At Narvik er et unikt sted var vi ikke i tvil om da vi kom kjørende nordover langs E6 mot malmbyen.
Ingen skikjører uten skylapper kan mene noe annet enn at Narvik kan by på fantastiske skiopplevelser. De fleste andre alpinanlegg i Norge blir som flate hogstfelt å regne i forhold.
Men i det vi innser at de grå skyene som har fulgt oss i timesvis også dominerer over Narvik skjønner vi at stedet ikke er mer unikt enn at det blir herdet av sine naturgitte klimatiske forutsetninger.
I Narviks tilfelle vil det si det nordnorske kystklimaet.
Degradert
– For oss som holder på med frikjøring er Narvik uten tvil Norges beste skianlegg. Du kommer deg opp til 1000 meter med heisen og kan gå videre opp til nesten 1300 meter. Der er det frikjøring i verdensklasse, sier den lokale skientusiasten Ronny Dahl.
Fra kontoret nede i byen kan han dra gardinene til siden og se an forholdene på fjellet. Er det for mørkt fester han LED-lykten rundt hodet og lyser opp sin egen linje i skogen.
Dahl har brukt det meste av sin fritid i alpinanlegget som starter nede i byen og tar deg opp til det alpine høyfjellet.
Nå staker han seg vei i sine røde klær under den gråblå himmelen. Han skal vise oss Narvik så godt det lar seg vise frem når verken vær eller føre egner seg for lokalskryt.
Noen få dager i året er nemlig Narvik noe av det beste en skikjører kan oppleve. Å stå på toppen av fjellet når nysnøen har dekket de stupbratte fjellsidene, vinden har tatt seg en pause og skyene slipper solen til, kan ikke sammenlignes med noen annen norsk skiopplevelse.
Men slike dager er sjeldne. Noe som dessverre betyr at Narvik de fleste dager i året ikke er stort mer enn et bratt hogstfelt hvor det er gøy å stå på ski.
I dag er en slik dag og Ronny Dahl spretter inn i skogen og venter på oss der.
Mørketid og Mørkhåla
Alle skikjørere som drømmer om puddersnø og bratte heng har en liste med steder man må få kjørt på ski før man dør. Aiguille du Midi i Chamonix og Valdez i Alaska er steder som gjør det bra på slike lister. Frikjøringsområdet Mørkhåka som ligger på baksiden av Narviks øverste heis er en god outsider.
Du glemmer ikke den gangen du dro til Narvik, kjørte pudder nesten alene og tok siste tur ned under midnattssolen.
På den annen side vil du sannsynligvis unngå å besøke malmbyen i desember og januar med mindre du har med deg LED-lykt. Da dominerer mørket.
For eksperter
I et radig tempo har Ronny Dahl tatt oss ned en humpete transportløype. Småbarnsfamilier og nybegynnere har vi ikke sett noe til.
Dahl står nå et par hundre meter over Narviks gråbrune kommunehus i betong hvor noen fatale Terra-vedtak ble fattet for noen år siden. Han setter utfor en liten klippe og lander fjellstøtt.
– Vi prøver skogen på andre siden. Der er det noen flotte klipper, sier han.
Ferden går gjennom kratt og trær. Gjennom sjøluft og en mektig grå utsikt.
Langt unna de store, bratte og åpne fjellsidene vi vet ligger et par hundre høydemeter over oss. Men de kan ikke kjøres i dag. Der oppe over tregrensen er sikten ikkeeksisterende og snøen skredfarlig. De lokale karene som bor her året rundt får kose seg der oppe når turistene har reist hjem.
Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:
Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.