Svenske skolebarn har spist varm lunsj i matsal i 70 år. I Norge skal barna ha med medbragt matpakke, og Norge er et av få europeiske land som ikke tilbyr barna mat på skolen.
På Tveita skole i Oslo har barna på AKS (aktivitetsskolen) i høst byttet ut knekkebrødene med varmmat, for å vise at det faktisk går an å lage sunn varmmat uten å øke budsjettet. Pilotprosjektet er et samarbeid mellom skolen, Gjensidigestiftelsen og Geitmyra matkultursenter. På tampen av året har fjerdeklassinger på Tveita vasket, skrellet og kuttet grønnsaker og laget supper til de andre elevene.
Fra venstre Jonathan på 9 år, Anna F. Werenskiold prosjektmedarbeider på Geitmyra matkultursenter med Jayden på 6 år på armen. De lager grønnsaksuppe på skolefritidsordningen på Tveita skole.
Fakta: Skolemat og politikk
«Skolematpartiene» Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er åpne for å innføre gratis skolemat på sikt. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sier nei.
Høyres og Frps representanter ønsker at skolene og skoleeierne (kommunene) finner løsninger, for eksempel abonnementsordninger, som sikrer barna et rimelig skolemåltid. De vil ikke ta kostnaden over statsbudsjettet.
– På 2,5 uker har vi spist 50 kilo grønnsaker. Det startet på null, sier prosjektleder Anna F. Werenskiold fra Geitmyra matkultursenter.
– Barna er ivrige, de elsker det. De har også blitt litt imponert over seg selv. Barna lager 30 liter suppe til 120 barn. Det er mye læring også. Noen vet for eksempel ikke at poteten vokser under jorden, sier Werenskiold.
Varmmaten på Tveita har holdt seg innenfor det eksisterende budsjettet: 2,90 kroner per barn per dag.
– Det sier seg selv at det ikke blir kjøtt og fisk. Men vi har laget gode, næringsrike supper, og grøt, sier Werenskiold.
Fra venstre Anne (7 år), Rocebelle (7 år) og Jonathan (9 år) kutter opp grønnsaker til suppe på Tveita skole.
Norske tilstander
Én gang var Norge en pionér på skolemat. Den såkalte Oslo-frokosten, innført i hele landet på 1930- og 40-tallet, ble internasjonalt anerkjent.
På 1950-tallet startet matpakkens storhetstid, og brødskiver i matboks er blitt en slags særnorsk tradisjon. På skolefritidsordningen varierer maten fra skole til skole, men ifølge en rapport fra Helsedirektoratet i 2013, er mat på SFO «lite prioritert», brød og pålegg var mest utbredt, personalet hadde ikke tid til å sitte sammen med barna, og måltidene varte i rundt 15 minutter.
Ikke gå glipp av noe!
Få Smaks beste saker, restaurant- og vinanmeldelser og oppskrifter i nyhetsbrev hver uke.
Meld deg på her– Skolemat står ikke høyt på den nasjonale agendaen i Norge, sier Unn Karin Olsen i Skolematens venner.
Organisasjonen har i flere år kjempet for å innføre skolemat.
– Når det gjelder matomsorg i skolen, er Norge er et katastrofeområde i forhold til våre naboland, sier Olsen.
Når det gjelder matomsorg i skolen, er Norge er et katastrofeområde i forhold til våre naboland
Unn Karin Olsen, leder i Skolematens venner
Olsen viser til at flere tusen skolebarn, så mye som 80.000 barn, går gjennom skoledagen uten medbrakt mat hjemmefra.
– At det moderne Norge godtar dette, er utrolig. Det er merkelig at vi har voksne som godtar at en 12-åring skal gå en dag uten ordentlig mat.
– Vi må se på de positive effektene av et fellesmåltid: det bygger fellesskap, motvirker mobbing, og det er en sammenheng mellom skolemat og karakterer.
Jo eldre barna blir, desto dårligere blir kostholdet. Tre av 10 ungdomsskoleelever har ikke med seg matpakke på skolen. Kun 59 prosent av 8-klassingene spiste lunsj hver dag. Ifølge Helsedirektoratets kampanje fra i fjor spiser de heller en vaffelplate med iste eller kebab og cola.
Da Norge var best på skolemat. Oslofrokosten ble berømt i utlandet og tatt i bruk i både England, USA og Australia som et helsefremmende tiltak for alle barn.
Fakta: Prøveprosjekter med skolemat
Geitmyra matkultursenter for barn, Oslo kommune og Gjensidigestiftelsen har i samarbeid et prøveprosjekt med skolemat på Aktivitetsskolen (SFO) i Oslo. Pilotprosjektet foregikk på Tveita skole. 17 skoler skal delta i prosjektet. Hensikten er å få dokumentasjon og være et underlag for videre arbeid med felles skolemat i Osloskolene.
Helsefremmende skoler i Østfold: Prosjektet Røre 6-19, der Sparebankstiftelsen har støttet Østfoldhelsa med 26 millioner kroner til helsefremmende tiltak i Østfold-skolene.
Pilotprosjekt
Argumentet mot varmmatservering på skolene har vært at det koster for mye: minst 3,6 milliarder kroner i året, har Finansdepartementet anslått. Bare gratis brødmat vil koste rundt 2 milliarder.
Skolemat trenger ikke ha en skyhøy prislapp, fremhever Tone Tellevik Dahl (Ap), som inntil nylig var byråd for oppvekst i Oslo. Hun berømmer prosjektet på Tveita skole.
– Vi kan gjøre mattilbudet bedre innenfor ordinært budsjett. Meningen med dette er å få dokumentasjon. Etter hvert vil vi håpe at vi får flere skoler, hele landet kan lære av dette. Vi er stolte av dette prosjektet, Osloskolen vil være en pionér.
* (Vilkår)