Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Flue på veggen. I 13 år fulgte den franske fotografen Anne Ray Le Alexander McQeens arbeid. Vennskapet og samarbeidet resulterte i over 35.00 fotografier - bilder hun nå har samlet i boken «Les Inachevès» (2018).

Flue på veggen. I 13 år fulgte den franske fotografen Anne Ray Le Alexander McQeens arbeid. Vennskapet og samarbeidet resulterte i over 35.00 fotografier - bilder hun nå har samlet i boken «Les Inachevès» (2018).

– Han hadde sagt det han hadde å si

Tekst

Vil du få varsel hver gang Mari Grinde Arntzen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Regissørene av den nye dokumentarfilmen om Lee Alexander McQueen tror den genierklærte moteskaperens selvmord var uunngåelig.

Samme dag som moren ble begravet i 2010 tok den britiske motedesigneren Lee Alexander McQueen (40) sitt eget liv. Grunnleggeren av motehuset Alexander McQueen maktet ikke mer.

Det ble sagt at han ikke klarte å leve uten moren. Noen trodde sorgen etter vennen Isabella Blow, den eksentriske stylisten og redaktøren som begikk selvmord tre år tidligere, også spilte inn. Andre mente det store antallet kolleksjoner per år hadde gjort prestasjonspresset umenneskelig.

Året etter satte Alexander McQueen-utstillingen «Savage Beauty» publikumsrekord ved The Metropolitan Museum Of Art (The Met) i New York. I 2015 gjentok Victoria & Albert Museum (V&A) i London suksessen.

Så ble det stille om den genierklærte mannen. Frem til nå.

Fakta: Lee Alexander McQueen

Britisk moteskaper

  • Født i 1969 i London. Døde i 2010.
  • Grunnla motehuset Alexander McQueen i 1992. Samtidig sjefdesigner for motehuset Givenchy fra 1996 til 2001.
  • Kjent for sitt nyskapende, personlige og noen ganger provoserende design.
  • Vinner av British Designer of the Year fire ganger.
  • Slet med depresjoner, angst og stoffavhengighet i flere år.
  • Aktuell: Dokumentarfilmen «McQueen» er tilgjengelig på Itunes fra 8. oktober

Håndverket

– Det er åtte år siden han tok livet sitt og vi følte at nå var et bra tidspunkt å lage filmen på. Det har vært tid til å sørge over tapet, men minnene om ham er fortsatt veldig levende, forteller Peter Ettedgui, manusforfatter og en av to regissører av dokumentarfilmen «McQueen».

Sammen med regissør Ian Bonhôte har han laget dokumentaren om Lee Alexander McQueens liv og kunst.

– Lee Alexander McQueen er fortsatt stor – ikke bare i moteverdenen, men også i resten av den kulturelle verden. Denne type mennesker kommer ikke ofte, sier Ettedgui.

– Vi prøver på en måte å bringe ham tilbake med filmen, slik at inspirasjonen fra ham kan blomstre igjen og folk kan se hva man kan gjøre med den type oppfinnsomhet og improvisasjon. For ikke å glemme hva man kan lære av tradisjonene og håndverket.

«Hvis du vil bli kjent med meg, se på arbeidet», sa McQueen selv. I filmen tar de designeren på ordet. Gjennom å vise et utvalg av kolleksjonene – med private filmer fra arbeidet med dem og fra visningene – forteller Ettedgui og Bonhôte historien om mannen som mot alle odds skapte det verdenskjente motehuset Alexander McQueen.

Filmen følger McQueen fra avgangskolleksjonen «Jack the Ripper Stalks His Victims» ved moteskolen Central Saint Martins i 1992, og til den siste visningen av den genierklærte vår/sommer 2010-kolleksjonen «Platos Atlantis». «Den mest dramatiske revolusjonen i det 21. århundrets mote», som anmelder for The International Herald Tribune, Suzy Menkes, beskrev den.

Robotmaling. Under finalen av visningen av Alexander McQueens vårkolleksjon 1999 sto modellen Shalom Harlow på en snurrende plate og ble spraymalt av to roboter foran publikum.

Robotmaling. Under finalen av visningen av Alexander McQueens vårkolleksjon 1999 sto modellen Shalom Harlow på en snurrende plate og ble spraymalt av to roboter foran publikum.

Showman. Først måtte publikum vente en time før moteshowet startet. I mellomtiden ble de tvunget til å se sitt eget speilbilde i en stor glassboks på scenen. Så gikk lyset inne i boksen på og Alexander McQueens vår 2001-kolleksjon «Voss» ble vist der inne. Til slutt falt veggene ut av en mindre boks midt i visningsboksen. Der lå en naken kvinne med maske i en sverm av møll.

Showman. Først måtte publikum vente en time før moteshowet startet. I mellomtiden ble de tvunget til å se sitt eget speilbilde i en stor glassboks på scenen. Så gikk lyset inne i boksen på og Alexander McQueens vår 2001-kolleksjon «Voss» ble vist der inne. Til slutt falt veggene ut av en mindre boks midt i visningsboksen. Der lå en naken kvinne med maske i en sverm av møll.

Showet var det første til å bli strømmet direkte på internett noensinne. Estetikken var også unik. Inspirert av livet under vann, trusselen om global oppvarming og Darwins evolusjonsteorier så modellene ut som en ny form for menneske – et 2.0 som steg opp av havet.

Lee

– Vi var veldig bevisste på McQueen som et ikon da vi startet prosjektet. For når du lager en film som denne, vil du gå bak fasaden. Du vil se personen på en mest mulig personlig måte, forklarer Peter Ettedgui.

– Å få nære venner og familien hans med i filmen var derfor mye viktigere enn å ha de vanlige menneskene du ser i alle dokumentarer om motedesignere. Og spesielt i tilfellet McQueen. Verden han kom fra var så annerledes enn den verden han hadde suksess i.

Til slutt sa også søsteren Janet og nevøen Gary McQueen ja til å fortelle sine historier. Også om det traumatiske Lee Alexander McQueen opplevde som barn. Det som skulle følge ham som en skygge i livet.

– For meg var han en veldig vanlig person fra en veldig jordnær familie, men som nådde de villeste drømmer hva angår kreativitet og suksess. Det Lee oppnådde var utrolig, men for meg er det mest utrolige måten han oppnådde det på. Mange mennesker kommer fra enkle kår og må kjempe, som for eksempel John Galliano, sier regissør Ian Bonhôte, om den nåværende sjefdesigneren for motehuset Martin Margiela.

Naturlig. To tilbakevendende temaer i McQeens design var natur og hans skotske forfedre. I Alexander McQueens høst 2006-kolleksjon var begge med.

Naturlig. To tilbakevendende temaer i McQeens design var natur og hans skotske forfedre. I Alexander McQueens høst 2006-kolleksjon var begge med.

Givenchy. Bare 27 år gammel ble Lee Alexander McQueen headhuntet som sjefsdesigner til Givenchy i 1998. Her fra det franske motehusets haute couture-kolleksjon høst 1999.

Givenchy. Bare 27 år gammel ble Lee Alexander McQueen headhuntet som sjefsdesigner til Givenchy i 1998. Her fra det franske motehusets haute couture-kolleksjon høst 1999.

– Men Galliano ble flamboyant og kledde seg opp til rollen. Lee gjorde aldri det.

McQueen var lenge motstykket til sitt eget design. Selv under moteshow gikk han i vanlige, nesten litt bomsete hverdagsklær. Med suksessen dresset McQueen seg noe mer opp. Men Bonhôte mener designeren aldri var interessert i pengene eller statusen han fikk. Egentlig tror han McQueen aldri følte seg hjemme i moteindustrien.

Peter Ettedgui på sin side sammenligner McQueen med Mozart. Et motens vidunderbarn som mestret håndverket fra a til å, men som også hadde noe helt spesielt ved seg – noe som ingen andre har.

– Han var i kontakt med noe «annet». Noe som er utenom det resten av oss kan føle. En slags ekstra sanselig perfeksjon. Det er vanskelig for oss å forklare, og jeg synes ikke vi skal prøve å gjøre det heller. Jeg synes vi skal observere og heller hente inspirasjon.

Tragedien

«Jeg vil at folk skal bli redd for kvinnene jeg kler», forklarte McQueen etter visningen av gjennombruddskolleksjonen «Highland Rape» i 1995. Kolleksjonen var inspirert av hans egen, familiens og Skottlands brutale historie. Showet fikk kritikk for å skjønnmale vold mot kvinner. De kunne ikke tatt mer feil.

15

McQueen ønsket nemlig å gjøre det motsatte og gjøre kvinnene sterke. Årsaken var personlig. Som liten ble designeren vitne til at den 15 år eldre søsteren Janet ble mishandlet av sin daværende ektemann. Først som voksen fortalte McQueen til søsteren at han også hadde blitt seksuelt misbrukt fra han var ni år gammel av den samme mannen.

– Etter det som skjedde med ham som liten var han noe lukket, engstelig og skeptisk til mennesker som kunne utnytte ham, forteller Ian Bonhôte.

Noe han mener ikke ble bedre av å jobbe i motebransjen.

– Traumet var som en tikkende bombe, sier Peter Ettedgui.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Få dager før åpningen av moteuken i London, 11. februar 2010, ble McQueen funnet død i sitt eget hjem. «Ta vare på hundene mine, unnskyld, jeg elsker dere, Lee», hadde han skrevet på en lapp. Under likskuet fortalte McQueens psykiater at designeren hadde slitt med angst og depresjoner. Året før hadde han også tatt overdose to ganger, noe psykiateren tolket som skrik om hjelp.

– Han presset seg selv. Jeg tror det ble for mye, sier Bonhôte.

– Alle showene han måtte gjøre, suksessen han måtte leve opp til, pengene som måtte komme inn og gå ut. Folk sa «ta deg fri, kom deg ut av det», men jeg tror det uansett til slutt hadde endt slik det gjorde.

Skredder. McQueen droppet ut av skolen som 16 åring og ble i stedet lærling i Londons kjente skreddersøm-gate Savile Row. Håndverket han lærte der ble hans kvalitetsstempel gjennom karrieren.

Skredder. McQueen droppet ut av skolen som 16 åring og ble i stedet lærling i Londons kjente skreddersøm-gate Savile Row. Håndverket han lærte der ble hans kvalitetsstempel gjennom karrieren.

Peter Ettedgui understreker at morens død også spilte en viktig rolle i den tragiske slutten. Uten henne mistet McQueen bærebjelken i livet.

– Samtidig følte han at han hadde sagt det han hadde å si, sier Ettedgui.

– Han hadde laget det største man kan i motebransjen. Og nok var nok. Han kunne ikke fortsette å prøve å gjøre noe enda større enn «Platos Atlantis».

Ian Bonhôte legger til:

– Når alt kommer til alt – skjønnheten, følelsene og arbeidene hans står igjen. Så han lever på en måte fortsatt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.