– Jeg har alltid vært opptatt av at film er for massene, sier Daniel Fahre.
På bordet foran ham er restene av en tørr Grandiosa, slengt på en tallerken med stivnet ketchup og forlorne kjøttbiter. Her er tomme ølbokser og fulle snusbokser. Furuvegger som er like tungt dekorert av kitsj som parketten er sliten av føtter.