Desemberkulden har tatt med seg et iskaldt hvitt tåkelag til Vågå i Gudbrandsdalen. Man skulle tro det ville falle som snø. Men det forblir der oppe i luften.
Her inne fryser vi på tærne og ser på reklamen for julefilmene som snart skal vises i de tusen hjem.
Skal vi orke å gå ut? Er det ikke mer behagelig å ta en svømmetur i underetasjens svømmebasseng?
Ingen anger
– Selv om Lemonsjøen ikke blir nedsnødd med ”sjogg” er det et ”sjogg-sikkert” sted. Det har vært bra med ”sjogg” der oppe i år, sa Vågågutten Torgrim Vole (26) kvelden i forveien. Han snakket ikke om en skomodell fra 80-tallet, men om noe av det viktigste i hans liv, nemlig snø.
Vår tro på lokalkunnskapen har utkonkurrert vår frykt for frostskader, og vi er på vei opp riksvei 51. Ved siden av veien står en rimdekket og parkert brøytebil. Frosten har tatt knekken på den.
I det vi når toppen av dalen gir tåkelaget tapt for den milde solen og alpinanlegget stiger frem.
Miljøskadet
En gang for lenge siden begynte en mann fra Vågå å stå på ski utenfor de preparerte traseene. Han kjørte de bratteste hengene og hoppet ned de høyeste klippene. Deretter ballet det på seg. Flere og flere gjorde som han.
I dag er Lemonsjøens frikjøringsmiljø tallrikt. Alle vil være med og alle får være med.
50 baklengssaltoer på den samme skavlen iløpet av en dag er ikke uvanlig. Det er få som bremser her.
– Den ene er råere enn den andre og beinbrudd har forekommet. Men det er bare sunt så lenge det ikke går over styr, mener Torgrim Vole. Han er den typen som kutter ned skog på sommeren for å kunne kjøre bedre offpiste om vinteren.
Ifølge Vole er miljøet noe av det beste med Lemonsjøen.
– Hele bygda er representert i skimiljøet. Alpinsenteret blir et lite minisamfunn med et inkluderende miljø.
Her har vi alt fra de som koser seg på søndagstur til de som drar på ganske hardt, sier han.
Førjulsidyll
Stålkantene skjærer seg så vidt gjennom den øverste harde hinnen i de kuperte alpintraseene. Friksjonen er minimal. Skiene går raskt fra side til side og det er god plass å boltre seg på.
Torgrim Vole har møtt oss her oppe under solen, og vi kjører runde på runde i de lange traseene for så å ta turen utenfor de preparerte løypene.
Vole tar skiene på nakken og følger oss opp til Trollhøe, en liten fjelltopp like bak anlegget som gir noen ekstra høydemeter urørt snø samt en enestående utsikt over Rondane. Herfra går turen ned mot venstre og bort til et område med klipper og småkratt tildekket av snø.
Lårmuskulaturen får kjørt seg og månen kommer opp. Vole er fornøyd med dagen.
– Hvis du virkelig leter finner du alltid god sjogg her borte. Du finner som regel noe artig å kjøre på.
Klikk deg inn på hvert stedsnavn for å se testene:
Har du stått på ski i dette anlegget? Del dine opplevelser i kommentarfeltet!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.