Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Illustrasjon: Jon Arne Berg/Byhands

Illustrasjon: Jon Arne Berg/Byhands

Hvor går grensen for utblåsninger og frustrasjoner overfor sjefen?

Tekst

Vil du få varsel hver gang Gitte & Thomas Nesset Midelfart publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Det som har forundret meg mest, er enkelte ansattes måte å opptre overfor leder på.

Hei!

I nærmere fire år har jeg vært mellomleder i en kommune. Fra tidligere har jeg ledet store prosjekter, men dette er første gang jeg har overordnet leder- og personalansvar for mange ansatte. Jeg har både ledere under meg, og flere fagrådgiver i staben. Jeg har i de siste årene virkelig fått prøvd meg på ganske kompliserer personalsaker, og har ledet gamle og nye ansatte gjennom en kommunesammenslåing. Det som har forundret meg mest i tiden som mellomleder, og som jeg til tider synes det har vært utfordrende å balansere, er enkelte ansattes måte å opptre overfor leder på. Det handler både om måten å snakke til leder og krav til uforbeholden forståelse fra leder. Jeg opplever at mange ansatte mener en leder skal ta imot enhver form for utblåsninger og frustrasjoner og alle måter å ordlegge seg på. Samtidig er oppfatningen at det er en leders ansvar å legge alt til rette for og «serve» den ansatte. Det har til tider vært utfordrende å holde roen og være velformulert og saklig, når usakligheter har «haglet». Jeg har mange ganger hatt lyst til å be den ansatte om å «skjerpe seg og være voksen» eller i klartekst si at jobben ikke er til for den ansatte, men at man er ansatt for å gjøre en jobb overfor innbyggerne. Jeg tenker også at jeg aldri ville oppført meg slik overfor min egen leder, eller ledere jeg har hatt før jeg selv ble det.

Er det slik, at en leder skal tåle alt? Og hvordan bør man gripe an situasjoner der jeg som leder kan forstå en frustrasjon, men synes oppførselen overfor leder er ugrei?

Hei

Som sjef skal du tåle en del, og du skal tåle mer enn dine ansatte. Særlig i utfordrende endringsprosesser, som eksempelvis en kommunesammenslåing, skal du kunne romme frustrasjon hos dine medarbeidere, og samtidig beholde roen selv. Du skal vise forståelse, og du skal gi støtte og omsorg når dine ansatte strever. Men du skal ikke tåle alt. La oss utdype.

Lederen som tjener?

Du skriver i spørsmålet ditt at det er en er oppfatning om at det er en leders ansvar å «serve» den ansatte. Dette er en oppfatning som samstemmer med en teori innenfor ledelse kalt tjenende ledelse (servant leadership). Denne tilnærmingen har vokst i popularitet de siste årene, og en rekke studier har vist gode effekter av denne måten å lede på. Meget kort oppsummert er dette en lederstil som handler om at lederen skal fungere som en tilrettelegger (eller tjener) for sine ansatte. Det er den ansatte som vet best, og du som leder skal tjene den ansatte slik at han/hun kan gjøre jobben sin og utvikle seg.

Men på veien fra tjenende lederskapsteori til tjenende lederskapspraksis er det lett å havne i noen typiske fallgruver. Og som du kanskje forstår gjør selve benevnelsen av denne typen lederteori – tjenende – at det er duket for en rekke misforståelser. For eksempel, er det slik at når en leder utøver tjenende ledelse så skal hun eller han til enhver tid vise uforbeholden forståelse, også når det hagler usakligheter? Er det å utøve tjenende ledelse en direkte motsats til det å sette retning og være tydelig på prioriteringer? Kan man sette grenser for uakseptabel oppførsel hvis man skal serve den ansatte? Og hvordan håndtere ansatte som føler at du som leder ikke tjener dem slik du skal?

Gitte og Thomas Nesset Midelfart er organisasjonspsykologer, og skriver spalten «Lederlivet» for DN.

Gitte og Thomas Nesset Midelfart er organisasjonspsykologer, og skriver spalten «Lederlivet» for DN.

Både-og, ikke enten–eller

En utfordring med ledelsesfeltet er at ulike lederstiler gjerne settes opp mot hverandre. Det gir et feilaktig inntrykk av at man ikke trenger fleksibilitet i lederrollen og at det kun er en fremgangsmåte som er riktig. Dette skaper et kunstig enten-eller. Som Linda Lai så presist uttrykte i denne avis oktober 2020: «Dessverre tror mange at alle de ulike lederstilene (...), representerer konkurrerende eller gjensidig utelukkende oppskrifter på god og effektiv ledelse. (...). Tvert imot viser stadig flere studier at de fleste populære lederstiler overlapper eller supplerer hverandre. (...)». Det er med andre ord slik at gode ledere evner å være tydelig på forventningene, og samtidig gi støtte og vise omsorg. Gode ledere legger til rette for de ansatte, og stiller krav til at de selv følger opp. Gode ledere gir autonomi og handlingsrom, og tar tak i detaljene når det er behov for det.

I ditt tilfelle innebærer dette at selv om du skal tåle noen frustrasjoner og legge til rette for dine ansatte i en endringsprosess, så skal du også sette tydelige grenser for hva som er akseptabelt og ikke. Helt konkret kan dette for eksempel se slik ut: «Jeg skjønner at den siste tiden har vært krevende for deg. Det er nok mange som kan kjenne seg frustrert over alle endringene som er nå. Jeg vil veldig gjerne legge til rette for at du skal lykkes i din nye rolle. Samtidig er det sånn at måten du tar opp dette med meg på ikke er greit. Spesielt reagerer jeg på formuleringen « …».

Det avgjørende samspillet

Hvordan de ansatte oppfører seg spiller også en helt sentral rolle i hva slags lederstil som fungerer best. Selv om det er et maktforhold mellom leder og ansatt, er det også et gjensidig forpliktende samspill. En leder som skal tjene sine ansatte kan kun gjøre dette dersom det er en gjensidig forståelse av at denne måten å utøve lederskapet på ikke må utnyttes. Du skriver at du «mange ganger har hatt lyst til å si at jobben ikke er til for den ansatte, men at man er ansatt for å gjøre en jobb overfor innbyggerne». I møte med medarbeidere som ikke selv ser at også de skal tjene gjennom det arbeidet de gjør, risikerer du å miste mye av din naturlige myndighet og gjennomslagskraft hvis du kun baserer deg på å skulle tjene.

Det er lett å gå seg bort i jungelen av fancy modeller og nye begreper innen ledelsesfaget. Og det er lett å la seg blende av de store overskriftene som sier at du skal være en etisk, autentisk og tjenende leder. Klarer du å balansere godt mellom tydelige krav og forventninger og støtte og omsorg, kommer du imidlertid langt. Og nei, du skal ikke tåle alt fra dine medarbeidere.

Hilsen Gitte og Thomas

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner