På storkjøkkenet i Munkebekken barnehage i Oslo står barnehagens egen kokk, Dan Hågensen, og lager Pollo Picante i kokosmelk, med ris, sorte bønner, løk og jalapeños. Barna kaller ham bare «Batman».

– Det er mye billigere å lage mat fra bunnen og kjøpe inn råvarer. Pålegg, for eksempel, er svinedyrt. Ferdigprodusert og foredlet mat koster mye i forhold til å lage maten fra bunnen, sier Hågensen.

Dagen før fikk barna Encocado Mixte, en fisk- og skalldyrrett fra Ecuador, med tunfisk, sverdfisk, lysing og gambasreker fra Argentina.

Munkebekken idrettsbarnehage er en såkalt fullkostbarnehage, der barna får tre måltider per dag: frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Det koster foreldrene 695 kroner per barn i måneden. Det er foreldrene villige til å betale for, forsikrer styrer Linda Pettersen.

– Nå handler det om å tilby kvalitet. Vi satset på mat for mange år siden, og nå ser vi at andre kommer etter.

Rammeplan

For første gang er mat satt på dagsorden i barnehagene. I august kom en ny rammeplan for barnehager, som pålegger barnehagene å motivere barna til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for at sunn mat kan bidra til god helse.

Men mange foreldrene er mindre eller ganske fornøyde med maten barnet deres får i barnehagen. I 2016 ble den nasjonale Foreldreundersøkelsen gjennomført for første gang. Der kom det frem at 46 prosent av foreldrene med barn i private barnehager er svært fornøyd med mattilbudet, mens andelen er bare 34 prosent i kommunale barnehager.

To av de største private barnehagekonsernene i Norge, Espira og Læringsverkstedet, løfter frem gode måltider som et sterkt konkurransefortrinn.

– Nå begynner markedet å bli mettet. For første gang er det konkurranse om barna. Å tilby gode måltider er helt klart et konkurransefortrinn, sier Victoria Lunde, prosjektleder i Læringsverkstedet, Norges største private barnehageaktør, som eier rundt 200 barnehager.

Espira-barnehagene, som eier 95 barnehager, har fra januar i år tilbudt fullkost. Konsernets egen kartlegging, utført av Opinion, viste at 62 prosent foretrekker at barnet spiser alle måltider i barnehagen. Matpengene hos Espira ligger på 300-450 kroner per barn per måned. I de kommunale barnehagene varierer kostpengene, men ligger som regel lavere enn dette.

– Vi valgte å satse på fullkost fordi foreldre anser dette som viktig og fordi vi ville gi barna et godt mattilbud, sier Mari Fagerheim, fag- og utviklingssjef i Espira.

– Det er et konkurransefortrinn å tilby fullkost. Mange foreldre synes det er en god ordning, og vi får gode tilbakemeldinger. Blant annet sier noen foreldre at barna smaker på forskjellig mat hjemme.

Mat etter lommeboken

Barnehagene har helt ulike forutsetninger for å oppfylle målene i rammeplanen, påpeker Foreldreutvalget for barnehager (FUB). FUB ønsker at barnehagene kan være en arena som visker ut forskjeller.

– En barnehage som har kokk vil kunne tilby helt annet enn en som barnehage som tar 150 kroner i kostpenger, sier leder Marie Skinstad-Jansen i Foreldreutvalget.

– Når foreldre har råd til å betale opptil 700 kr sier det seg selv at det kan bli klasseskiller, sier hun.

– Vi er bekymret for at mat blir utgangspunkt for økende klasseskiller i barnehagene.

I en kronikk i Dagbladet nylig, tok FUB til orde for å innføre en nasjonal minstestandard for kostpenger, for å sikre et godt nok tilbud til alle barn, og at også kostpenger faller bort for foreldre med krav på oppholdsreduksjon.

– Enkelte foreldre har så dårlig råd at de må velge bort måltider i barnehagen, sier Jansen.

Mølje

I Munkebekken barnehage har kokk Dan Hågensen servert både fårikål og mølje, rogn, og hjemmelagde medisterkaker før jul. Matsvinn er det lite av, forsikrer han: de ansatte spiser mye av restematen.

– Mange barn har angst for mat. Det finnes 10-11-åringer og 15-åringer som vegrer seg for å spise middag hos andre, fordi de er redde for å få servert noe de ikke er vant til. Det er nettopp noe av det vi gjør her, vi bygger opp smaksreportoaret til barna, sier kokken.(Vilkår)