Å, disse varme, lyse sommerkveldene, hvor alt virker så enkelt! Bortsett fra å få et ordentlig godt måltid på en uteservering. Skulle vi klare det denne gangen?

Utsiktspunkt

Trær og blomster liksom struttet om kapp med Christian Ringnes’ erigerte skulptur ved inngangen til den fullsatte terrassen på Ekebergrestauranten. Vi hadde bestilt bord på den litt tilbaketrukne verandaen i andre etasje. Solbriller lå klare til utlån, og de store glassveggene var åpnet opp så en sval bris slapp inn. Utsikten er formidabel, rett og slett, og med en Aperol Spritz i hånden ble vi sittende og smile og myse mot solen.

Ekebergrestaurantens «Fine Dining Veranda» har bare åpent i de tre sommermånedene og serverer en fem- eller syvretters meny basert på sesongens nordiske råvarer, til 750 eller 890 kroner. Appetittvekkeren tydet på at dette ville bli et både godt og kreativt måltid: Tartar av oksekjøtt med masse eggeplomme, friske urter og ramsløkkapers skulle pakkes inn i irrgrønne salatblader. Det smakte fantastisk.

Grå biter av rå makrell, kun lettsaltet en time, svømte med fargerike biter av søte tomater og roseblader i en juice av fermenterte tomater. En perfekt kombinasjon av sødme og syrlighet.

Verandaens vinpakke, 850 kroner til syv retter, er langt fra ekstravagant, men variert og hele tiden godt og kort forklart av de vennlige og behagelig tilstedeværende servitørene. En lett mineralsk Pouilly Fumé med frisk syre fra franske Les Cris fulgte makrellen.

– Det er kanskje litt rart med øl, men vi synes det passer best til neste rett, som er lasset med frisk pepperrot, sa servitøren og skjenket Shogun, japansk pale ale brygget på Gotland.

Smørtoast var toppet med søt sjalottløk, raust med kalvetunge – latterlig mørt etter 48 timer i sous vide – og en haug med frisk, revet pepperrot.

Slitt skjønnhet

Om man vender blikket bort fra utsikten og inn på verandaen, ser man at det er blitt ganske slitt. Malingen flasser flere steder på gulvet. Blomstene på pidestallene er i plast, og stolene passer på et trist konferansehotell.

Lubne biter av hvit asparges med forsiktig røyksmak fra kullgrillen kom med franske snegler kokt i kyllingkraft og hvitløk, og fermentert aspargesjuice. Nypoteter var kokt møre og smakfulle med ramsløkolje under et dekke av kullgrillet spinat og en krem av den norske, kittmodnede osten Høvding Sverre.

Breiflabb, med svak røyksmak og vidunderlig konsistens fra yakatorigrillen, kom med grillet purre og en saus laget på blåskjellkraft og persille.

– Jeg vet maten er god, men du trenger ikke gråte, sa servitøren da jeg tørket bort noe som hadde satt seg i øyet.

Grillet tørrmørnet and fra Holte Gård kom med grillet nykål, en nykålpuré og en deilig rødvinssaus. Nydelige smaker, men med mindre wow-faktor enn de foregående rettene.

Desserten rammet måltidet fint inn: rabarbrakompott med søt karamell, mandelcrunch og en hvit melke- og mandelis, vakkert dandert med grønne engsyreblader.

Råvarene er ikke de mest eksklusive og kostbare. Men de er nordiske, relevante, i sesong og fabelaktig ivaretatt. Med tanke på hvor mye man kan betale for halvdårlig mat på kjipe uteserveringer, er prisen for en helaften på verandaen heller ikke så verst: rundt 3800 kroner for syv retter med vinpakke, kaffe og aperitiff. For oss ble dette en av sommerens fineste kvelder så langt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.