- Hafjellområdet er fantastisk, sier Erling Jevne.

Mannen med VM-gull, OL-gull og flust av seiere i Birkebeinerrennet vet hva han snakker om.

Men han snakker ikke om det Hafjell du tror han snakker om. Han snakker ikke om brede traseer fylt av menn og kvinner på slalåmski.

Erling Jevne snakker om langrennstilbudet i åsene like nord for Lillehammer. Om langrennsløypene hvor han la grunnlaget for å kunne gjøre en hel nasjon stolt.

Gudbrandsdalen byr på massevis av skog. Like nord for Lillehammer er deler av skogen systematisk kuttet ned og levert til sagbruket ved Mjøsa. Foredlet treverk er senere fraktet tilbake til sine røtter og står nå som ekstravagante hytter i Opplands fjellsider. Sirkelen er sluttet og resultatet er store mengder aktiv glede. Både på sommerstid og vinterstid.

 

Gammel historie
Hafjell alpinsenters historie starter 70 år tilbake i tid. Februar 1939 ble De Akademiske Vinterlekers alpine konkurranse arrangert på Hafjell. Det kostet 300 kroner å hugge ut traseen i skogen og på ærestribunen stod selveste kronprins Olav.

Omtrent 50 år senere forstod politikerne i Lillehammer kommune at man måtte vise handlekraft om det skulle bli vinterlig folkefest i Oppland. Allerede før Samaranch ropte «Lillyhammer» fra en scene i Seoul, stod Hafjell alpinsenter ferdig. Denne gangen kostet forberedelsene i skogen 130 millioner kroner.

På høyden
I dag svever det en gondol over Hafjells tretopper og skaper en eksklusiv alpefølelse. Den eksklusive følelsen er berettiget. Ytterst få andre norske alpinanlegg kan tilby oppvarmede gondoler som transportmiddel til toppen av bakken.

Alpefølelsen er derimot en illusjon. Foruten et par hederlige unntak er det ikke mye bratt kjøring å finne i Hafjell. Høye klipper og åpent terreng er heller ikke å oppdrive. Men Hafjell har mye annet å by på. Stabilt vær er en ting, og kort vei til både by, jernbane og E6 er en annen. Du får dessuten tørr snø og trenger ikke bekymre deg nevneverdig for stormer og destruktive plussgrader.

Toppidrett
I 2004 forstod ledelsen ved toppidrettsgymnaset på Lillehammer at fornyelse måtte til om man skulle klare å tiltrekke seg elever i fremtiden. Løsningen ble en egen linje for dem som har tupp i begge ender av skiene og liker å henge opp ned i luften.

Parallelt med utviklingen av den nye linjen har Hafjells park blitt stadig bedre. I dag er den en av landets beste og en viktig årsak til at Hafjell er et velkjent navn også hos dem som er født etter 1994.

Erling Jevne står ikke på alpinski. Det eneste han bruker alpinanlegget til er som oppoverbakke under sommerens treningsøkter.

På vinterstid er han aktiv bruker av de 300 kilometerne preparerte langrennsløyper du kan nå fra toppen av Hafjell. Og han har testet alle de 300 kilometerne.

Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:

Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.