- Jeg er trygg på at jeg har konkludert rett

Tekst

Vil du få varsel hver gang Hugo Lauritz Jenssen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Dersom Knut Arild Hareide ikke får med seg KrF på marsjen mot den politiske venstresiden, kan Kjell Ingolf Ropstad være mannen som må lede partiet tilbake på den smale sti.

– Det er befriende at Knut Arild sier det han mener, og at jeg kan si det jeg mener. Jeg skulle selvsagt ønsket at han konkluderte annerledes. Jeg er veldig trygg på at jeg har konkludert rett, samtidig som jeg ser hans argumenter.

Kjell Ingolf Ropstad, andre nestleder i KrF og partiets mann i finanskomiteen, har plutselig fått rollen som partilederens motstander i et historisk spill om partiets ideologiske sjel.

Gemyttlig blodfeide

Samtalen med Ropstad foregår på hans beskjedne stortingskontor. Det er dagen etter at statsbudsjettet ble presentert. Ropstad hadde forklart at det ville se snodig ut om KrF skulle felle regjeringen på et såpass ukontroversielt budsjettforslag.

Her er en nesten tømt Sfinx-eske. Noen potteplanter, tilmålt og tildelt (og vannet) i henhold til et eller annet regulativ. På veggene en håndfull propagandaplakater fra tiden da han ledet ungdomspartiet. Der, på et av dem, er sannelig Hilde Frafjord Johnson. På skrivebordet et innrammet bilde av datteren, før alle tennene var på plass.

Fakta: Kjell Ingolf Ropstad

Født: 1. juni 1985, på Arendal sykehus. Vokste opp i Evje.

Sivil status: Gift med Arnbjørg. En datter på to år.

Stilling: Stortingsrepresentant, andre nestleder i Kristelig Folkeparti (Olaug Bollestad er første nestleder).

Bakgrunn: Innvalgt i Evje og Hornnes’ kommunestyre som 18-åring, fylkestinget i 2003. Møtte (som vara) første gang på Stortinget 20 år gammel. Bachelor, jus og økonomi (UiO). Innvalgt på Stortinget i 2009. Ledet KrFU frem til 2010. Sitter i dag i finanskomiteen.

Aktuell: Vil ikke være med på partileder Knut Arild Hareides dramatiske kursendring mot venstresiden i politikken.

Ropstad ansikt er ryddig som et nyrevidert bedehusregnskap. Men han har mørke skjeggstubber på haken, som svidde kaktuspigger, kanskje de representerer et behov for å uttrykke en viss beholdning av ramp og røverstreker, tross alt, kanskje er de restanser fra elgjaktens nattlige leirbål. Eller de er en forsiktig tolkning av egen maskulinitet. Han er en temmelig ung mann og likevel en durkdreven veteran, en av rikspolitikkens hybelboere, småbarnsfar.

Som plutselig befinner seg midt i et politisk ragnarok. Skal Ernas kabinett bli entlediget på hans statsbudsjett?

Ropstad kan snart få en helt ny rolle om Knut Arild Hareide mislykkes med sitt dristige omvendelsesprosjekt. Dersom Hareide etter skjebnedagen 2. november går av som partileder, vil mange i KrF si at da må unge Ropstad gripe partiets banner og lede dem ut av ørken og sumpmyr og trøstesløsheten i skyggenes dal. Det er litt mer enn pussig, men også hvis Hareide lykkes – og makter å bringe partiet sitt inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støres politiske omland – kan Ropstad stilles i utsikt til ny jobb.

Søskenflokker. Her er jeg og mine søsken; Anne Synnøve, Arnt Steven og Pål Andrè.

Tversoveren. Her er barndomsbildet av meg som henger på veggen hjemme.

Hareide har sagt at Ropstad er en klar statsrådskandidat. Mens Ropstad på sin side er full av respekt og lovprisninger av Hareide.

Kanskje er det bare i et parti som KrF at det som i realiteten er en åpen, opprivende og dramatisk strid om et avgjørende veivalg, at en slik batalje kan fremstilles som en gemyttlig passiar mens kirkekaffen slurpes av skålene?

– I 2005 mente du at rød politikk var ukristelig?

– Jeg sa vel at jeg ikke kunne forstå kristne velgere som stemte rødt ved det valget. Raskt etterpå innså jeg at det kanskje var litt sterke ord.

– Og i 2007 kunne du se deg selv som fremtidig statsminister? Kan du fortsatt det?

– Nei. Men det er jo lov å håpe at KrF kan få en statsminister igjen. I disse dager kunne vi kanskje kreve det …! Men nei.

Han ler det vekk.

Ukristelig kristenpolitiker

Portrettøren fikk muligens et tegn eller noe den dagen Ropstad skulle intervjues: To endetidsmisjonærer fra Jehovas vitner med skarp damppress i buksene sto med ett hist ved døren med den engelske utgaven av Vakttårnet. Da jeg fortalte dem at jeg sto på spranget for å intervjue en av nestlederne i KrF, knep misjonærene straks munnen igjen, i uforstilt misbilligelse, som om noen hadde plassert et mugnet nattverdsoblat på tungen deres. De forklarte at de aldri stemmer ved politiske valg. At politikere er en kategori som er ukristelig. Gud er den som skal regjere blant menneskene. Ham alene.

Altså ikke Knut Arild Hareide. Ei heller Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.

Modig, ærlig

Det er en eksepsjonell situasjon i norsk politikk – og den utspilles for åpen scene.

– Når visste du at Hareide ville lande på venstresiden?

– Jeg fikk lese boken hans, «Det som betyr noe», en uke før den kom ut. Jeg tenkte at den konkluderte med at KrF måtte bli der vi er. Jeg visste ikke at han ville anbefale en sondering mot Arbeiderpartiet før den uken han holdt talen sin på landsstyremøtet. Jeg visste hva han mente, men ble overrasket over at han ville anbefale det. Min vurdering er at det er mindre risikabelt å gå inn i Solberg-regjeringen, selv om mange også er uenig i det. Men jeg tror det er mer naturlig.

– Har Hareide gjort noe modig, eller er det en hodeløs gjerning?

– He, he! Det er modig og det er ærlig.

– Dette kan vel bare skje i ditt parti: Det er en enorm meningsforskjell, egentlig et vanvittig ideologisk drama – som utspilles med bruk av retorikkens høfligste og mest høviske fraser?

– Jo, jeg kan ikke nekte for det, og håper vi håndterer debatten like godt videre. Det er et viktig valg partiet skal gjøre. Konsekvensen av denne månedens hendelser i KrF avgjør hvem som skal være statsminister de neste årene. Jeg skal ikke underkommunisere det.

Så snakker han om «den fine prosessen i ledelsen av partiet».

Mens det alle venter på, er et blodoffer.

– Vil enten Hareide eller du bli liggende igjen på valplassen når støvet og kruttrøyken legger seg?

– Jeg håper at vi begge kan bli stående. KrF er helt avhengig av å gå mest mulig samlet videre. Det vil bli krevende, men vi må snøres sammen, vi må samle folk – uavhengig om vi går mot Ap eller inn i dagens regjering.

Aspiranten

Hans far har i snart en mannsalder vært ordfører i den glissent befolkede kommunen Evje og Hornnes, inn i landet og inn i skogene nord for Kristiansand. Det bor ikke flere stemmeberettigede sjeler der enn at ordføreren kjenner alle ved navn. Den politiske motoren lå også latent i sønnen, og fikk futt i sylinderne da han var med storebroren sin på et fylkesårsmøte i KrFU. Yngstemann rakk opp hånden, meldte seg til tjeneste, han var vel rundt 15 år. Dermed var Kjell Ingolfs politiske karriere i gang.

– Av og til må man være litt frimodig. Pappa fikk 40 prosent av stemmene ved siste valg. Han får alltid flere stemmer i Evje og Hornnes enn det jeg gjør. Det er litt bittert.

Kjell Ingolf Ropstad gjør en forsonende grimase.

Evje og Hornnes ble slått sammen i 1960. Der finnes en gammel, åttekantet, hvitmalt trekirke, flust med vakende bever og skuddskvetten elg, en for lengst nedlagt nikkelgruve, den lykkelig transformerte Evjemoen, kopien av runesteinen fra Galteland (originalen ble smadret en eller annen gang etter 1639).

Og Kjell Ingolfs fotballbinge, som han fikk kjempet igjennom da han gikk på ungdomsskolen. Er vi på sporet av en tidlig politisk monumentbygger?

Elgen

Han er mager, atletisk, har scoringssultne fotballben. Huset på Stemhei, mellom Setesdalsvegen og elven Otra, ble bygget ut etter at oldefaren Sigurd døde i 1994. Kjell Ingolf fikk nytt rom da. Han og morfar Ingolf (farfaren het Kjell, så da er navneopprinnelsen kartlagt) tapetserte rommet som hadde brystningspanel. Det var nokså unødvendig, for veggene ble raskt dekket av en mengde Liverpool FC-plakater. Først og fremst var spissen Michael Owen et forbilde. Kjell Ingolf spilte også spiss.

Fiskerlykke. Stolt og glad over fangsten på Finnøy, trolig i 1991.

Godnattsangen. Pappa Bjørn og jeg (jeg er vel to-tre år).

Russetid. Jeg var lillaruss i 1991.

Sliten. I mål etter et orienteringsløp. Jeg var 15 år.

14

– Jeg var god til å fiske mål; feiret scoringene som Jan Åge Fjørtoft, æg var ein flygar.

Dialekten hans ligger et sted mellom salt kyst og Setesdalens sølvforsiringer. Han strekker armene ut på begge sider av skrotten – og flyr. Han har i mange år spilt fotball og vært en skruppelløs måltyv på det kristne Oslo-laget Oldenborg Idrætsselskab.

Han er en jeger også. Jakter elg sammen med de to brødrene, slektninger og venner. Storesøsteren var bare med på jakten da de var små.

Lørdag for en uke siden, altså før statsbudsjettet kom, fikk han selv ram på en elg.

– Jeg skjøt en kvige, avstanden var vel rundt 50 meter. I går skjøt fetteren min Åsmund den andre elgen – så nå er plutselig jakten over for oss. Kanskje like greit, med statsbudsjettet og denne situasjonen i KrF. Det er ekstremt krevende å bedømme alderen på elgen. Vi skyter bare fjorårets kalver, som er halvannet år gamle. Jeg satt på post denne gang, men normalt driver jeg.

Han var fem-seks år første gang han var med på elgjakt.

– Vi klappet og hoistet elgen frem til skytterne som satt på post. På det meste hadde jaktlaget vårt en kvote på 16 dyr, vi ble nesten løpt ned av elg. Det har vært en vanvittig endring. Spør du elgjegere, vil du få vidt ulike svar på hva som har skjedd.

Fakta: 12 tette

1. Leser daglig: Bibelen.

2. Ser på: «Suits» på Netflix. Neste serie er «White Collar».

3. Hører på: Podcaster om norsk politikk.

4. Tror på: Gud.

5. Kjører: El-bil. Ja, det er en Tesla (blå), både på grunn av miljøet og økonomien.

6. Skulle bli som 12-åring: Advokat. Alltid vært glad i å argumentere og diskutere. Har en sterk rettferdighetssans. Hadde en fotballtrener som i voksen alder studerte jus og ble advokat. Han intervjuet jeg.

7. Favorittbok: Agatha Christie, særlig hennes bøker om Hercule Poirot. Han var en slags helt. Nei, jeg har aldri tenkt på om han er skaphomse eller ikke. Skrev stiler på skolen der jeg var kaptein Hastings.

8. God til: Å slappe av og sortere ut hva som er viktigst.

9. Dårlig til: Å late som jeg er interessert i noe jeg egentlig ikke bryr meg om. Er målrettet. Hvis jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med en sak, vil jeg helst ikke bruke tid på det.

10. Redd for: Etter at jeg ble pappa kan jeg være bekymret over at noe skal hende jentungen. Er veldig lite redd.

11. Kan ikke fordra: Å danse. Det er en stor skuffelse for kona, hun er veldig glad i på danse.

12. Favorittnettsted: VG.no. Og NTB. Det ligger litt i fingrene.

Ropstad skjøt elgen langt inne i skogen. Han vommet den, og så dro de elgen gjennom myra før en firhjuling kunne overta. Han sovnet godt den kvelden.

– Vi hang elgen opp i garasjen. Dro skinnet av. Gamlekara parterte heldigvis dyret. Å jakte elg klargjør sinnet på samme måte som en god joggetur. Du må konsentrere deg veldig. Når jeg lusker rundt i skogen blir jeg tvunget til å være til stede. Tenke. Jeg får lagt mange strategier.

Han skyter med rifle, en finsk Tikka, kaliber .308. Våpenet kjøpte han da var 16 år.

Han fikk kjeft det året han skjøt en flott okse, en titakker, og la ut et skrytebilde av det nedlagte byttet. Elgen er flotte dyr, sier han, men stammen må forvaltes.

– Vi må jo jakte. Litt for mange tror at kjøttdeigen blir laget på butikken. De gode samtalen rundt bålet er viktige. Jeg hører hva de andre mener. I år forsøkte de nok å frede meg litt. De er greie sånn. Men det var mye vitsing om jeg skulle gå ytterst til høyre eller til venstre.

En råner

Han har vært en råner, en asfaltlengtende subkultur som fordrer distriktsoppvekst for fullt ut å kunne forstå. Og har aldri skammet seg over det.

– Jeg er jo innlandsgutt. Vi kjørte litt bil. Jeg hadde en Volkswagen Vento, som er en Golf med rumpe. Fin bil, jeg husker ikke helt hvor lenge jeg hadde den før jeg tok den med til høggeren. Jo da, jeg hadde svære høyttalere og Wunderbaum. Spilte køntrimusikk på anlegget. Alan Jackson, Brad Paisley. Æg hører litt på det nå, au. Og Maria Arredondo fra Vennesla – vi var konfirmanter samtidig.

– Du er totalavholdsmann?

<p>Elgjakt. – Vi må jo jakte. Litt for mange tror at kjøttdeigen blir laget på butikken, mener Kjell Ingolf Ropstad. Her fra en vellykket jakt i 2009.</p>

Elgjakt. – Vi må jo jakte. Litt for mange tror at kjøttdeigen blir laget på butikken, mener Kjell Ingolf Ropstad. Her fra en vellykket jakt i 2009.

– Jeg har alltid vært det. Jeg vokste opp i et hjem uten alkohol. Da jeg gikk inn i ungdomspolitikken var det fint å kunne være tydelig på det.

Wilberforce

Han har hatt lysende inspirasjonskilder. At Kjell Magne Bondevik ble statsminister var «veldig stas». Jon Lilletun heiet ynglingen frem og oppmuntret ham til å stille «et veldig idealistisk spørsmål». Det gikk på hjelp til en sultkatastrofe på Afrikas horn. Ropstad var da en politisk skårunge på knapt 20.

– Jon skjønte at det spørsmålet var viktig for meg.

Da han møtte en av årets vinnere av Nobels fredspris, Denis Mukwege, gjorde det et voldsomt inntrykk. Den kongolesiske legen fortalte ekstremt sterke historier om kvinner som var blitt voldtatt og utstøtt av sine familier og lokalsamfunn. Ropstad har flere ganger nominert Mukwege til Fredsprisen.

– Seksuelle overgrep brukes som de forferdeligste våpen i krig. Jeg gleder meg til å høre Nobel-foredraget hans.

William Wilberforce, den engelske parlamentarikeren som fra slutten av 1700-tallet bekjempet slaveriet, har i mange år vært en viktig ledestjerne for Ropstad. Wilberforce var en frafallen hedonist, gambler og uforbederlig selskapsløve – en klassisk slabbedask, rett og slett – som fant tilbake til kristentroen på en reise til Frankrike, Sveits og Italia.

– Han levde et utsvevende liv, men vendte om. Hans innsats for å forby den lukrative slavehandelen var like radikal som å skru igjen oljekranene i morgen. Han ble latterliggjort, men han sto opp for menneskeverdet.

– Er du fremdeles mot norsk medlemskap i EU?

– Ja. Men jeg er mindre kritisk til EU enn jeg tidligere har vært. Jeg ønsker ikke at brexit skal ødelegge EU. Jeg er ikke imot EU. Jeg heier jo på at EU skal finne bedre løsninger, og vil gjerne at Norge skal ha en sterk stemme inn i unionen.

«Hei»

KrF har fått mer enn 1700 nye medlemmer etter at Knut Arild Hareide kunngjorde sitt veivalg. Partiet stiger på meningsmålingene. Det er en miraklenes tid.

Ropstad sier farvel og haster tilbake til sitt beskjedne kammer.

Med ett kommer Hareide strenende nedover korridoren, forbi Lego-modellen av Stortinget og Arne Ekelands digre maleri. Han sier hei, av ryggmargsreflekshøflighet, sånn for sikkerhets skyld. Han har ild og bestemmelse i steget. Blikket er stivt festet på et imaginært himmelpunkt, foran ham et eller annet sted. Han vet visst nøyaktig hvor han skal. Han svinger rundt hjørnet, til venstre.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk