Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

De frykter at endeløst snakk om bærekraft får folk til å lukke ørene. Løsningen? Tegneserier

Tekst
London/Oslo

Arild Midthun, Bjørn H. Samset og Paul Goodenough satser på tegneserier for å opplyse om klimakrisen.

Entusiasme. Historien «Selfless Giant» er skrevet av skuespiller Andy Serkis og tegnet av Danijel Zezelj. En fornøyd leser skriver på nettstedet Goodreads.com at Paul Goodenoughs tegneseriebok om klimakrise og miljøvern bør bli standard på alle hotell- og venterom.

Entusiasme. Historien «Selfless Giant» er skrevet av skuespiller Andy Serkis og tegnet av Danijel Zezelj. En fornøyd leser skriver på nettstedet Goodreads.com at Paul Goodenoughs tegneseriebok om klimakrise og miljøvern bør bli standard på alle hotell- og venterom.

– Vi burde egentlig anlegge sak mot Greta Thunberg, for hun stjal hovedpersonen vår, sier tegneserieskaper Arild Midthun (57) med glimt i øyet.

Han er best kjent som Norges offisielle Donald-tegner, og har nå skapt en uvanlig tegneseriebok med en av Norges fremste klimaforskere, Bjørn H. Samset (44). Gjennom en episk fortelling de håper vil gripe leserne, samt fortellende bilder som fester seg til netthinnen, ønsker duoen med «Embla» å gi både kunnskap og engasjement til morgendagens beslutningstagere.

Men det er ingen enkel oppgave å formidle hvilke konsekvenser klimaforandringene kan få for livet på jorden.

Engasjement først

Planen var opprinnelig å lage en tegneserie om en klimasakens Jeanne d’Arc. Men så kom den høyst virkelige svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på banen i 2018, og dermed ble Midthun og Samset nødt til å tenke nytt.

I stedet for å skildre en person som hadde alle de «riktige» meningene og tankene på plass, ble Embla, tegneseriens hovedperson, en ganske selvsentrert blogger. En som undertrykker alt hun egentlig vet om klimakrisen vi står overfor. Spørsmålet er hva Embla gjør, da hun konfronteres med tre ulike fremtidsscenarioer, der ikke alle er å foretrekke.

– Det blir fælt uansett, men vi kan gjøre veldig mye for å unngå at det blir enda verre, mener Samset.

Han var med å utarbeide konklusjonen og sammendraget til FNs klimapanels seneste rapport, og ble tildelt Forskningsrådets formidlerpris i 2018. I fjor ble han nominert til Brageprisen i sakprosa for boken «2070», som var illustrert av Midthun.

Men dette er første gang Samset jobber med tegneserieformatet.

– Alt som ligger i «Embla» av fremtidsvisjoner og klimadiskusjoner, er dønn konsistent med det beste av klimaforskningen vi har i dag, sier han.

– Hvis noen prøver å lære deg noe, går det gjerne inn det ene øret og ut det andre. Men det du kjenner i hjertet, det som sitter i magen, det er der for alltid. Det er det vi prøver å oppnå med denne boken, tilføyer Midthun.

Alt som ligger i «Embla» av fremtidsvisjoner og klimadiskusjoner er dønn konsistent med det beste av klimaforskningen vi har i dag

Bjørn H. Samset – klimaforsker og tegneserieskaper

Fakta: «Embla»

Tegneseriebok, rettet mot barn og ungdom.

Laget av tegneserieskaper Arild Midthun og klimaforsker Bjørn H. Samset.

Cappelen Damm, 64 sider.

Internasjonal. Til tross for at tegneserien «Embla» er laget av to nordmenn, ble den opprinnelig skrevet på engelsk. Den norske oversettelsen er gjort av forfatter og tegneserieskaper Knut Nærum.

Internasjonal. Til tross for at tegneserien «Embla» er laget av to nordmenn, ble den opprinnelig skrevet på engelsk. Den norske oversettelsen er gjort av forfatter og tegneserieskaper Knut Nærum.

Historiefortelling

Midthun og Samset er slett ikke alene om å benytte seg av tegneserieformatet for å skape engasjement rundt klimasaken. Her hjemme har klimajournalist Ole Mathismoen og tegneren Jenny Jordahl samarbeidet om klimaserier i flere år.

En annen som har fått nok av teknisk «bla bla bla», er den Emmy-nominerte manusforfatteren og produsenten Paul Goodenough (44), som i november var i kulissene på klimatoppmøtet i Glasgow i to uker:

– Tegneserier er gøy. Det er det som mangler i klimakampen.

Når han snakker med D2, har han kaffepause mellom foredrag han beskriver som «alvorstunge aktivister snakkende til andre alvorstunge aktivister om netto null og bærekraftige mål».

– Dette blir for tørt. Jeg sier som «Arnie» Schwarzenegger: Når man lager film, så maser man ikke om tall og tekniske fakta, om hva slags kamera man har brukt, hvilken linse og vinkel. Man forteller plottet. En historie. Man underholder, sier han.

– Her kan klimakampen lære mye. Og tegneserier er en fantastisk måte å fortelle historier på. Enkelt, effektivt og gripende.

I høst tok han skrittet over fra film- og tv-bransjen, og debuterte som tegneserieredaktør, med boken «The Most Important Comic Book on Earth». Den inneholder 120 fortellinger, med bidrag fra celebriteter som Ricky Gervais og Cara Delevingne, tegneserielegenden Alan Moore, multikunstneren Yoko Ono, samt aktivister og miljøforkjempere fra hele verden.

Fakta: «The Most Important Comic book on Earth»

Tegneseriebok, redigert av Paul Goodenough, britisk manusforfatter og grunnlegger av miljøkampanjen Rewriting Extinction.

300 bidragsytere har laget 120 fortellinger.

DK Publishing, 352 sider.

Glamorøst gruppearbeid

Boken har tatt to år å lage, med utallige zoommøter.

– Jeg begynte med min egen adressebok. Tok kontakt med tegneserieskaperen Charlie Adlard, kjent for «The Walking Dead». «Hva kunne vi få til?» Da jeg fikk tak i «Love Actually»-regissøren Richard Curtis, begynte ballen å rulle. Han har erfaring med innsamlingsaksjoner som Comic Relief, og er raus med sin tid og kontaktnett.

På klimatoppmøtet traff Goodenough tilfeldigvis Leonardo DiCaprio, fikk vist ham boken, delte bildet på Instagram og vips ble boken utsolgt. En kort periode var den bestselger i kategorien «miljø» på Amazon.

– Vi lå foran både David Attenborough og Bill Gates. Fantastisk!

– Målet er å få folk med stor innflytelse innen sine felt til å fortelle hva de brenner for, og å nå de som ennå ikke er engasjert i miljøvern og klimakamp. De som sitter på gjerdet. De som legger seg på sofaen for å se fotball etter en lang dag på jobb, eller ungdommer som steker burgere på McDonald's og ikke vet hva de vil med livet sitt.

Fortellingens kraft

Paul Goodenough har stor tro på den enkle fortellingens kraft.

– Hvis jeg sier til deg: «Hvert år dør en million sjøfugl av plastforurensing», så tenker du: «Ja ha. Det er dumt», men det setter ikke spor i deg.

Han fortsetter:

– Men hvis jeg forteller deg om albatrossmoren, som prøver å mate ungen sin, men som bare finner plastbiter og sigarettsneiper. Hun flyr og flyr, mater og mater, men ungen blir bare sykere og sykere. Den dør. Hva tenker du da?

Han blunker vekk en tåre.

– Dette er en av tegneseriene våre. Hver eneste én som leser den blir rørt. Jeg blir rørt selv. Hver gang. Vi opplever gjenkjennelse. Følelsene og empatien settes i sving. Det er da vi vil gjøre noe.

Hver eneste en som leser den blir rørt. Jeg blir rørt selv. Hver gang. Vi opplever gjenkjennelse. Følelsene og empatien settes i sving. Det er da vi vil gjøre noe

Paul Goodenough – filmprodusent og tegneserieredaktør

Tasmansk djevel

Selv er han allerede godt i gang med naturvern. Parallelt med tegneserieboken har han startet Rewriting Extinction, en kampanje som støtter syv natur- og biodiversitetsprosjekter verden rundt, i samarbeid med organisasjoner som The Wildlife Trust, Greenpeace og Born Free.

– Vi jobber fokusert og praktisk. For øyeblikket prøver vi å kjøpe og beskytte viktig skog som er truet av gullgruvedrift i Ecuador. I Australia er vi med i et prosjekt for å reintrodusere den tasmanske djevelen, et dyr som rydder opp kvister og blader i skogbunnen og dermed er med å redusere intensiteten til skogbranner.

Han spretter opp, skal videre til neste møte, lett på foten i tegneseriemønstrede joggesko.

– Det er mye snakk om alt som går til helvete for tiden, sier han.

– Jeg vil vise at det går an å gjøre noe. Nå, med en gang.

Eller som klimaforsker Bjørn H. Samset, som stadig jobber med å foredle kunnskap om til engasjement, sier:

– Vi må være ferdig med dommedag nå. Vi må være konstruktive.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.