Slik gikk det da fem av Norges fremste moteskapere skulle lage julegensere for D2

Tekst

Vil du få varsel hver gang Anders Kemp publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Se Ida Maria og Thomas Felberg rocke den beste julestrikken.

Julegenseren. Hva er det første bildet som dukker opp i hodet? Chevy Chase som den kuede hverdagshelten Clark Griswold i svigermors strikkede genser og Chicago Bears-cap i «Hjelp, det er juleferie!» fra 1989? En «morsom» kollegas forsøk på å score billige sjarmpoeng på julefesten på kontoret? Jul i barneavdelingen på Cubus?

En gang på midten av 2000-tallet ble ugly xmas sweaters, strikkede 1980-tallsgensere, ironisk hipstermote. Noen lot seg kanskje inspirere av godslige Mark Darcys Rudolf-genser i filmatiseringen av «Bridget Jones' dagbok», eller annet angloamerikansk fjernsyn med kleine scener fra julestrien.

Les om kunstnernes juletrær: Den store juletrefesten

Nå er stygge julegensere blitt en sesongbasert og lukrativ moroindustri. De fleste større kjedebutikker og postordreselskaper, sågar fotballklubber, har kastet seg på trenden. Smarttelefonene har ikke dempet festen. I en tidsalder opphengt i morsomme memer, instagramvennlige og selvpromoterende øyeblikk, finnes det knapt en nisje som ikke er penetrert. Fulle alver? «Birthday boy»-Jesuser? Scener fra Drakes «Hotline Bling»-video? Strikkemaskinene i Det fjerne østen løper løpsk, og i januar ligger genseren i bøtten for restavfall.

Er det mulig å redde julegenseren? D2 bestemte seg for å spørre fem av Norges fremste moteskapere og strikkedesignere om å komme opp med en løsning.

De fikk lønn. De fikk garn. De fikk frie tøyler.

Les også: Skyggene truer

Fakta: Thomas Michael Tallo Felberg

Født 31. januar 1972.

Norsk rockemusiker og vokalist kjent fra bandene WE og Smoke Mohawk.

Nå programleder for NRKs «Tidsbonanza», «Felbergs loft» på NRK P13, og dommer i «Stjernekamp».

Fakta: Ida Maria Børli Sivertsen

Født 13. juli 1984.

Norsk rockeartist, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd med singlen «Oh My God» i 2007.

Vant Spellemann for årets nykommer i 2008.

Trolig klar for Melodi Grand Prix 2018.

Men hvem skulle fylle strikken? Hva med en duo, som, vel, hadde tatt den samme reisen som genseren – fra indie til mainstream? Fra kosmisk dude, vinylbæreposemenneske og spacerockestjerne i tights til folkets helt? Finnes det noe mer hjertevarmt enn Sabbath-fans fra Hovseter? For Thomas Felberg (46) var det vel bare et spørsmål om tid før han skulle ende som folkekjær gullrekkeprogramleder – fredager med «Tidsbonanza», lørdager i «Stjernekamp».

En gang i tiden knuste hun ribben på scenen, sang duett med Iggy Pop, var A-listet på BBC, og festet mer enn godt var. Så flyttet hun til en gård i hjembygda, ble tørrlagt, fikk barn, stilte på «Hver gang vi møtes» og etter hvert «Stjernekamp» – der artisten Ida Maria (33) kom gjennom, som det heter på tv-språket. Nå er visst rockestjernen fra Nesna klar for Melodi Grand Prix 2018.

Årets julepresang fra D2?

To frie sjeler, fem frie motedesignere.

God jul!

Rudolf. Michael Olestads polkagrisvariant er en genser Thomas Felberg kunne gått med selv, eller, som han sier det: – Jeg føler at jeg er Joe Walsh fra The Eagles på en shoot for et soloalbum i 1979. Eller kanskje Geezer Butler fra Sabbath på en julespesial i metallbladet Kerrang! i 1981? Noen på kontoret hadde en god idé. Og gratis alkohol

Rudolf. Michael Olestads polkagrisvariant er en genser Thomas Felberg kunne gått med selv, eller, som han sier det: – Jeg føler at jeg er Joe Walsh fra The Eagles på en shoot for et soloalbum i 1979. Eller kanskje Geezer Butler fra Sabbath på en julespesial i metallbladet Kerrang! i 1981? Noen på kontoret hadde en god idé. Og gratis alkohol

Michael Olestad.

MICHAEL OLESTAD
Født i 1981 i Lørenskog.
Motedesigner utdannet fra Middlesex i London, tidligere ansatt i Acne Studios. Årets Bik Bok Runway Award-vinner under Oslo Runway.
Hva: Polkagrisgenser.

– Jeg følte for å gjøre den litt mer motete. Det høres kanskje tullete ut? Men sånne tradisjonelle julegensere er jo som regel ganske morsomme. Jeg tenkte at det kanskje var fint å ikke ha sååå mye humor, liksom, men samtidig glimt i øyet.

Michael Olestad (36) jobber vanligvis hverken med strikk eller herreklær, så jobben føltes både overraskende gøyal og frigjørende.

– Jeg har laget en genser som er en blanding av «winter wonderland» og polkagris. Den ser kanskje litt ut som en amerikansk turndrakt, eller en ishockeydrakt.

Genseren er laget i jaqcuarde-teknikk, på gammeldagse mekaniske vever, på Tekstilmuseet i Tilburg, Nederland. Olestad kom over museet gjennom kunstner Knut Ivar Aaser.

– Jeg måtte sende en skriftlig søknad for å få lov til å produsere genseren på deres tekstillab, og dro ned dit selv. Det ble en slags workshop ut av det hele.

Etter å ha arbeidet flere år for Ann-Sofie Bach og for Acne i Stockholm, returnerte designeren til Oslo for tre år siden for å satse under eget navn «før det ble for sent».

– Julen er først og fremst den tiden i året jeg ser mine fraskilte foreldre som bor på forskjellige steder utenfor Oslo, og søsken og venner en ikke makter å møte ellers i året. Men i år blir den preget av jobb jobb jobb, siden jeg skal vise kolleksjon under Oslo Runway i januar i forbindelse med Bik Bok-prisen.

Hard pakke. Ida Marias forhold til klær og stil begynte på et loppemarked på Dønna i Helgelandskysten da hun var 13. – Farmor tok meg med. Det var samlet inn klær fra skap og loft fra alle øyene rundt. Jeg fikk kjøpt vintagekjoler for fem kroner og skjønte at fantes mer i verden enn Levi's og Adidas.

Elisabeth Stray Pedersen.

ELISABETH STRAY PEDERSEN
Født i 1987 i Bærum.
Motedesigner utdannet fra kunsthøgskolen. I 2014 kjøpte hun en gammel syfabrikk i Drammen, der hun produserer sitt eget merke, ESP, samt Lilunn. Flytter snart operasjonen til Økern i Oslo.
Hva: Julegavegenser.

Elisabeth Stray Pedersen (30) minnes sin egen julefeiring som barn, hvor hun alltid ble veldig pyntet opp: det var dyprøde julekjoler, store sløyfebånd, kåper med så brede skuldre at det hadde vært plass til to av henne i dem.

– Genseren jeg har laget ser jo litt ut som en stor pakke. Men det er også en referanse til min egen barndom. Det søte i kombinasjon med de veldig overdimensjonerte skuldrene, den der sterke 1980–1990-talls powerdressingen for kvinner.

Pedersen forbinder julegenseren med USA, med «veldig fargerike, strikkede gensere, nisser og reinsdyr, stor skrift, mange detaljer som ikke passer med hverandre».

Les også: Sømmer av Norge

– Å lage en sånn genser føltes litt for åpenbart når jeg først hadde frie rammer. Det ga meg muligheten til også å tenke litt politisk. Genseren er inspirert av de siste ukers kjønnsdebatt. Den er laget for en sterk kvinne.

– Hvordan feirer man julebord når man er designer?

– Med venner, og noen motemagasiner og slikt. Og firmaet da, selvsagt. Vi er syv personer.

– Og du er fabrikksjefen?

– Vel, jeg kaller meg leder. Jeg føler det er litt mer politisk korrekt å si.

Fri. Thomas Felbergs vendepunkt? Da han gikk på scenen under Quartfestivalen i 2004 med tights, korsett og krone – ikke noe undertøy. Siden den gang har han virkelig likt å eksperimentere med klær og ørepynt. Tv-karrieren via NRKs kostymeavdeling har bare gitt vann på møllen. – Det er gøy å være heterofil tobarnsfar og rockemann, og vise at alt er lov, at det er lov å leke med klær. En dag hockeysveis, neste småjente på sydentur med fletter

Fri. Thomas Felbergs vendepunkt? Da han gikk på scenen under Quartfestivalen i 2004 med tights, korsett og krone – ikke noe undertøy. Siden den gang har han virkelig likt å eksperimentere med klær og ørepynt. Tv-karrieren via NRKs kostymeavdeling har bare gitt vann på møllen. – Det er gøy å være heterofil tobarnsfar og rockemann, og vise at alt er lov, at det er lov å leke med klær. En dag hockeysveis, neste småjente på sydentur med fletter

Marie Leiknes.

MARIE LEIKNES
Født i 1987 i Stavanger.
Motedesigner utdannet fra Edinburgh College of Art og Kunsthøgskolen i Oslo, som driver merket Leik Knitwear gjennom et strikkeverksted på Fitjar.
Hva: Oppskriftsgenser.

Marie Leiknes (30) er en nokså nyutdannet designer som har gjort noe utypisk: Hun har gått til anskaffelse av sin egen digitale strikkemaskin. Kombinert med 3D-teknologi, er det nå mulig å «printe ut» fiks ferdige strikkeprodukter.

Maskinen er plassert i en hytte på Fitjar i Sunnhordland, der Leiknes endte opp fordi hun hadde familie på stedet og mulighet for et billig kontor. Det trakk jo heller ikke ned at hun kunne se havet mens hun arbeidet.

Motedesigneren er oppvokst i Zimbabwe, Sydney og mest i St. Paul, Minnesota (far er ingeniør som jobber med vann), før hun kom til Trondheim som tiåring.

– Jeg har nok hatt et litt annet blikk på det norske enn de som har bodd her hele livet og vært mer stedbundne. For min del var det norske veldig knyttet til symboler og til familien i Norge.

En av dem var farmor, som laget utrolig gode, hvite kakemenn. De danner hovedkonseptet for genseren, i form av en oppskrift strikket inn på magen.

– For meg symboliserer hvite kakemenn jul, sier hun.

– Noen vil mene at de ikke smaker noen ting og vokser i munnen?

– Du må ikke finne på å kjøpe de ferdigkakene i butikken!

Leiknes assosierer julegensere med glitter. Den første ideen var derfor å bruke glittertråd sammen med merinoull. Favorittstrikkeplagget er imidlertid mindre fjasete.

– Det er en oversized kofte som var min morfar sin. Den tar jeg frem hver vinter.

Later haters. – Jeg turnerte over hele verden da jeg var 22 år. Jeg var A-listet på den største radiokanalen i Australia og jevnlig på BBC. På et tidspunkt krasjet det. Men nå er det koselig å være meg igjen. Jeg skal endelig begynne å gi ut ny musikk igjen. Flere svenske plateselskaper er interessert, og mitt amerikanske publishing-selskap er i fyr og flamme; «Ida Maria is back».

Siri Johansen.

SIRI JOHANSEN
Født i 1983 i Lørenskog.
Sjef for Knitwear design i det parisiske motehuset Kenzo. Utdannet fra Royal College of Art i London med spesialisering i strikk.
Hva: Open Heart. Open Mind.

– Det jeg forbinder med julegenser, er mest fargene rød, grønn, hvit, svart og gul. Stjernemønster, og diverse glorete mønstre man ikke vil bruke på andre tider av året, sier Siri Johansen (34) på telefon, sittende i en taxi i Tokyo, der hun er for å researche og shoppe klær for Kenzo.

Det er slik den ypperste motebransjen starter prosessen med å designe egne klær: de handler, spretter opp og lar seg inspirere. Siri Johansen har over 100 reisedøgn i året.

– Det startet med at jeg handlet alle disse fargene i butikken. Så begynte jeg å håndstrikke striper av disse. Jeg vil lage et patchwork, et rutenett av julefarger.

– Så tenkte jeg at det ville være fint å ha et moderne julebudskap. Jeg gjorde litt research på typiske skandinaviske strikkemønstre, og fant et klassisk motiv med mann og dame som holder hender, som jeg tenkte var et fint mønster som kunne oppdateres litt.

– Jeg tenkte først de utgjorde en sånn lang breakdance-orm?

– Nei da. De er bare glade menn og kvinner. «Tilsammans», liksom. Jeg tenkte at vi må forsøke å gjøre verden til et litt mer inkluderende sted, og hvis man ikke har lyst til det – kan man bare «stikke av».

– Og fronten?

– Open heart, open mind. Har man et åpent sinn, har man et åpent hjerte. Da er man en fin person. Det er et bra julebudskap.

Flere år arbeidet Siri Johansen med strikk og delvis norskinspirerte mønstre i Burberry. Siden gikk veien en kort tur innom Pringle of Scotland, før hun altså endte i Kenzo i Paris for snaut fem år siden. Nå leder hun et team på fire personer i strikkedesign.

– Er julegenseren for D2 en Kenzo-genser eller en Siri-genser?

– Siden den er håndstrikket av meg, er det vel en Siri-genser. Men vi jobber jo med masse farger og mønstre i Kenzo også. Det litt spesielle er at det er en høyhalser. Det er ikke så vanlig på julegensere. Den innbyr til en kosete jul.

Nisserock. Hvis Thomas Felberg hadde fått i oppgave å synge en julesang på «Stjernekamp», ville det blitt «Father Christmas» med The Kinks fra 1977. – Herlig julerock om en nisse som blir ranet av kids utenfor et kjøpesenter. «Father christmas – gimme your money – we're sick and tired of your silly toys». Ja, da blir det julestemning!

Nisserock. Hvis Thomas Felberg hadde fått i oppgave å synge en julesang på «Stjernekamp», ville det blitt «Father Christmas» med The Kinks fra 1977. – Herlig julerock om en nisse som blir ranet av kids utenfor et kjøpesenter. «Father christmas – gimme your money – we're sick and tired of your silly toys». Ja, da blir det julestemning!

Haik.

HAIK WITH US
Designduo

HARALD LUNDE HELGESEN
Født 1985 i Oslo.
Utdannet designer fra Kunstskolen i Bournemouth. Vant den prestisjetunge talentprisen i d'Hyeres i 2009.

IDA FALCK ØIEN
Født 1979 i Oslo.
Utdannet fra Kunstakademiet i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, og har bakgrunn som designer for Jeremy Scott.

Hva: Lappesamarbeidsgenser.

– En julegenser bør være varm, koselig, snill, fargerik og morsom. Får du krysset av på alle de punktene, så vet du at du har truffet nellikspikeren midt på hodet, sier Harald Lunde Helgesen (30), som sammen med Ida Falck Øien (37) utgjør klesmerket Haik.

– Men vi tenkte også på at siden det er et juleprosjekt, ville vi gjøre det til en god sak. Alvoret går ofte hånd i hånd med kosen i julen. Vi ville derfor gi beløpet vi fikk av D2 til produksjonen til Flyktninghjelpen. Og invitere flere venner til å lage genseren sammen med oss. Flere små blir til sammen mye, sier Ida Falck Øien.

Resultatet er 25 strikkede lapper i ulike størrelse med forskjellige slagord, stiler og farger – montert sammen av Haik. Den eneste oppfordringen var å bruke typiske julefarger.

Kunstnere, designere og kreative som Eline Mugaas, Maria Pasenau, Anders Dahl Monsen, Siv Støldal og Jennie Bringaker – til og med tante Eva Falck – har strikket.

– Kunstner Elise Storsveen har bidratt med lappen «Nei betyr nei», som innlegg i den siste tidens Metoo-vekkelse. Hun har også lenge vært opptatt av dette med hønsestrikken, som var en form for strikking som oppsto på 1970-tallet.

Les også: Korka jul

Hønsestrikken var i sin tid en protest mot at man ikke kunne kjøpe garn uten strikkeoppskrift, men også et opprør mot «god smak». Nye kreative mønstre og border kom til, og restegarn var en viktig del av uttrykket.

– Vi oppfordret alle til å bruke restegarn hvis de hadde noe liggende. Moteindustrien er en miljøversting og står for en stor del av karbonavtrykkene, sier Øien.

En klassisk ugly xmas sweater var det aldri aktuelt å lage.

– Jeg syntes det var morsomt selv da jeg bodde i California på begynnelsen av 2000-tallet. Men jeg hadde nok et second hand-forhold til det. Nå er sånne gensere blitt allemannseie på LOL-fronten, og hver sesong spyr kjedebutikkene ut nye bruk og kast-varianter. Kanskje vi nå kan bidra til å fjerne julegenseren fra denne klamheten?(Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk