Torsdagsmiddagene til De Aderton i Svenska Akademien ble en institusjon allerede på begynnelsen av 1900-tallet.

– Spiser de kjøttbollene?

– Ja, iblant. Men også andre retter, sier Christian Sjödin.

Kjøkkensjefen sitter i Stubeliusrommet og forteller om kjøttboller, gjester og en helt unik kro i Stockholm. På 1700-tallet fantes det 790 kroer i byen som da nesten bare besto av Gamla Stan. Det var så knapt med drikkevann at folk slukket tørsten med øl og sprit. Gyldene Freden ble åpnet i 1722 og var drikkestue som de andre 790, med lettlivede barpiker, spill, fyll, slåssing – kort og godt allmenn synd.

Kokk: Christian Sjödin Sted: Gyldene Freden

Kulturvegger

Sten- og murvegger, trange trapper, kroker med blafrende stearinlys, buede eikedører, sølvbestikk. Stolene er tegnet av Anders Zorn, broderfolkets store ­maler. Han sto for renoveringen på 1920-tallet. Zorn var svoren tilhenger av skalden Bellman, som var Gyldene Fredens første berømte gjest på 1700-tallet. Det er i Bellmansalongen i ­husets annen etasje at medlemmene av Akademin samles hver torsdag. Listen over svenske kulturpersonligheter som har sunget, drukket, spist og snakket atmosfæren inn i veggene er lang: Prins Wilhelm, Selma Lagerlöf, Cornelis Vreeswijk. Evert Taube holdt bryllupsmiddagen sin her.

Og kjøttbollene må alltid stå på menyen, slik det sto i Zorns testamente. Kjøkkensjef Sjödin adlyder røsten fra fortiden.

gyldenefreden.se(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.