Boken «The Hot Hand» av Ben Cohen.

«Mike, this kid's got a hot hand right now», sier en bekymret Chicago Bulls-trener Phil Jackson til Michael Jordan i en pause av den fjerde semifinalekampen mot Indiana Pacers i 1998, som blir hentet frem igjen i en episode av den historisk populære sportsdokumentaren «The Last Dance». Phil Jackson snakker om Pacers' spedlemmede stjernespiller Reggie Miller, som tilsynelatende ikke lenger er i stand til å bomme på trepoengsskuddene sine.

Dette er hot hand, basketsportens mest metafysiske og seiglivede teori, som utlegger at man har større sannsynlighet for å score, jo flere ganger på rad man treffer, fordi man da rett og slett har fått varme hender.

Fenomenet ble i 1985 avvist i en studie medforfattet av den israelske psykologen Amos Tversky (kjent fra bøkene «Moneyball» og «Tenke, fort og langsomt» og ikke minst Nobelprisen i økonomi), som ikke fant noen «positiv korrelasjon» mellom et skuddforsøk og det påfølgende. «Det er mange gode grunner til at den varme hånden eksisterer», sa Tversky. «Det eneste problemet er at den ikke gjør det.»

Den skjulte hånd

Så hvorfor fastholder spillere og trenere likevel at den gjør det? I sin nettopp utgitte bok «The Hot Hand: The Mystery and Science of Streaks» har Ben Cohen, NBA-korrespondent for avisen Wall Street Journal, noen teorier.

Kanskje fordi konsollspillet «NBA Jam», hvor man tar fyr hvis man treffer tre skudd på rad, har kondisjonert en hel generasjon til å tro på fenomenet? Eller kanskje fordi historien er full av hot hand-perioder, også utenfor basketbanen – William Shakespeare som hamrer ut skuespillene «Kong Lear», «Macbeth» og «Antonius og Kleopatra» på drøye to år, for eksempel.

For ikke å snakke om Albert Einsteins annus mirabilis i 1905, da han både forklarte den fotoelektriske effekt og formulerte den spesielle relativitetsteorien, som ledet videre til masseenergiloven E=MC² samme år.

Og da har Ben Cohen ennå ikke kommet inn på hvor het den svenske diplomaten Raoul Wallenberg var da han mot slutten av annen verdenskrig reddet titusener av jøder fra Auschwitz.

Historie om nesten alt

Bokens hovedpoeng er imidlertid at eksperter ikke kan forklare alt. Ta «Solnedgang i Montmajour», Vincent van Gogh-maleriet som ble kjøpt av den norske kunstsamleren og fiskekrokmagnaten Christian Mustad i 1908.

Bildets ekthet ble betvilt og det ble liggende bortgjemt på loftet hans i nærmere 100 år, før det ble offisielt erklært uekte av van Gogh-museet i Amsterdam i 1991, og ekte av samme museum i 2013. «Hvis så mange mennesker kunne ta feil i så lang tid, hva annet har vi tatt feil om?» Ben Cohen bare spør, slik trolig ingen har gjort før ham.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.