– Du kaster ikke så lett det du har dyrket selv

Tekst

Vil du få varsel hver gang Randi Fuglehaug publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Har du rotgrønnsaker liggende i kjøleskapet? Da kan du lage en billig, velsmakende middag av rotgrønnsaker med ostekrem.

Har du rotgrønnsaker liggende i kjøleskapet? Da kan du lage en billig, velsmakende middag av rotgrønnsaker med ostekrem.

Med fetaostkrem på toppen blir vasne rotgrønnsaker til fullgod middag.

Fakta: Louise Brunborg-Næss

Født 1978 i Oslo

Bosatt i Son i Akershus

Står bak bloggen restemat.no

I denne serien lager hun enkle hverdagsretter av vanlige rester.

- Jeg er mer opptatt av respekt for råvarer enn å skrape tallerkenen, sier restematblogger Louise Brunborg-Næss etter at hun har hentet nye urter i kjøkkenhagen sin.

- Jeg tror man kaster mindre mat hvis man kjenner hele prosessen fra å sette frøene i jorden til å sette middagen på bordet. Vasne grønnsaker er, sammen med brød, det folk kaster mest av. Men du kaster ikke så lett det du har dyrket selv, som det du har kjøpt på butikken.

I langpannen Brunborg-Næss setter inn i ovnen, ligger det gulrøtter, pastinakk, hvitløk og noen ulike typer beter. Med andre ord: det hun hadde i kjøleskapet i dag.

- Poenget er at du skal bruke det du har, sier hun.

Fakta: Restemat

Restemat-blogger Louise Brunborg-Næss viser deg hvordan du skal spise opp maten din. Denne uken: grønnsaker.

Når gulrøttene blir vasne, er de ikke så gode å spise rå, men varmer du dem opp, blir de søte og gode. Betene er søte i utgangspunktet, men enda søtere når de blir bakt. Derfor passer salt fetaost kjempegodt som tilbehør.

- Folk må lære seg å lukte og se på både grønnsaker og annen mat før de kaster den, mener restematbloggeren.

- Hvis den ser grei ut, ikke lukter rart og du uansett skal varme den over 90 grader, er det ikke noe farlig. Man bør være mer forsiktig med å spise kald restemat, men så godt som alle bakterier dør hvis de blir varmet opp til mer enn 90 grader i 6-7 minutter. Det er mindre risiko forbundet med å spise rester fra eget kjøkken enn et restaurantkjøkken.

Brunborg-Næss serverer ofte bakte grønnsaker med godt brød til som middagsrett. Det kan også være tilbehør til kjøtt eller kylling. Da trenger man, på grunn av fetaostkremen, ikke annen saus. Ellers putter Brunborg-Næss ofte litt triste grønnsaker i en suppe. Med god kraft – eventuelt en buljongterning på travle hverdager – en fløteskvett og en runde med stavmikseren tåler de fleste grønnsaker å spille hovedrollen i en restesuppe. Som tilbehør foreslår restematbloggeren å servere ostesmørbrød laget på tørt brød og osteskorper.

- Da jeg traff mannen min, mente han at suppe ikke var middag. Det har han blitt vent av med, sier Brunborg-Næss.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

-
+

Ovnsbakte rotgrønnsaker med fetaostkrem

  • 500 gblandede rotgrønnsaker som har sett sine beste dager, for eksempel gulrot, rødbeter, sellerirot og pastinakk
  • 3 stkhvitløksfedd
  • 2 ssolivenolje
  • timian eller andre urter
  • salt og pepper
  • 150 gfetaost
  • 2 ssvann
  • litt sitronsaft

Slik gjør du:

  • Skrell rotgrønnsakene og del dem i litt grove staver eller båter.
  • Vend dem i olivenolje, salt, pepper og timian og bak i ovnen på 200 grader i rundt 25 minutter til grønnsakene er møre og litt karamelliserte i kantene.
  • Hvitløksfeddene baker du sammen med grønnsakene. Rens de bakte hvitløksfeddene for skall.
  • Kjør fetaost, olivenolje, vann, sitronsaft og de bakte hvitløksfeddene med stavmikser til en glatt puré.
  • Server de bakte grønnsakene med fetaostkremen som hovedrett med godt brød til, eller som tilbehør til for eksempel stekt kylling.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk