Her er kosebuksen du kan ha på deg på kontoret

Tekst

Vil du få varsel hver gang Audun Vinger publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Kordfløyelsbukser er mer enn bare slitesterkt arbeidstøy og gamlisungdommens foretrukne benklær.

Klassisk kombo. Kordfløyel og høyhalset genser er en kombinasjon opptil flere generasjoner vil nikke anerkjennende til.

Klassisk kombo. Kordfløyel og høyhalset genser er en kombinasjon opptil flere generasjoner vil nikke anerkjennende til.

Man må nesten se seg over skulderen når man står der ved klesskapet for tiden. Standardplagg for menn, slik som Fred Perrys stramme pikétrøye i sort med gule striper, eller en livsglad Hawaii-skjorte, er først sakte, så plutselig, blitt appropriert av den ekstreme høyresiden.

Det er grunn til å frykte hvilke plagg som faller neste gang. Da kan det være lurt å søke mot en av klesskapets lenge oversette klassikere, som også harmonerer med den årstiden vi nå for lengst er inne i.

Det er nemlig lite som klarere og mer umiddelbart signaliserer at du er en ettertenksom og oppvakt «Mr. Autumn Man» enn når du trer ned i en utstudert avslappet kordfløyelsbukse. Den behagelige, myke følelsen av stoffet mot huden har også den effekt at dens verdige utside gjør den egnet som en slags kosebukse du kan ha på deg på kontoret uten at for mange hever på øyenbrynene.

Brukbar brok. Med høyt liv og brede kordstriper i italiensk stil, har norsk-svenske Berg & Berg flere høyst brukbare modeller ute i høst.

Brukbar brok. Med høyt liv og brede kordstriper i italiensk stil, har norsk-svenske Berg & Berg flere høyst brukbare modeller ute i høst.

Sitter godt. Kordfløyelsbuksen ble opprinnelig laget for å tåle det harde livet på fabrikkene i Nord-England, men fungerer så klart like greit på en fortauskafé.

Sitter godt. Kordfløyelsbuksen ble opprinnelig laget for å tåle det harde livet på fabrikkene i Nord-England, men fungerer så klart like greit på en fortauskafé.

Ute av tiden

Min første kordfløyelsassosiasjon er fargen brun – gjerne med en antydning til slitte knær og med en beige, litt stiv blazer – på en norsklektor eller en litt bister NKP-politiker, eventuelt min unge feministtante. Det norske 70-tallet var et sterkt tiår for kordfløyelsbuksene, slik de også var det i The Beatles’ sekstitall – men det gjorde også at statusen i de påfølgende tiår var desto svakere.

Man markerte mild avstand til sin egen samtid ved å ha kordfløyelsbuksen som en del av grunngarderoben, man var medlem av gamlisungdommen eller ønsket å vise at debutromanen ikke var fryktelig langt unna. Eksentrikere som filmskaper Wes Anderson klarte å trekke dette ut i n-te potens med sine hele kordfløyelsdresser, og er en viktig del av stoffets tilbakekomst og meta-aura dette årtusenet. Omfavnelsen fra klesbevisste skatere er en annen.

Ikonisk. Regissør Wes Anderson i noe som kunne vært et ikonisk kostyme i en av hans utstudert drømmende filmer.

Ikonisk. Regissør Wes Anderson i noe som kunne vært et ikonisk kostyme i en av hans utstudert drømmende filmer.

Englands stolthet

Den generelle interessen for britisk fasanjakt-couture og britisk herremote har holdt seg sterk veldig lenge nå, i flere samfunnslag, noe som har jobbet godt for kordfløyelen.

Stoffet og stilen stammer fra bomullshovedstaden Manchester etter den industrielle revolusjonen, og ble brukt som slitesterkt arbeidstøy på fabrikker, og senere også til militært bruk. Svenskene omtaler derfor fortsatt kordfløyelsvevestilen som «Manchester», pussig nok.

Siden dette er et standardplagg er det viktig å vise personlighet. Dette kan du gjøre ved å søke mot forskjellige grader av rosa eller sjokolade. De fleste sverger til spinkle striper, med italiensk bredsporet kordfløyel for de mer vågale. I senere år har også skandinaviske merker som Berg & Berg markert seg på britenes domene, med modeller med nærmest outrert høyt liv og en delikat fargepalett. I post-kolonialistisk ånd er derfor fargen elfenben å anbefale.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner