Noen ganger blir man liggende våken og tenke over livets vilkårlige tilbakeslag. Vi var bare ikke forberedt på at et besøk på Brasserie Ouest, Frogner-folkets franske fristed, skulle utløse noe slikt.

Vi har tidligere skamrost stedets franske finesser. Derfor gledet vi oss til en liten middags-ferie i sommertiden. Brasserie Ouest har klart å skape en fin erkefransk stemning med intime bord, fløyelsgardiner og rustikke lamper. Varemerket har vært klassiske retter og en hyggelig vinliste. Her har vi møtt skipsredere og sjarlataner, finanscowboyer og hovedstadspolitikere i konsentrasjon over den innholdsrike menyen.

– Kanskje man skulle prøve en dagens meny, den høres god ut, sa Pepper.

Treretters meny, båret av røkt kveite og kalveculotte, kunne jo bli riktig trivelig.

Det var et feilgrep.

Skuffende

Salt fikk først Ouests paraderett, nette ravioli med dill og agurk i en saus av champagne og en sennepssmak som var så kraftig at den overdøvet den lekre teskjeen med svart kaviar noe. Men lett og lekkert.

En tykk skive rå kveite fra dagens meny var lettrøkt, med en fetladen og luftig urtesaus. Rå kveite kan være litt trått, og denne var altfor tykt skåret og hadde tydelige sener i kjøttet. Smaken ble noe reddet av rugsprø og puffet fleskesvor, men helt vellykket var det ikke. Snarere ganske skuffende.

Hovedretten i dagens meny var culotte av kalv. Et stort stykke kalv var helstekt og tranchert, og deretter varmet opp enda en gang, slik at kuttflaten hadde fått en ulekker grå farge, dertil overdrysset kopiøse mengder fingersalt. Det var en tykk skive tristesse som minnet om et halvhjertet forsøk på å lage julaften i fengselet. Saus og potetpuré smakte kompetent, og en strålende moderne Rioja-vin trakk lite grann opp.

Konsistensen var sånn passe, kjøttet var saltet til døde og totalinntrykket så usselt at jeg knapt orket å spise halvparten.

Da så Peppers piggvar ut som en fest på tallerkenen til sammenligning, nydelig stekeskorpe, en fest av farger med reddik og grønnsaker og en syrlig smørsaus med pistasjnøtter. Men også fisken var saltet til det ugjenkjennelige, en trasig destruksjon av havets fineste råvarer.

Det var et restaurantbesøk rett Ouest.

Advarsel

Dagens meny var så mistrøstig at den må advares mot. Går du i fellen, risikerer du åpenbart å få en sjokolade «delice» til dessert.

– Det er som en ganache, sa servitøren.

Men ganache er mykt, sjokolade og kremfløte pisket sammen. Dette var alt annet. Pepper gjorde to forsøk på å dele den ene biten med skjeen. Den hadde ikke bare størrelse som en halv golfball, men konsistensen også. Det resulterte i en bit på gulvet og en i fanget. Den minnet om en dessert kjøpt i plast på fransk supermarked, glemt i kjøleskapet en måned for lenge, og deretter overdrysset med kakaopulver, som tok over all smak – og tørret godt i munnhulen. En svært god pasjonsfruktis til kom derfor til god nytte, det skal sies.

Hva skal man si om noe slikt? Dårlig dag? Uflaks?

Ouest får et helt ekstrapoeng på «meny» for at de har et ellevilt bra vinkart. God Rivesaltes som var nesten like gammel som mesteparten av gjestene, var en opptur. Og det er jo en slags trøst at man kan drikke seg i litt bedre humør, for maten gjør oss fortsatt opprørt.

Men de får ingenting for gammel storhet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.