På 1700-tallet gikk en hemmelig parfymeoppskrift i arv

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Brochmann publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Illustrasjon

Nå har flere yngre parfymører fått øynene opp for den gamle slageren.

---

Humlene skjener dorskt over gresset, fordrukne på nektar og endeløse sommernetter. Sommeren har lenge vært inne i den dvalelignende og apatiske tilstanden der høsten virker ufattelig langt unna og ubehagelig nær på samme tid. Borte er den yre forfjamselsen over syriner som formelig spruter ut av grenene. Selv solen som var så gøyal, føles etter hvert som en kyklop som prøver å vinne en astronomisk stirrekonkurranse.

Hvis forsommeren er årstidenes Belle Époque, råder nå en endetidsaktig fin de siècle-stemning.

Vi er inne i de siste av hundedagene, den varme perioden fra 23. juli til 23. august. Dette er tiden hvor melk surner og mat bederves, hunder blir gale, og druknede flyter opp av vannet.

Før ble den på folkemunne kalt «røtmånen». I denne perioden ble årelating sterkt frarådet, da det kunne føre til både tungsinn og tap av forstanden. Ikke nok med det, man skulle unngå å spise fisk med «r» i navnet, helst spise bitter føde og avstå fra å drikke for mye vin. Jævligere kan det knapt nok bli.

Det trengtes en kur, og da er ingenting mer livgivende og forfriskende enn vann fra Köln.

Mirakelvannet

I 1709 slo en ung italiener ved navn Giovanni Paolo Feminis seg ned i sin nye hjemby Köln. Med seg hadde han oppskriften på Aqua Mirabilis, et mirakelvann han hadde fått kjennskap til via klosteret Santa Maria Novella i Firenze. Den hemmelige oppskriften gikk i arv til hans driftige nevø Johann Maria Farina, som solgte det under navnet Eau Admirable ou Eau de Cologne.

«Jeg har funnet en duft som minner meg om en italiensk vårmorgen, om fjellets påskeliljer og appelsinblomster etter regnet», skrev Farina henrykt til sin bror.

For innbyggerne i Tysklands varmeste by måtte dette nye «vannet» ha fortonet seg som en åpenbaring av sitrus og grønne urter båret på en bris fra Middelhavet. Den forfriskende lettheten kom av at det var basert på alkohol i motsetning til de oljebaserte, tunge parfymene som var vanlige på denne tiden.

Det ble en suksess uten sidestykke, og bestillingene strømmet inn fra hoff over hele Europa.

Merkevarebeskyttelse var det dårligere stelt med. Konkurrentene kastet seg på, og innen starten av 1800-tallet var benevnelsen «Eau de Cologne» – «vann fra Köln» – blitt allemannseie.

Parfyme eller medisin?

Opprinnelig var det ingen klare distinksjoner mellom parfymer og medisiner. Linimenter og eliksirer ble brukt både ut- og innvortes, og det er lett å se for seg at man fort følte seg ganske så frisk om man inntok større mengder med spritblandede preparater. De første colognene var blandet med ren druebrennevin. Helt til man gikk over til å bruke denaturert alkohol, sprit tilsatt brekkmiddel, kunne cologne faktisk pimpes rett fra flasken.

Napoleon Bonaparte, som var kjent for å ha et friskt forbruk på 60 flasker i måneden, startet gjerne dagen med å tømme en flaske over hodet. Han hadde cologne i badevannet og brukte cologne som munnskyll – eller utblandet i vin. Han gikk heller ikke av veien for å ta seg en sukkerbit dynket med cologne når det ballet på seg med stress.

Ny renessanse

Etter 90-tallets boom av sporty og akvatiske dufter har colognen fått et merkbart oppsving. Flere yngre parfymører har fått øynene opp for denne gamle slageren.

Den anerkjente sveitsiske indieparfymøren Andy Tauer lanserte i 2010 sitt eget «kølnervann», Cologne du Maghreb.

– Cologner er blitt laget i hundrevis av år, og de snakker et unikt duftspråk, skriver han på epost fra Zürich.

For Tauer var det å lage en cologne kunst for kunstens skyld. En øvelse, siden han ikke hadde laget noen cologne før.

– Jeg tror at jeg ganske enkelt liker ideen om gå tilbake til parfymens røtter, skriver han.

– Den tradisjonelle colognen bygger på kontrasten mellom frisk sitrus og urte- og kamferaktige noter som rosmarin og lavendel. Dette er grunnprinsippet i enhver tradisjonell cologne.

Parfymøren forteller at han er «veldig glad i disse notene».

– De lysende sitrusnotene i bergamott, sitron og neroli kan kombineres med nesten hva som helst: blomster som roser; grønne noter som muskatsalvie; trenoter som vetiver og sedertre – eller til og med lærnoter som benzoharpiks.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.

Meld deg på her

Andy Tauer mener at colognen, med sin flyktige natur, alltid vil være relevant. Han liker at det ikke er noen forventning om at en cologne skal vare lenge.

– Den er som en duft-aperitiff. Du kan spraye eller skvette den på – mange ganger – men den sitter ikke på deg hele dagen. Du gleder deg over den i en halvtime, og så går du videre, forteller han.

– Og så er den totalt kontorvennlig.

Fakta: Acqua di S. M. Novella

Santa Maria Novella

Nese: Munker fra dominikanerordenen
Lansert: 1533
Noter: Calabrisk bergamott, sitrus, hvite blomster og krydder.
EdP · 100 ml · 950,–

Ur-colognen

Muligens skyldes det dragningen mot det spirituelle; som så ofte når det er sprit involvert, har munker hatt en finger med i spillet.

Apoteket Officina Profumo-Farmaceutica di Santa Maria Novella i Firenze har holdt koken siden 1612, da dominikanermunker fant det for godt å dele sine spritblandede eliksirer med omverdenen. Munkenes mirakelvann beskyttet mot pest, kopper og annen styggedom.

Blant dem var bestselgeren Acqua Antisterica, «antihysterivann», som produseres den dag i dag.

De første cologne-oppskriftene var trolig basert på overleveringer fra munker, derfor gir nettopp Acqua di S. M. Novella en god pekepinn om hvordan forløperne kan ha luktet. Og det lukter vitterlig historisk. Som en småmuggen kjeller med kasser med friske sitroner, lekke likørtønner og kvaster med tørkede urter hengende i taket.

Ikke helt ulikt andre munkeprodukter som benediktiner og chartreuse.

Fakta: Grand Néroli

Atelier Cologne

Nese: Cecile Hua
Lansert: 2010
Noter: Marokkansk neroli, bergamott, petitgrain, galbanum, eikmose, bjørkeblader, musk, sedertre og vanilje.
EdP · 100 ml · 1200,–

Neroli grande

Med god timing og fingerspissfølelse for detaljer har ekteparet Sylvie Ganter og Christophe Cervasel truffet et marked som ikke kan tenke seg noe skrekkeligere enn å lukte for «parfymete».

Den nye generasjonen cologner har ofte høyere konsentrasjon og en skvett syntetiske ingredienser for at de ikke skal fordufte før du har rukket å sjekke innboksen om morgenen.

Kontorvennlige parfymer er lette å like, men baksiden av diskré er ofte det vi kan kalle dølt.

Atelier Cologne har imidlertid noen ess i ermet – deriblant bestselgeren Orange Sanguine (som de pantsatte huset for å lage) og Grand Néroli.

Neroli destilleres fra appelsinblomster og er uunnværlig i enhver cologne. Den har skarpheten til friske, knuste limeblader – bare med et bredere duftspekter.

Dette er som å løpe inn i en vannspreder mens sollyset brytes i tusenvis av fasetter.

Fakta: 4711 – Echt Kölnisch Wasser

Mäurer & Wirtz

Nese: Trolig Wilhelm Mülhens m.fl.
Lansert: 1792
Noter: Bergamott, sitron, appelsin, lavendel, neroli, sjasmin, rose, rosmarin, sedertre, vetiver og musk.
EdC · 150 ml · 273,–

Det magiske nummeret

4711 kunne vært en hemmelig kode for grevinneheng og blått hår, men navnet på den klassiske colognen kommer fra adressen Glockengasse 4711 i Köln.

Her startet Wilhelm Mülhens i 1792 produksjonen av en av verdens lengstselgende cologner.

4711s støvete sitruslukt er i årenes løp blitt laget i så mange varianter at den virker velkjent, men vanskelig å plassere.

Det nærmeste er lukten av våtserviettene som alltid lå i hanskerommet i barndommens gamle folkevogn.

Et befriende friskt avbrekk fra den monotone dunkingen til en luftkjølt motor langs ørkesløse veier badet i gult lys på vei til sommerferie.

Fakta: Eau de Citron Noir

Hermès

Nese: Christine Nagel
Lansert: 2018
Noter: Calabrisk sitron, lime, svart te, fingersitron, sitronblomst og cabreuvatre.
EdC · 100 ml · 1010,–

Den sorte sitron

Noomi basra, limoo omani eller loomi – kjært barn har mange navn.

Dette er ikke vanlige sitroner, men lime som kokes i saltvann og legges til tørk i solen til de blir svarte som kull, derav navnet «citron noir».

Denne kulinariske smaksbomben fra Midtøsten var Christine Nagels referanse da hun laget det siste tilskuddet til Hermès' stadig ekspanderende cologne-linje.

Den første dusjen var en umiddelbar skuffelse, da det var lite av inspirasjonskildens røykpreg og fermenterte piff. Ettersom dagene gikk, gled colognen likevel umerkelig inn i rotasjonen av parfymer – et bevis på Hermès' nye sjefneses ferdigheter som duftmaler.

Hun har skjønt at et vellykket stilleben ikke nødvendigvis handler om å bruke hele fargepaletten, men om det som skjer i skyggene.

Fakta: Ô de Lancôme

Lancôme

Nese: Robert Gonnon
Lansert: 1969 (reformulert i 1994).
EdT · 50 ml · 440,–

Ô la la!

Strengt tatt er dette en chypre og ikke en cologne, men hvem bryr seg om det, når den kan hukes av i alle de riktige boksene.

Et duggfriskt regn av gnistrende sitrus mot en vegg av bittergrønne urter og fuktig mose.

Finnes det en bedre kur mot akutt sommerglede?

Ô de Lancôme kom i stimen av dufter som vaket i kjølvannet etter Diors megasuksess Eau Sauvage fra 1966.

I dag er de fleste glemt, men Ô de Lancôme står fortsatt og krøller tærne ungdommelig keitete mellom Eau Sauvages hårete legger og Chanel-søstrene N°19 og Cristalles glatte ben og plettfritt lakkede tånegler.

Fakta: Eau de Cologne

Chanel

Nese: Jacques Polge
Lansert: 2007
Noter: Grønne noter, sitronskall, mandarinskall, krydder, neroli, petitgrain, appelsin, musk, tonkabønner og vanilje.
EdC · 200 ml · 2.870,–

Chanel-vann

Prislappen på denne colognen i Chanels serie Les Exclusifs antyder at den skal brukes med andakt og i sparsommelige mengder, noe som er helt feil.

Denne er ment for å brukes skjødesløst og i overdådige doser.

Chanels cologne er uhyre sober og nedstrippet og varer like lenge som det tar deg å lure på om du skal ha skjorteflakene utenpå eller nedi buksen.

Den burde i rettferdighetens navn kostet en tredjedel av prisen, men har du råd, husk for all del å bruke den liberalt, da alt annet grenser til misbruk.

Eau de Cologne

Svak parfymetype, løsning av eteriske oljer i mer eller mindre fortynnet etanol

Cologne er den svakeste parfymetypen og inneholder som regel ikke mer enn tre–åtte prosent aromatiske stoffer.

Sannsynligvis oppfunnet av italieneren Giovanni Paolo Feminis i 1695.

Da man begynte å blande parfymeingredienser med alkohol, oppdaget man at man kunne få stor effekt av lite. Dette ble startskuddet for parfyme slik vi kjenner den i dag.

Synes du at colognen blir borte for fort, kan du spraye den på klærne i tillegg. Da varer den lenger.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner