Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Åsne Seierstad (fra venstre), Carline Tromp, Bernhard Ellefsen og Anne Bitsch imponerte DNs anmelder i året som gikk.

Åsne Seierstad (fra venstre), Carline Tromp, Bernhard Ellefsen og Anne Bitsch imponerte DNs anmelder i året som gikk.

De skrev 2022s beste sakprosabøker

Tekst

Vil du få varsel hver gang Varg Lukas Folkman publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Åsne Seierstad, Carline Tromp, Bernhard Ellefsen og Anne Bitsch imponerte DNs anmelder i bokåret som gikk. Men hvem sto for det internasjonale høydepunktet?

Spennet i tematikk har vært bredt og kvaliteten ofte høy i årets sakprosautgivelser, men det er fem titler som spesielt stakk seg ut i mengden – med et vidt utsyn, medrivende språk og intellektuell nysgjerrighet.

Fakta: Anne Bitsch

«Den norske skyld: En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus»

Res Publica, 278 sider

Radikalisert bokår

Gjennom bokåret har flere trender steget til overflaten i havet av utgivelser. Blant annet har radikaliseringsfortellingen vist seg som en fruktbar åre. I «Fra gutterommet til Gestapo» av Terje Emberland fikk vi for eksempel følge en vanlig nordmanns vei inn i Adolf Hitlers tjeneste. Ikke i symbolsk forstand, men hans faktiske vei inn i Gestapo under annen verdenskrig.

Selv om drøye 75 år skiller dem, er det likheter å finne mellom denne fortellingen og bærumsgutten Phillip Manshaus’ vei til terror. Hele to bøker har sporet hans vei fra gutterommet til angrepet på Al-Noor Islamic Centre i 2019. Anders Hammers «Terroristen fra Bærum» følger både voldshandlingene og hans radikalisering tett og dokumentarisk.

Det er imidlertid årets andre bok om Manshaus som skinner sterkest av fortellingene om radikaliserte, unge menn. «Den norske skyld» følger også Manshaus’ vei inn i det ekstreme. Samtidig løfter forfatter Anne Bitsch blikket, og gransker hvilken rolle det norske samfunnet og dets aktører spilte i denne radikaliseringen.

Bitsch går grundig til verks, og mellom inngående drøftelser av Manshaus' fremtreden i rettssaken mot ham, dykker hun ned i litteraturen rundt skyld og ansvar. Kan flere enn Manshaus bære noen form for skyld for hvordan han endte opp og terroren han utførte? Er det slik at vi alle kan sies å ha del i denne skylden?

Fakta: Carline Tromp

«Kulturkrig: Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme»
Cappelen Damm, 352 sider

Et ekstremt bokår

Philip Manshaus figurerer også i årets andre høydepunkt, om enn i en langt mer perifer rolle enn i «Den norske skyld». I Carline Tromps vidtgående «Kulturkrig» utgjør han én i et stort oppkomme av forskjellige radikaliserte menn, høyreekstreme politikere og andre oppviglere.

Der Bitsch drøfter én enslig høyreekstrem aktør, tar Tromp sikte på å beskrive dem alle – eller i hvert fall mange. Hun drar leseren gjennom det ene høyreekstreme miljøet etter det andre, og viser hvordan ideologi, persongalleri og estetikk krysser landegrenser og inspirerer vordende ekstreme verden rundt i vår digitale tidsalder.

Boken favner svært bredt på et forholdsvis overkommelig antall sider. Til tross for sammensuriet av navn, bevegelser og ideologiske avstikkere, mister likevel Tromp aldri kontrollen, og boken forblir leseverdig fra start til slutt.

Fakta: Antony Beevor

«Russland: Revolusjon og borgerkrig, 1917–1921»

Oversatt av Eivind Lilleskjæret

Cappelen Damm, 656 sider

Krigens bokår

Fra den ene ekstremismen til den andre: Vi var ikke langt inne i bokåret før Russland uprovosert invaderte Ukraina, og allerede på sensommeren dukket de første litterære fruktene av krigen opp. Høsten har vært preget av et utall utgivelser om krigen, dens forløp og mulige utfall, der blant annet Arve Hansens «Ukraina: Historien. Menneskene. Krigen.» var opplysende om tiden forut for invasjonen.

Årets tredje sakprosahøydepunkt er likevel bare indirekte knyttet til krigen. I Antony Beevors «Russland» er det borgerkrigen i kjølvannet av den russiske revolusjonen i 1917 som er hovedanliggende. Som kjent utgjorde Ukraina i denne krigen en blodig slagmark for flere av de stridende partene, samtidig som forsøk på å gjøre landet fritt ble slått brutalt ned.

I «Russland» beskriver Beevor alt dette og mye, mye mer. Boken er en vanvittig reise gjennom borgerkrigen i all dens blodige kompleksitet. Persongalleriet er enormt og detaljnivået høyt. Få historiske utgivelser har i kunnet måle seg med Beevor i år.

Fakta: Bernhard Ellefsen

«Det som går tapt: Naturen som forsvinner og litteraturen som forteller om den»

Cappelen Damm, 272 sider

Naturens bokår

Som en naturlig følge av klimaendringenes ubønnhørlige fremmarsj, må stadig flere trær bøte med livet for å fortelle om de forskjellige aspektene av klimakrisen. I år så man blant annet sterke utgivelser om etisk tenkning rundt klimaforandringer, insektdød og samtidshistorie om klimaforandringer.

Blant alle disse naturbøkene var det Bernhard Ellefsens «Det som går tapt» som festet seg hos denne leseren. Her speider Ellefsen gjennom den skandinaviske naturlitteraturen for nye perspektiver på vår plass i verden. Blant en broket forsamling kjente og ukjente forfattere finner han langt mer å si om hva som driver vår selvødeleggende holdning til naturen enn de fleste av sine kolleger. Samtidig vekker han til live nedstøvede forfatterskap og opplyser om andre. Det hele er intellektuelt givende, og et friskt pust blant andre mer tradisjonelle utgivelser om klima.

Fakta: Åsne Seierstad

«Afghanerne»
J.M. Stenersens Forlag, 470 sider

Et afghansk bokår

I et år med ny bok fra Åsne Seierstad, kommer det neppe som en overraskelse at hun runder av listen med årets sterkeste utgivelser. «Afghanerne» er et bevegende portrett av et land og et folk som har lidd mer enn de aller fleste.

Seierstad leder leseren mesterlig gjennom forskjellige livsløp før, under og etter den langvarige afghanske krigen på 2000-tallet. Med sin sedvanlige blanding av dokumentariske og litterære grep, levendegjør hun både vanlige og uvanlige afghanere i all deres kompleksitet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.