Quinoaen kommer

Tekst
Foto
Ringsaker
Nye tider. Erik Røhr har dyrket tradisjonelle grønnsaker og kornsorter på Heramb i mange år. Da datteren Marthe Røhr-Godø og svigersønnen Jardar Røhr-Godø tok over gården, ville de prøve noe helt nytt. Det synes Røhr er spennende

Nye tider. Erik Røhr har dyrket tradisjonelle grønnsaker og kornsorter på Heramb i mange år. Da datteren Marthe Røhr-Godø og svigersønnen Jardar Røhr-Godø tok over gården, ville de prøve noe helt nytt. Det synes Røhr er spennende

En eksotisk nykommer spirer i Hedmarks åkre.

En åker med quinoaplanter duver i sensommersolen. Hvordan fant de veien hit, til de flate heiene i Hedmark, når de opprinnelig vokser på flere tusen meters høyde i Andesfjellene i Sør-Amerika?

Fakta: Quinoa

Plante som er blitt dyrket i Andesfjellene siden inkatiden.

Quinoaens næringsrike frø kokes og brukes som ingrediens i en rekke matretter, og som tilbehør. Kan også males til mel og brukes til bakverk og pasta.

Uttales oftest «ki-noa» på norsk, med trykk på o-en. På engelsk brukes «kinwa»-uttalen. 

Quinoa er fortsatt viktig i Peru og Bolivia, både i kostholdet og som eksportvare.

FN erklærte 2013 som «det internasjonale quinoa-året», på grunn av plantens unike næringsinnhold.

Det krevde en eventyrlysten sunnmøring, som fant seg en odelsjente på psykologistudiet i Trondheim. Da Jardar (36) og Marthe Røhr-Godø (33) bestemte seg for å flytte tilbake til hennes barndomshjem på Heramb gård i Ringsaker, var det ikke for å bli tradisjonelle heltidsbønder. Begge praktiserer fortsatt som barne- og ungdomspsykologer på deltid. I tillegg er de foreldre til to gutter – og Norges største, og eneste, quinoaavling.

– Jeg liker å ligge litt foran i løypen, forklarer Jardar Røhr-Godø.

– Vi var begeistret for quinoa, men syntes ikke det var noe særlig at det måtte fraktes rundt halve jorden for at vi skulle spise det. Så da sjekket vi litt, og fant ut at det ikke var utelukket å dyrke det i Norge.

BARE STRØ NOEN FRØ

Jardar og Marthe Røhr-Godø serverer små frittataer med egg og quinoa. De metter i timevis, bedyrer han. I åkeren rett utenfor vinduet er avlingen snart klar. Frøet de dyrker er avlet frem i Danmark, et møysommelig arbeid over flere år, for at det skal trives i skandinaviske forhold.

I utgangspunktet er planten både hardfør og nøysom, og kun historiske tilfeldigheter gjør at vi ikke spiser quinoa i stedet for potet her til lands.

– Det er altså så godt! Ikke provoserende i noen retning. En basis som kan brukes i det meste. Og næringsinnholdet er det som selger, sier Jardar Røhr-Godø.

Quinoa-frøet har tatt verden med storm de seneste årene og fått den litt ubestemmelige statusen «supermat», som følge av sine næringskvaliteter. Oprah Winfrey inkluderte det i en detox-diett. Gwyneth Paltrow forteller i sin kokebok om hvordan hun koker den perfekte quinoa. Og nå har også Kiwi-butikken i Brumunddal fått det i sortimentet. Det selger seg selv, som Røhr-Godø sier.

Inka-plante. Marthe og Jardar Røhr-Godø var begeistret for quinoa, men likte ikke tanken på at planten var så langreist. Nå har de og Erik Røhr den rett utenfor vinduet

Setter frø. På Heramb gård dyrker ekteparet Røhr-Godø 700 mål med kornvekster. I år er 35 av dem dekket av quinoa-planter

– Det er jo dette med at det er så sunt, da. Folk er mer opptatt av mat og helse nå. Quinoa er naturlig glutenfritt, mange forsøker å finne alternativer til et hvetebasert kosthold. Og det er én av få fullstendige proteinkilder i planteriket.

Til å begynne med svarte han villig alle som ringte og var nysgjerrige. Nå er det nesten blitt litt mye. Heramb gård har ikke opplevd lignende pågang siden teamet til kunstløper Nancy Kerrigan bodde her under Lillehammer-OL i 1994. Mange har lyst til å prøve seg på egenproduksjon.

– Det er egentlig bare å strø noen frø utover i begynnelsen av april, og så spirer det. De fra Peru eller Bolivia vil du ikke få frø på. Men du kan spise bladene i salat.

HØYRISIKO

Ekteparet er ikke de eneste i Ringsaker-området med ambisjoner om fornyet gårdsdrift. Flere av Marthe Røhr-Godøs barndomsvenner har også flyttet tilbake til hjemlige trakter etter studiene.

Quinoa er høyrisikoproduksjon. Vi må legge inn i kalkylene at det kan gå galt hvert tredje, fjerde år

JARDAR RØHR-GODØ — quinoabonde

Hos naboen på Rør gård bygger de opp en besetning av fullblods svart wagyu, en eksklusiv, japansk kvegrase. Andre naboer lager sjokolade.

Nå har Jardar Røhr-Godø skaffet seg agronomutdannelse, Marthe Røhr-Godø har ett år igjen av sin.

– Vi har lyst til å drive gården på en bærekraftig måte, som samtidig er økonomisk og gir oss mulighet til å ivareta stedet. Det er viktig å ikke være for fanatisk, kaste om på alt og komme i klinsj med forrige generasjon. Vi vil gjøre det ordentlig, og vise at det går an.

Ekteparet driver kyllingproduksjon i tillegg, for å sikre inntekt året rundt, og dyrker fortsatt hvete, bygg og økologisk havre.

– Quinoa er høyrisikoproduksjon. Vi må legge inn i kalkylene at det kan gå galt hvert tredje, fjerde år. Vi kan ikke oppskalere i all evighet, sier Jardar Røhr-Godø.

PEN ÅKER

Svigerfar Erik Røhr (63) bor i kårboligen ved siden av. Selv om han strengt tatt har pensjonert seg, deltar han fortsatt aktivt i driften. Dette med quinoa synes han er riktig spennende.

– Det er artig med alt som er nytt. Jeg er mer opptatt av produksjonen enn av å smake på det. Men kona er opptatt av kosthold og sånn, så hun spiser det, sier Røhr.

Han går langs åkeren og ser utover de gyldne toppene. Fortsatt har de noen prøvefelt her og der. En finsk variant, som fungerer ok. Den peruanske, som er stakkarslig og frøløs, ved siden av det store hovedfeltet. Det som begynte med et forsiktig forsøk i kjøkkenhagen, har ballet på seg. Det første året gikk de for et lite område, ett dekar.

– Så tidoblet vi det ifjor, og la om til økologisk. I år blir det altså 35 dekar, forteller Jardar Røhr-Godø.

Fjorårets avling er for lengst utsolgt. Nå venter ekteparet på at den rekordstore avlingen skal bli klar. Den skal blant annet selges gjennom Oslo Kooperativ og Mølleren Sylvia. I år er det snakk om tre til fire tonn med frø, før rensing og polering. Med støtte fra Innovasjon Norge har de også gått til innkjøp av en rensemaskin fra Peru.

Til tross for at mange av bitterstoffene, som er der for å beskytte frøene, blir borte i denne prosessen, må man likevel skylle dem godt før bruk. Denne oppgaven gjør at enkelte synes quinoa er litt vanskelig. I tillegg er det en slags vitenskap å koke quinoaen slik at den ikke grøter seg. De fleste bruker én del quinoa til to deler vann. Jardar Røhr-Godø foretrekker å bare la den koke til den er ferdig, før han skyller ut overflødig vann i et dørslag. Quinoaen er ferdig når spirehalen på frøet løsner og den fortsatt er al dente. Konsistensen er viktig, understreker han.

– Jeg tror det blir bedre enn ifjor.

Året før var han her ute nesten hver dag og tittet, løftet på blader, sjekket for lus og fulgte med på frøklasene. Nå er han litt mer avslappet. Han forsvinner inn i åkeren, på jakt etter den delen av feltet der plantene har vokst seg ekstra store. De høyeste rekker ham til pannen.

– Så høye har de aldri vært, sier han begeistret.

Svigerfar, den pensjonerte bonden, nikker gjenkjennende:

– Det er den største gleden man kan ha, det, sier han rolig.

– Å se utover en pen åker og tenke at en har lykkes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

-
+

Mini quinoa-frittata

  • 0.5 koppkopp quinoa
  • 4 egg
  • 1 kopprevet squash
  • 0.75 kopprevet cheddar
  • 0.5 koppløk
  • salt og pepper

Slik gjør du

Kok quinoaen og bland med resten av ingrediensene. Fyll i muffinsbrett eller i muffinsformer av silikon. Stekes på 180 grader i 20–25 minutter.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner