Ledestjerner-nominerte Shiwen Eivindsen utvikler elsykler i Elife

– Jeg ønsker å lage noe elegant, men som også kan brukes. Elsykler som kan benyttes som hverdagstransport, hele året, sier Shiwen Eivindsen (26).

Et par år etter at hun flyttet til Norge, etablerte hun bedriften Elife som lager elsykler – uten at hun noen gang hadde syklet på en.

– Hva er målet ditt?

– Jeg er en person som ikke sier så mye før jeg er sikker på at jeg kan gjennomføre.

Ektemannen, Sindre Eivindsen (29), som også er medeier i Elife, står bak disken i butikken.

– La meg skyte inn: Vi skal i fremtiden endre hvordan folk ser på transport, det er planen vår. Elsykkel er det kjøretøyet som slipper ut minst, foruten vanlig sykkel og kano. Vi vil fjerne den tradisjonelle bilen.

Shiwen Eivindsen blir stille litt.

– Ja, vi får se.

Håndtegnet

Bilene dundrer forbi utenfor, oppover Trondheimsveien mot Sinsenkrysset i Oslo, og etterlater seg veistøv og eksos og motordur. Helt inntil veien, på et hjørne, ligger Elife, hvor en elsykkel er i ferd med å ta form. Rammen står i et stativ, uten hjul, med ledninger stikkende ut.

– Det er vi to som skrur sammen syklene. Vi gjør alt. I begynnelsen til og med hjulene, eike for eike, sier den Ledestjerner-nominerte gründeren.

Det var i 2015 de startet bedriften.

Nå står noen pappesker med deler her og der, skuffer med skruer, muttere, verktøy, elsykler på utstilling. Dagen før kom Shiwen Eivindsen tilbake fra Kina, hvor hun har stilt ut elsykler på en sykkelmesse og besøkt leverandører de kjøper deler fra.

Hun har ansvar for innkjøp, nettverksbygging, og for å designe sykkelrammene. Hun tegner dem for hånd, og hvert år velger hun seg et nytt tema. Ett år var hun inspirert av ville dyr, nå er det norsk natur. De kommende modellene, en elektrisk racersykkel og en mountainbike, skal hete Atlanterhavsvei og Jotun.

– Rammene skal være solide, men også pene. Det skal være kunst.

I blodet

Shiwen Eivindsen vokste opp i nærheten av Shanghai, i det hun omtaler som en «veldig liten by» med 2,6 millioner innbyggere. Moren var kunstner, faren forretningsmann, og på barneskolen fikk hun selv smaken på forretninger.

– Jeg var syv år, og på skolen ble det arrangert et stort loppemarked. Det var en helt ny verden. Så året etter, da det var loppemarked igjen, tok jeg med ting hjemmefra vi ikke trengte. Jeg tegnet en stor plakat og betalte to–tre jenter for å hjelpe meg. Så solgte jeg alt.

– Hvilke opplevelser fra oppveksten har preget deg mest?

– At jeg bodde alene.

Hun forteller at hun bodde alene i seks år, fra hun var 12–13 år, da hun var ferdig med barneskolen. Moren flyttet til Beijing for å jobbe, faren arbeidet andre steder.

– Jeg bodde alene i leiligheten, og de ga meg penger. Da måtte jeg lære alt selv. Jeg kunne ikke lage mat. Jeg måtte lære meg å bruke vaskemaskinen, hvordan jeg skulle betale strøm og fikse dataen.

13 år gammel begynte Shiwen Eivindsen å jobbe for sin kunstnermor. Hun malte på silke, på luksuriøse kjoler, og arbeidet blant annet for NE Tiger, et av de største motemerkene i Kina.

– Jeg drev businessen for henne. Jeg var på internett og ringte rundt for å finne kunder og potensielle samarbeidspartnere. Vi fikk masse bestillinger. Etter hvert måtte vi utvide og lære opp flere til å male.

– Reagerte ingen på at du var så ung?

– De visste det ikke. Jeg utga meg for å være en eldre forretningsmann. Å være ung betyr heller ikke at man ikke er flink. 13 år gammel etablerte jeg og drev min mors foretak og opprettet en nettbutikk. Da måtte mamma låne meg legitimasjonen sin, slik at jeg fikk registrert den.

– Brukte du legitimasjonen hennes til noe annet?

– Jeg ordnet betalingsløsning, bankkonto og kjøp av aksjefond.

– Hvordan lærte du deg å drive business?

– Jeg har ikke lært det, jeg har bare observert. Jeg var mer interessert i det enn skole og jobb. Det var på loppemarkedet det begynte. Jeg kjente jeg ble stolt da jeg fikk det til. Å drive med business ligger i blodet mitt.

Begynnelsen

Hvordan har det seg, egentlig, at en ung mann fra Skedsmokorset og en ung kvinne fra Kina, et ektepar i 20-årene, ender opp med å lage elsykler?

Det startet i Beijing da Sindre Eivindsen som 22-åring reiste til den kinesiske hovedstaden for å bli munk i et treningstempel. Her skulle han trene kampsport fra fem om morgenen til elleve om kvelden. Det skulle ikke bli helt slik.

En kveld i 2012, i et land med 1,4 milliarder innbyggere, midt i Beijing, endte han opp på en restaurant, sittende ovenfor Shiwen Eivindsen, som studerte på universitetet.

– Etter det var han som tyggegummi, sier hun.

Året etter, i 2013, reiste hun på besøk til Norge. Hun hadde med seg en liten sekk med sommerklær, og skulle være her i tre måneder. Etter to måneder giftet de seg, og Shiwen Eivindsen ble værende.

– Det var mye å venne seg til. Jeg hadde bodd i Beijing med over 20 millioner mennesker, så kom jeg til Skedsmokorset … og jeg følte at alt var stengt, hele tiden. Alt gikk sakte, alt var stille. Jeg skjønte ikke språket, heller. Så jeg tenkte jeg skulle være som en nyfødt baby, bare høre etter, ikke spørre. Etter et halvt år, våknet jeg opp en dag – og forsto. Plutselig kunne jeg snakke litt.

Fra Beijing hadde hun en lederutdannelse, i Norge begynte hun straks på kunstskolen Strykejernet i Oslo.

– Hvordan begynte dere med elsykler?

– Sindre og faren ønsket å kjøpe en elsykkel, men det var ikke så stort utvalg. I stedet kjøpte de en ramme, og vi bestilte deler fra Kina, Amerika og Japan og skrudde sammen. Det tok noen måneder. Så syklet vi på den ett år, og når vi stoppet utenfor kjøpesenteret, kom mange bort og spurte hvor vi hadde kjøpt den. Da tenkte vi, hvorfor ikke begynne å lage elsykler?

Ambisjonene

Elife selger rundt 100 sykler i året, men har større planer. Ofte snakker Shiwen Eivindsen om å åpne en stor fabrikk i Norge som lager elsykler. Det er det hun har lyst til. Ektemannen sier:

– Tingene er på plass, og mange er interessert. Vi har i tre år arbeidet med å utvikle en skalerbar produksjon.

De har også andre planer. Rett innenfor døren står noe svart, firkantet, med dører og vinduer og sykkelhjul, som de har kalt Ecloud. Det er en prototyp på en velomobil, en større elsykkel med karosseri av karbonfiber, som de brukte to år på å lage. Den endelige utgaven skal ha fire hjul og plass til to voksne foran og tre barn i baksetene.

– Målet i fremtiden er å produsere slike. Jeg tror ikke det finnes lignende i verden, sier Shiwen Eivindsen.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.