Han møtes av en jubel som bare kollenbruset kan måle seg med, sier den nervøse NRK-kommentatoren.
Det er 13. februar 1994 og Kjetil Andre Aamodt dundrer ned fjellsidene.
Når Aamodt passerer mållinja fylles hele Gudbrandsdalen med jubel. Til og med Hillary Clinton lar seg berøre av den moderne norske nasjonalromantikken.
– Vi er imponert over arenaen, hvor vakkert det er og hvor bra alt gikk, sier hun med en stor OL-pin festet til capsen.
På billigsalg
Men det var lenge usikkert om verdens råeste utforalpinister skulle kunne kjøre i stupbratte utforløyper, 15 minusgrader og sol i Ringebu kommune midt mellom Otta og Lillehammer.
Til den store folkefesten på 90-tallet ble det satt opp heiser som man i ettertid snakket om å demontere og selge på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen. Slik gikk det ikke. For når Aamodt stod der på pallen med blå caps, nedfelte øreklaffer og det norske flagget som jakke, skjønte man hvor bra Kvitfjell kunne bli.
Selv om en amerikaner kjørte fire hundredeler raskere enn Aamodt var det tydelig at dette stedet hadde fått en alt for god start til at man ikke skulle forsøke å gjøre det til et alpinanlegg i den absolutte toppklassen.
For å få på plass flere overnattingsmuligheter og et bedre alpintilbud, bestemte kommunen seg for å selge de fire heisene med tilhørende traseer for 1 krone. Einar Nagell-Erichsen kjøpte anlegget og lovte samtidig å bygge stolheis til Kvitfjelltoppen samt et høyfjellshotell. Kravene ble innfridd og vel så det. I årene som fulgte ble det bygget flere nye heiser og traseer.
Man måtte ikke lenger være utforalpinist for å kjøre ski i Kvitfjell.
Ikke bare utfor
Bratte bakker er gøy, men et alpinanlegg kan ikke bare leve av det. For Kvitfjell ble det en utfordring å overbevise kundene om at anlegget har mer enn en OL-løype å by på. Løsningen ble en utbygging vestover hvor du nå finner slake traseer, restauranter, terrengpark og hyttefelt.
Som den strake motsetning til det sorte løypehegemoniet på andre siden av fjelltoppen, gjør vestsiden at det ikke bare er familiens fartsfantomer som ønsker seg en tur til Kvitfjell.
Til og med langrennsløyper er blitt en av utforspesialistens trekkplaster. I umiddelbar nærhet til alpinanlegget ligger det 130 km preparerte løyper. Inkludert løypene mot Gålå og Skeikampen har de sprekeste gjestene hele 600 km preparerte spor å gli gjennom.
Også de med brede ski har sine muligheter. Selv om Gudbrandsdalen ikke er et frikjøringsmekka har Kvitfjell kvaliteter utenfor løypene som er vel verdt å sjekke ut på en pudderdag.
Inkludert privateide hytter finnes det bare 6000 senger i tilknytning til alpinanlegget. Når heissystemet har en kapasitet på 11.500 gjester per time sier det seg selv at du ikke trenger å inneha særlig mye køkultur før du klikker på deg skiene.
Inntil nye hoteller og leiligheter står på plass, kan NSB fylle bakkene fra fjern og nær. Kvitfjell stasjon åpnet 14. desember. Da hadde skiheisene allerede gått i halvannen måned.
Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:
Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.