Ledestjernene Olav Skogen og Simen Husøys har startet teknologiselskapet Birdsview, som gjør suksess med tilstandsvurdering av strømstolper og annen kritisk infrastruktur.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– Vi hadde jo i utgangspunktet en helt annen plan, sier Olav Skogen (28) fra Os.

Sammen med Simen Husøy (28) fra Oslo startet han selskapet som nå heter Birdsview under masterstudiene ved NTNU i Trondheim. Året var 2017, begge drev med alpint og var topptur-entusiaster, og kameratene ønsket å utvikle en løsning som brukte radarteknologi for å finne mennesker tatt av snøskred så raskt som mulig. Ved å koble en søkedrone med radar ville dette være mulig, tenkte de.

Men etter en pitch i en studentkonkurranse fikk de et spørsmål fra nettselskapet Tensio i Trondheim: Kunne den samme teknologien benyttes til å tilstandsvurdere strømnettet?

Svaret viste seg å være ja.

– Etter at vi gjennom en del research oppdaget store utfordringer knyttet til det aldrende strømnettet, og så hvor stort potensial løsningen vår har, tok vi et valg. Vi bestemte oss for å bruke radarteknologien til å vurdere tilstanden til strømstolper i stedet, sier Simen Husøy.

Nå er de to gründerne bak Birdsview plukket ut blant årets ledestjerner av D2.

En boks og en app

Du ser dem overalt, i villastrøk, i bybildet, i marka og langs veiene. De er godt synlige, ikke spesielt dekorative, likevel legger man knapt merke til dem – de er på en måte bare der. Strømstolpene utgjør en kritisk del av infrastrukturen vår, selv om mange av oss tenker at vi lever i et stadig mer trådløst samfunn.

Det grønne skiftet krever en omstridt utbygging av kraft og nett, men også at det eksisterende strømnettet styrkes. Systematisk arbeid med utnyttelse av dagens kapasitet, tilstandskontroll og vedlikehold av infrastrukturen er viktig for å forsyne oss med nok energi i fremtiden.

En trestolpe skal ha en gjennomsnittlig levetid på 50–60 år, men skader fører ofte til at stolpen må skiftes ut før den tid. Registrering og tilstandskontroll av stolper er nødvendig av flere grunner. De kan ha fått råteskader, ikke sjelden blitt angrepet av hakkespetter, insekter, maur eller sopp, eller blitt skadet av påkjørsler, vær og vind.

En stolpe som er råtten eller skadet bør merkes og skiftes ut snarest mulig, men hvordan holder man oversikten?

De seneste 40–50 årene har stolpekontroll foregått etter omtrent samme metode: Man inspiserer kvaliteten på treverket i stolpen – både på innsiden og utsiden, over og under bakken.

Det sjekkes at stolpen er fundamentert på en god måte, og man ser etter andre avvik i henhold til forskriftene. Bare ved å teste styrken i trefibrene kan man konstatere at stolpen er trygg å arbeide i, har bæreevnen som kreves og at den tåler påkjenninger i miljøet.

– Stort sett bruker montøren en hammer, drill eller et bor, og tar ut prøver eller måler motstand. Det fungerer greit, det, men det er mye subjektivitet knyttet til en slik metode. Ofte skiftes stolper ut før det er nødvendig – bare for å være på den sikre siden. Vi har derimot utformet en helhetlig løsning der stolpenes tilstand beregnes ut fra objektive krav, sier Olav Skogen.

Birdsviews oppdagelse fungerer slik: Montøren tar med seg en sensor, en liten boks, med innebygd radarteknologi. Når radaren føres rundt stolpen, gir den en umiddelbar visuell fremstilling av tilstanden på stolpen. Denne kan leses av i en app, og løsningen vil avdekke om stolpen er i fin form eller klar for pensjonering.

– Vi er også opptatt av brukervennlighet, at det skal være enkelt å lese av målingene. Og jo mer data som kommer inn, desto smartere og bedre blir algoritmene. På den måten vil man få et godt bilde av levetiden og utviklingen til infrastrukturen, sier Simen Husøy.

Dette er en veldig stor problemstilling globalt, og det er snakk om helt enorme summer

Olav Skogen

Videre og bredere

Bloomberg NEF anslår at aldrende infrastruktur til nett alene vil kreve et årlig, globalt investeringsbehov på 14.000 milliarder dollar de neste 30 årene. Det vil si svimlende 150.000 milliarder kroner – eller rundt ti oljefond.

– Dette er en veldig stor problemstilling globalt, og det er snakk om helt enorme summer, sier Olav Skogen – og strømnettet utgjør bare én del av denne kritiske infrastrukturen.

Gründerne bak Birdsview har også fått øynene opp for at teknologien deres kan brukes på andre områder enn å finne pensjonsalderen til trestolper.

– I utgangspunktet var målet å bli verdensledende på tilstandsvurdering av strømstolper. Men med et stort globalt infrastrukturproblem samt en kjerneteknologi som kan brukes til annen infrastruktur og analyse av andre materialer, er potensialet vårt enda større. I fremtiden vil vi ikke låse oss til strømnettet. Men i første omgang konsentrerer vi oss om å vokse på det feltet vi jobber i, få flere kunder, større avtaler og se utenfor Norden, sier Skogen.

– Hva gjør produktet deres så bærekraftig?

– I dagens samfunn må vi utnytte ressursene på en smartere og bedre måte, og her kan vi bidra. Ved å gi mer korrekt innsikt om den faktiske tilstanden til bygninger, broer eller strømnettet, kan vi utnytte og forlenge levetiden enda bedre, sier Husøy.

– Dagens løsning for strømstolper sparer klimaavtrykk, men også tid og kostnader samt reduserer HMS-risiko, forklarer Skogen.

Investorene har hatt troen på ideen deres fra dag én: I 2021 hentet Birdsview inn 11,7 millioner kroner i en blanding av emisjon, kundebidrag og støtte fra Innovasjon Norge. Da var interessen så stor at de måtte takke nei til noen investorer.

Og mot slutten av 2022 hentet Birdsview nye 20 millioner i frisk kapital. I tillegg til Eviny Ventures kom energigiganter som Statkraft Ventures, Hafslund og Eidsiva inn på eiersiden. Håpet er at oppstartsselskapets løsning vil bidra til å redusere klimaavtrykk og forlenge levetid på kritisk infrastruktur, både i Norden og resten av verden.

Birdsview samarbeider med en rekke store nettselskaper, og har en voksende kundegruppe både i Norge og internasjonalt.

– Målet vårt er å kommersialisere og videreutvikle produktet vårt, ha mer å tilby. På lang sikt vil vi utforske nye muligheter, sier Simen Husøy.

Vi har ingen rigide rammer å forholde oss til, og kan pushe den teknologiske utviklingen dit vi ønsker

Simen Husøy

En god match

Olav Skogen og Simen Husøy møttes da de begge var studenter i datateknologi. Men Husøy fant ut at han trengte bedre matematikk-kunnskaper om han skulle jobbe med Birdsview, derfor endret han studieretning og tok en master i kybernetikk.

Skogen hoppet også over på nye studier, og valgte industriell økonomi, med fordypning i data og finans.

– Siden vi ikke har helt lik studiebakgrunn, komplementerer vi hverandre godt i selskapet. Vi har vært en god match allerede fra starten, sier han.

Olav Skogen er daglig leder, mens Simen Husøy er teknisk leder i selskapet. Toppidrettsbakgrunnen til førstnevnte i alpint har også kommet godt med:

– Det er mange likheter ved å være idrettsutøver og gründer av en start-up-bedrift. Du må være dedikert, jobbe målrettet, pushe deg ut av komfortsonen og utfordre deg selv. Samtidig må du være en god lagspiller. Å ha noe større å jobbe mot, sammen med andre, er utrolig motiverende.

Simen Husøy var riktignok også ivrig alpinist, men ikke på samme nivå som Skogen, som kan vise til en syvendeplass i NM i slalåm i 2012.

– Likevel kjenner jeg meg igjen i det Olav sier. I et selskap som Birdsview har man stor frihet til å utforske mye nytt, og det er lett å snu seg rundt og utnytte nye muligheter, noe større selskaper har vanskeligere for å gjøre. Det er jo lettere å snu en liten jolle enn et stort tankskip. Vi har ingen rigide rammer å forholde oss til, og kan pushe den teknologiske utviklingen dit vi ønsker. Derfor er det ikke noe problem å begynne å se mot nye markeder innen infrastruktur når den tid kommer.

Birdsview har 12 ansatte på fulltid, med kontorer i Bergen og Oslo.

– Men vi skal bli mange flere.

– Hvor er dere om fem år?

Gründerne trenger ingen tenkepause. Svaret kommer kontant:

– Da er vi et internasjonalt selskap som har tatt løsningene våre ut i verden.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.