere tiår med malepraksis og samling har hopet seg opp i skuffer og skap, på bordene og i reolene.
Hun