«Det e Nordland som gjeld, der e det alle før èn og har vi en palle så dela vi alle på den», roper Jørg-1 fra høyttalerne.
Selv om rapperen fra det nå oppløste Tungtvann ikke snakker om alpinbakker, skikjøring eller bretthopping i hjemkommunen, har han allerede oppsummert flere sentrale aspekter ved Glomfjord alpinsenter.
Lavtrykkene treffer bokstavelig talt fjellveggen innerst i den stupbratte Glomfjorden. De tunge skyene som siger østover fra det kalde Atlanterhavet rundt den 67. breddegrad, bråstopper i de 1000 meter høye steinveggene.
Naturen ville det slik at alt som presses inn i fjorden faller ned over den lille bygda Glomfjord. Derfor har stedet nok av fuktig nedbør.
Billig moro
I likhet med flere andre små norske alpinanlegg startet det hele med Norsk Hydro. Takket være enorme vannressurser så selskapet industripotensial i landflekken innerst i fjorden like nord for Svartisen. Senere skulle det føre til at Alpinsenteret ble bygget. Hydro tok regningen.
Men Hydro kunne ikke ta alle regningene. Nå drives anlegget av en aktiv dugnadsgjeng på rundt 15 personer. Eirik Antonsen er en av dem.
– Et alpinanlegg kommer ikke av seg selv. Det er noe vi skaper sammen. Stolheisen vår er et resultat av to karer som satt og drakk kaffe. De trodde faktisk det var mulig, støttet hverandre og så fikk de det til, sier Antonsen.
Ubetalte dager i heisbua eller lange timer med skruing på heismastene skremmer ikke dugnadsgjengen.
Ikke en gang en tråkkemaskin som gikk gjennom isen langt inne på høyfjellet kunne stoppe dem. Det er ikke måte på hva ingeniører, økonomer, lærere og elektrikere kan få til når kompetansen kobles sammen.
Å konstruere et redskap for å få maskinen opp av isen blir sett på som en smal sak i Glomfjord.
Bygging og visjonering bedrives regelmessig. Eirik Antonsen skulle gjerne sett at de også var gode på å lage et helhetlig vinterprodukt.
– Det er artig å bygge, men ikke så artig å drive. Vi er et teknisk personell som ikke er så gode på å drive anlegget. Vi er faktisk dårlige på å drive, konkluderer han.
Kyst og snø
Til tross for god PR i en rekke medier de siste årene, har ikke besøkstallet i Glomfjord alpinsenter tatt helt av. Til og med National Geographic har lovprist det ultralokale anlegget.
Men berømtheten har ikke vist seg gull verdt. Fremdeles blir de to heisene med de fire traseene lite besøkt.
Stedets beliggenhet og mangelen på traseer for nybegynnere er faktorer som forklarer det lave besøkstallet.
Men denne råheten er en del av sjarmen med Glomfjord. Du setter deg alene i stol heisen, kjenner på luften og er usikker på hva som vil møte deg. Men noen sikre holdepunkter finnes også. De bratte bakkene vil garantert møte deg og du vil aldri glemme en tur opp til Tverrfjellet.
Etter at tråkkemaskinen har satt deg av på 950-meters høyde kan du kikke ut over Atlanterhavet før du svinger deg 800 høyde meter ned igjen.
Eirik Antonsen tar gjerne besøkende med opp på høyfjellet.
– Vi har hatt både østerrikere og australiere her. De mistet pusten. For dem var det helt rock and roll, sier Antonsen.
Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:
Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.