Løk for livet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingvild H. Rishøi publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Illustrasjon

Regn, kaldt, og 180 dager til våren. Det er nå du skulle vært løk.

– Løk funker som matpakke og termos, sier Charlotte Sletten Bjorå, botaniker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Om sommeren, når planten har blader, samler den masse næring og vann. Når bladene visner, trekkes alt ned i løken. Om vinteren ligger løken bare der og venter på bedre tider. Det betyr at når våren kommer, trenger den ikke masse næring og vann, for det har den jo lagret opp fra i fjor. Løken er en liten rakett, bladene kan bare vussjjj!

– Aha!

– Sprette opp!

– Skjønner!

– Dette er hemmeligheten til løkplanter. Og hvorfor er det så viktig å sprette opp? Jo! Fordi i naturen er det konkurranse om lys, og løken tyvstarter, så den kan komme opp før gresset og løvtrærne begynner å skygge. Men du kan sikkert også tenke deg at dette er en risikabel strategi?

– Nei? Hvorfor det?

– Fordi dyrene har levd på bark og tørre kvister hele vinteren. Det er klart at når det plutselig står en saftig lilje der, er det ganske mye mer appetittlig. Alle dyr vil kaste seg over den, ikke sant.

Fakta: Løk

Underjordisk lagringsorgan.

Utviklet for at plantene skal overleve tørkeperioder.

I Norge er det vinteren som er tørkeperioden.

Det vi i dagligtale kaller løk, omfatter både organet løk, blomsterløk og plantefamilien løk (som inkluderer spiseløk).

Blomsterløk bør i jorden nå, ettersom de må gjennom en kuldeperiode for å blomstre.

– Men da er det jo ingen vits i å komme opp tidlig? Hvis du blir spist med én gang?

– Og derfor er mange av løkplantene giftige. De forsvarer seg mot å bli spist. Løk kan ikke stikke av, ikke sant, de må tilpasse seg forholdene der de er.

– Så hvorfor sier naboene at rådyrene spiser tulipanene?

– Fordi tulipaner er ikke så giftige.

– Og rådyrene er veldig sultne, eller?

– Ja, de har en småstusslig vinter i Norge, med bare kvist og kvast og bartrær, så når da våren kommer med disse saftige bladene – det er klart de blir spist. Jeg tror faktisk dette gjør løkblomster ekstra vakkert for mennesker også: Løkene blomstrer når vi har hatt det trist og traurig lenge. Både her, etter vinteren, og i Afrika, etter tørketiden. Derfor setter vi enda mer pris på dem – jeg tror det ligger dypt i oss at det er noe eget med vårplantene. Det er jo så vanvittig vakkert, det slår deg i bakken; masse dødt løv, og så blomstene som kommer opp mellom dem.

Peiling på løk. Charlotte Sletten Bjorå, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Hva tenker du da?

– Åh! Livet er verdt å leve.

– Men tilbake til løkens liv. Hvordan blir en løk født?

– Alt starter med et frø. Hvis du har et tulipanfrø, må du så frøet, og etter hvert utvikles en løk. Den må vokse seg stor før den kan blomstre. Når du kjøper en løk på gartneriet, har den vokst i flere år et annet sted.

– Hva skjer videre i løkens liv?

– Etter hvert vil den dele seg under jorden. I tillegg vil planten blomstre, og utvikle frø selv, som blir spredd og vokser opp til nye løkplanter.

– Så løk har to måter å få barn på? Med hodet og med føttene?

– Eh … løk har to måter å formere seg på. Løkene som oppstår når løken deler seg under jorden, blir kloninger, genetisk identiske med morplanten. Det ville jo være som om det skulle vokse ut en kopi av deg selv under armen, plopp!

– Det er jo praktisk hvis det ikke skulle finnes noen menn?

– Ja, det er helt genialt.

– Så hvorfor gjør ikke alle det sånn?

– Poenget med å være genetisk forskjellige, er at vi blir mer robuste som art. Det er helt supert å være en klon, så lenge det funker. Men straks det kommer en sykdom som én ikke takler, dør alle. Hvis det er mangfold i genmaterialet, er det mye mer sannsynlig at noen overlever sykdommen.

– Skjønner. Til slutt: Hvorfor må blomsterløk i jorden nå?

– Fordi de må gjennom en kuldeperiode før de skal blomstre. De har lært seg at etter kulde, kommer bedre tider.

– Det høres egentlig deilig ut? Bare grave seg ned i bakken og vente på vår?

– Ja, veldig deilig. Men det er det som er så fantastisk med å være botaniker: Det er alltid vår et sted i verden. Når det er mørkt og kaldt her, da stikker jeg til våren.

– Og det kan du gjøre fordi du ikke er løk, og sitter fast?

– Nemlig! Noen fordeler er det. Jeg, personlig, skjønner ikke hvorfor ikke alle i hele verden er botanikere.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk