Lise Finckenhagens beste juleretter

Tekst
Foto
Juleoppskrifter fra Lise Finckenhagen. Til venstre: ribbe «sous vide» med salat med klementin og rødløk. Høyre: multekrem med vanilje og krokan.

Juleoppskrifter fra Lise Finckenhagen. Til venstre: ribbe «sous vide» med salat med klementin og rødløk. Høyre: multekrem med vanilje og krokan.

Det var ikke alltid så lett å feire jul da Lise Finckenhagen var liten. Nå har hun tatt høytiden tilbake, med sine beste oppskrifter.

– Da jeg var liten savnet jeg å ha en stor familie. Jeg liker jula enda bedre nå, når jeg ser julen gjennom barnas øyne. Det er ekstra gøy å lage mat i jula, da tar vi frem oppskrifter vi ikke lager så ofte.

Lise Finckenhagen har samlet sine beste juleoppskrifter i den splitter nye kokeboken «Lises jul». Hun tilbragte våren og forsommeren med pepperkaker, ribbe og lussekatter, til barnas store fornøyelse. Foruten de tradisjonelle oppskriftene har hun lagt ved friske salater som godt tilbehør til tung julemat, en asiatisk ribbevariant, råmarinert laks og mange deilige kaker og desserter.

Her finner du Lise Finckenhagens ribbe «sous vide».

– Mange er veldig tradisjonsbundne i jula. Selv har jeg ikke noe problem med å for eksempel spise asiatisk ribbe på julaften. For våre nye landsmenn kan det være fint å få sette sitt eget preg på julematen. Og for den som ikke ønsker å gjøre de store endringene, er det ikke noe i veien for å begynne forsiktig med å legge til en sitrus- og rødløksalat, eller en klementinsalat med rødløk og granateplekjerner, uten at man blir helt klin hakke gæren. Her finner du oppskift på Lise Finckenhagens klementin og rødløksalat med granateple.

En fast tradisjon har vært duemiddagen lille julaften. Da inviterer Finckenhagen gode venner på fugl, og alle har med en julekule til treet. Det følger alltid med en liten historie til julekulen. Slike tradisjoner er blitt viktige for Lise. De siste årene har familien vært ganske mange på julaften, og da har folk tatt med seg noe hver. Det synes hun er supert.

– Jeg synes man skal være flink til å si ja til sånt. Og jeg er opptatt av at alle skal få noe de er vant med og liker. Da hjelper det at alle tar med noe hver.

Til desserten etter middag pleier alle få den desserten de liker best. Lise Finckenhagen lager i stand et stort buffetbord, slik at svigermor kan få multekremen hun liker så godt, broren skal få karamellpudding, moren skal få riskrem og barna skal få hjemmelaget brownie med sjokoladesaus. Til riskremen serverer Lise hjemmelaget bringebærsaus.

– Det er så enkelt å løfte måltidet mange hakk. Jeg lager sausen av frosne bringebær, og drysser hjemmelaget krokan over multekremen.

Her finner du oppskrift på Lise Finckenhagens multekrem med vanilje og krokan.

Dagen etter julaften kan man lage gode retter av restene, til lunsj eller ny middag. Alle dagene i romjulen trenger ikke bestå av de tradisjonsrike, mektige rettene. Og alle dagene trenger ikke bestå av de samme menneskene rundt det samme bordet.

– Noen er veldig strenge på at det bare er familien som skal være sammen i julaften. Jeg inviterer alltid gode venner, og det kommer jeg til å gjøre i år også.

Selv vokste Finckenhagen opp med en bestefar fra Ukraina, som ble tatt til fange og satt store deler av krigen i fangenskap. Han kom til Norge som krigsfange, og selv om han hadde det bra i Norge, savnet han familien i Ukraina i høytiden. Han syntes ikke alltid det var lett å være tilstede under feiringen. Hun har tidligere fortalt om faren, som store deler av livet led av anoreksi. Hun vet at julen kan være en tøff tid for dem som har problemer knyttet til mat.

– Faren min spiste jo ikke, om det var fest eller hverdag. Men julen er en tid med mye mat, og for noen kan det bli vanskelig. Jeg tenker at det er ikke det man spiser mellom jul og nyttår man legger på seg av, men det man spiser mellom nyttår og jul. Det går an å vente litt med den tyngste maten, slik at man ikke spiser julemat i hele desember, sier hun, og fortsetter:

– Generelt tenker jeg at det beste vi kan gjøre er å gi folk plass, slik at alle får en best mulig feiring. Det er ikke sikkert alle klarer å være med på alt, men det er viktig å la folk vite at de er velkomne når de orker det, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk