– Velkommen til mitt land, utbryter snøbrettkjører Marius Håker. Han strekker armene i været og suger inn den pittoreske utsikten. Det er midten av desember og det bløte morgenlyset treffer tusenvis av hvite rimformasjoner på Vangslias lengste t-krok-heis. Kvikksølvet viser atten minusgrader og Håker spenner på seg brettet.
På andre siden av dalen lener vintersolen seg over toppen av Allmennberget. Den har en umulig oppvarmingsoppgave foran seg. I avgrunnen nedenfor fyller et tjukt tåkelag Oppdal sentrum. Stedet som huser Norges største skiområde er i ferd med å våkne.
Størst
Skianlegget på Oppdal dekker et enormt område. Eller, skianleggene er det kanskje mer riktig å si. For Oppdal består av fire ulike heisområder som hver for seg kunne vært et rimelig godt norsk skianlegg. Vangslia er stedet hvor alle kan trives, Stølen er stedet hvor danskene dominerer og i Hovden finner du dem som er ute etter bratt skikjøring.
I tillegg ligger Ådalens toppheis i midten av det hele og er påskens mest populære heisområde på godværsdager. Mellom de forskjellige områdene går det et nettverk av transportløyper som binder Norges største skiområde sammen.
Alpine tradisjoner
Marius Håker har brukt dagen utenfor de preparerte løypene. Men det betyr ikke at han bare har kjørt i løs snø og pudder. For det kan ikke skjules at det blåser en del på Oppdal. Som vinder flest tar også Oppdalsvinden med seg snøen og etterlater et hardt underlag. Men snøen som blåser bort må havne et sted. På Oppdal havner den som regel i lehengene i for eksempel frikjøringsområdet «Paradis».
Derfor er det ikke uvanlig å finne myk og god snø lenge etter siste snøfall.
– Jeg kommer, roper Marius Håker og vender brettet sitt i fallretningen. Det nærmer seg slutten på dagen og Håker går for et siste hopp i Vangslias terrengpark. Faren hans, Erik Håker, trente også i disse fjellsidene. Men ikke på slike luftige rotasjoner.
Med lange raske ski trente han seg opp til å bli den første nordmannen som vant et alpint verdenscuprenn. Også verdensmester Aksel Lund Svindal har lært mye på Oppdal. Han gikk på skigymnas her før han slo igjennom som verdens beste alpinist. Potensial har trønderbygda nok av.
I motsetning til de fleste andre norske alpinanlegg har Oppdal et rimelig stort sentrum ved bunnen av bakkene.
I alt bor det over 6600 mennesker i kommunen. Sammen med kommunens 3000 hytter og 210.000 årlige gjestedøgn skaper det et livlig samfunn.
Oppdal er ikke bare moskusokser, heiskøer og kald vind. Det er også kjøpesenter, bibliotek og kinarestaurant.
Ubenyttet potensial
Like ved Dovrefjell sitter pressekontakt i Oppdal booking, Tore Meirik. Han kom hit som tenåring og ble hektet med en gang. I dag jobber han med å selge Oppdal som destinasjon til ferierende skandinaver. Salget kunne gått bedre.
– Det er ikke tvil i mitt hjerte om at Oppdal er Norges beste skianlegg. Se bare på antall høydemeter, antall bakker, antall mennesker pr kvadratmeter i bakkene, terrengparkens kvalitet og kvaliteten på pudderkjøringen, sier han.
Ikke på toppen
Likevel er skianlegget bare nummer seks i Norge når det gjelder omsetning. Og de er ikke en særlig god nummer fem. Det er langt opp til toppen.
– Det har nok litt med beliggenheten i forhold til det sentrale Østlandet og Danmark å gjøre. Her i Oppdal har vi alle naturens forutsetninger, men det er ikke sikkert det er det viktigste lenger, fortviler Meirik.
Kjell Inge Røkke, Odd Reitan og Ole Gunnar Solskjær er bare noen av kjendisene som eier hytte på Oppdal.
Familien Håker derimot bor her. Yngstemann Marius er kommet ned fra bakken. Han strekker ut nakke og rygg før han sjekker morgendagens værmelding. Som den erfarne Oppdalingen han er, vet han hvilket vær han ser etter. Øynene leter etter piler og tall som forteller at Oppdal vil få nedbør fra nordvest. Da vil det som regel falle snø på Oppdal. Mye snø. Og det er snø Håker vil ha. Myk og lett puddersnø direkte inn fra Norskehavet.
Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:
Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.