- Matlaging er for eliten

Tekst
Folk flest spiser ferdigmat, ifølge kostholdsekspert Barry M. Popkin. Foto: Scanpix.

Folk flest spiser ferdigmat, ifølge kostholdsekspert Barry M. Popkin. Foto: Scanpix.

Utfordringen er derfor å gjøre ferdigmaten sunnere, mener en av verdens fremste kostholdseksperter.

- Verden bruker allerede mer av matbudsjettet sitt på ferdigmat enn rene råvarer. Vi må heller finne metoder for å få sunn, bearbeidet mat ut til befolkningen, sa ernæringseksperten Barry Popkin til smak.no under EAT-konferansen i Stockholm denne uken.

I 1990 brukte folk i Latin-Amerika 10-15 prosent av matbudjsettet  på ferdig bearbeidet mat. 25 år senere går nesten tre av fire matkroner til ferdigmat. Asia ligger etter, men utviklingen går raskere, og den er ikke til å stoppe, hevder Popkin. Professoren ved University of North Carolina i Chapel Hill har studert globale matvaner i over 40 år.

"Urealistisk"

Han har ingen tro på at løsningen på kostholdsutfordringene for fremtidens ni milliarder vil være å spise slik forfatteren Michael Pollan har oppsummert det ideelle kosthold: Spis mat. Mest planter. Ikke for mye.

- Bortsett fra en liten, velutdannet elite kommer du ikke til å se folk i fremtiden spise slik Michael Pollan anbefaler det. EAT-konferansens mål er veldig viktige for verden. Men på matsiden er de urealistiske på vegne av folk med lav inntekt over hele verden, sa Popkin.

- Andelen mennesker som lager mat fra grunnen av er på vei ned. Det kommer ikke til å nå frem til alle. Det er en god tanke, men det er ikke virkeligheten for halvparten av verdens befolkning, sier han.

Professor Barry M. Popkin mener det er urealistisk å få verdens befolkning til å lage mat fra bunnen av. Foto: Vidar Ruud/Scanpix

Professor Barry M. Popkin mener det er urealistisk å få verdens befolkning til å lage mat fra bunnen av. Foto: Vidar Ruud/Scanpix

Brå overgang

Popkin har studert det han kaller "ernæringsovergangen"  i både sitt eget land og utviklingsland. På bare 50 år har størstedelen av verdens befolkning drastisk endret sitt kosthold og livsstil uten at genene våre har forandret seg. Overgangen fra sult og hardt arbeid for å skaffe til veie matvarer med høyt fiberinnhold til en overflod av spiseklare kalorier koblet med en mer stillesittende hverdag for mange har ført til katastrofale endringer i folkehelsen.

- Bildet endrer seg så raskt hver dag at folk her ikke kan fatte hvor raskt endringene i hvordan folk spiser og beveger seg foregår, sier Popkin.

Fortsatt sulter over 800 millioner mennesker, men mer enn dobbelt så mange er overvektige eller fete, med de helseproblemer det kan medføre. Fedmen kan tilskrives Popkins "ernæringsovergang" som beskriver fire store endringer i det globale kostholdet de siste årene: Enorme økninger i forbruket av  sukker, fett og animalske råvarer koblet med en økt tendens til snacking.

- Det finnes ikke lenger en landsby i Afrika eller Asia der du ikke får tak i brus eller snacks. I Brasil får befolkningen 20-25 prosent av kaloriene sine fra snacks. I Kina er tallet ti prosent, opp fra null på bare noen få år, sier han.

Få sunne

De gode, tradisjonelle kostholdene er i ferd med å forsvinne, sier Popkin, men forklarer at det vi ser på som "gode, tradisjonelle kosthold" og god ernæringsstatus i stor grad også tidligere har vært forbeholdt en liten gruppe av befolkningen.

- Bare en ørliten del av befolkningene har vært virkelig sunne. De med lavest inntekt har gått direkte fra underernæring til fedme så raskt at de aldri har hatt en periode med sunt kosthold.

 

Les også:

Salt dreper flest

Sammenligner sukker med alkohol

 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner