Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

– Å lage klær er forurensende uansett. Da skal jeg i hvert fall gjøre det så bra som overhodet mulig

Tekst

Vil du få varsel hver gang Anna Skavlan publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Emil Ringheim droppet skolen, etablerte sitt eget klesmerke og kjemper for mer åpenhet rundt klesproduksjon i motebransjen.

Utdropperen. Klesdesigner Emil Ringheim droppet ut av videregående etter kun ett år, et valg som inspirerte navnet til klesmerket han har drevet siden han var 16: Outdrop.

Utdropperen. Klesdesigner Emil Ringheim droppet ut av videregående etter kun ett år, et valg som inspirerte navnet til klesmerket han har drevet siden han var 16: Outdrop.

Emil Ringheims (22) kontor i Sandvika ser ut som noe et produksjonsselskap som skal lage tv-serie om Generasjon Z-gründere kunne ha skapt. Han deler areal med en kombucha-produsent, og i gangene vanker unge rappere, musikkprodusenter og gutter fra et kunstnerkollektiv.

I det felles møterommet er det miksebord og basketballkurv, og når D2 får en omvising i kontorfellesskapet – som kalles Tanken – står en signalgul Porsche 911 parkert i kjelleren. En ung kunstner i baris mekker på motoren mens Lil Nas X-låten «Montero» fyller det nedtaggede rommet.

Fakta: Emil Ringheim

Klesdesigner og grunnlegger av Outdrop

Født i 1998. Oppvokst på Nordstrand.

Etablerte i 2015 klesmerket Outdrop, da han kun var 16 år gammel.

Fokuserer på bærekraftig produksjon og materiale, hvor klærne kun er produsert etter bestilling.

Bruker klær som en kommunikasjonsplattform. I 2017 laget han en kolleksjon som skulle belyse politibrutalitet.

outdrop.no

Ringheim møter oss ikledd en t-skjorte med påskriften: «Who do you follow when your phone dies?» Armene under t-skjorten er dekorert med blekk, og bak høyre øre har han tatovert en startknapp med fødselsnummeret sitt under – riktig nok opp ned og tilslørt til den grad at det nesten er uleselig.

– I tilfelle noe skjer med meg, ler han.

Det kreative miljøet på Tanken representerer en inkludering og et samarbeid Ringheim føler er viktig for Outdrop – klesmerket han har drevet siden han var 16 år gammel.

– Med Outdrop vil jeg skape et ekte fellesskap, og bruke klær som en kommunikasjonsplattform. Jeg vil fortsette å bygge noe som kan hjelpe andre med å finne sin vei i livet.

Dropout

Ringheims historie starter som for mange andre gründere: Han droppet ut av skolen. Med førsteklasse fra videregående som høyeste utdannelse, etablerte han Outdrop i 2015. I 2016 lanserte han sin første kolleksjon. At han valgt å avslutte skolegangen, ga også navnet til prosjektet.

– Jeg ble kalt dropout av veldig mange grunner, og jeg ville heller snu det til å hedre de som ville gå sin egen vei, forteller Ringheim.

– Jeg har det i meg å stille meg i opposisjon til det jeg mener ikke er bra nok og ikke funker, og det er viktig for meg å bevare det. Jeg merker hvor lett der er å miste den rebelske siden som ofte hører med å være ung og lovende.

Jeg merker hvor lett der er å miste den rebelske siden som ofte hører med å være ung og lovende

Emil Ringheim – motedesigner

Bærekraft

Å være i opposisjon er for Ringheim også blitt et jag mot å ikke være en del av motebransjens stadig økende forurensning og miljøsvinn. Etter en mislykket kolleksjon, forsto Ringheim at han selv hadde vært en stor del av problemet.

– I to år jobbet jeg med en kolleksjon som skulle hete «Info», som handlet om hvor mye ubrukelig informasjon vi fyller hodene våre med. Jeg ville spørre hvordan verden så ut i 2050 om vi fortsatte å konsumere desinformasjon og ikke anerkjenner utfordringene kloden står ovenfor.

– Drevet av tidspress gikk jeg gjennom tre runder med vareprøver fra ulike leverandører som ikke møtte standarden jeg ønsker å levere, og da innså jeg at nettopp dette var en del av problemet jeg prøvde å belyse.

Ringheim droppet kolleksjonen og revurderte hele businessmodellen. Istedenfor å følge den tradisjonelle motekalenderen med to kolleksjoner årlig, bestemte han seg for å kun produsere plagg på bestilling og være helt transparent når det gjelder produksjon.

– Folk i motebransjen holder kortene så tett til brystet, og jeg vil være med å endre det. Jeg vil at folk skal kunne sjekke hva min fabrikk holder på med. Og dersom noen trenger mer bærekraftige tekstiler, og ikke vet hvordan de skal gå frem, vil jeg også kunne hjelpe til med det.

– Det er hvordan jeg tror den neste generasjonen jobber, hvor man heller hjelper hverandre og bidrar, istedenfor å tenke «dette fant jeg og det er bare mitt».

Men når vi snakker om bærekraft, kan man ikke ignorere det faktum at det å produsere klær – uansett hva klærne representerer – er dårlig for miljøet.

– Det å lage klær er forurensende uansett. Altså, det finnes nok t-skjorter. Men da skal jeg i hvert fall gjøre det så bra som overhodet mulig. Jeg har fått et større miljøengasjement med alderen, og jeg har lest meg opp og forstått hvor essensielt det er at man faktisk gjør en endring i produksjonen.

Kult. For Emil Ringheim er det viktig å være lojal til de som bruker klærne hans, og de som følger Outdrop sitt budskap: – Jeg vil heller ha en cult following med noen som føler de har en ekte relasjon til Outdrop, enn at det skal være stort og upersonlig.

Kult. For Emil Ringheim er det viktig å være lojal til de som bruker klærne hans, og de som følger Outdrop sitt budskap: – Jeg vil heller ha en cult following med noen som føler de har en ekte relasjon til Outdrop, enn at det skal være stort og upersonlig.

Fakta: Juryens begrunnelse

Emil Ringheim har etablert klesmerke Outdrop som har to tydelige mål: bevise at man kan designe bærekraftige klær av øverste kvalitet – og som kommenterer viktige samfunnsutfordringer.

De seneste to årene har Ringheim fokusert på å utvikle en bærekraftig produksjon. Han har gått inn i en bransje preget av dårlige produksjonslinjer og fast fashion og bevist at ting kan gjøres på en annen måte.

I en alder av 22 år har han etablert dyp respekt fra hele Mote-Norge gjennom å designe klær som peker på behovet for et bærekraftig samfunn, og løfter vår tids viktige globale utfordringer ved å bruke klær som en samtalestarter.

Prisen ved å være etisk

Han flyttet all produksjonen til en fabrikk i Litauen, drevet av norske Anne Slaaen. Materialene blir produsert hos Pyratex i Madrid, og er laget av resirkulert tråd fra søppelfyllinger og prosessert uten vannbruk.

– Bærekraft ble en veldig naturlig del av Outdrops ideologi. Jeg har alltid snakket om at man skal bry seg mer, da kan man ikke utelate produksjonsleddet. De som faktisk syr klærne skal ha det bra og få godt betalt, og materialene skal være av høy kvalitet og produsert med fokus på miljøet.

Før produksjonen landet hos Slaaen i Litauen, dro Ringheim til Bangladesh, Ukraina og Singapore for å besøke fabrikker.

– Da jeg besøkte alle disse stedene syntes jeg det var vanskelig å få oversikt. Selv om de sier de har retningslinjer, er det ingen garanti for det. Og man klarer i hvert fall ikke garantere for etisk produksjon når man sitter på andre siden av verden.

Men med mer etisk produksjon, følger også høyere produksjonskostnader.

– Hvor mye vil du betale for at ting skal være rettferdige? Det er jo det det handler om. Man må bruke mer penger om man skal ha ordentlige klær som er produsert rettferdig. Da trenger man også noen som går frem og promoterer det.

Hvor mye vil du betale for at ting skal være rettferdige? Det er jo det det handler om

Emil Ringheim – motedesigner

Kampsak

Det er ikke kun bærekraft som er viktig for Ringheim. I 2017 lanserte han en kolleksjon som skulle belyse politibrutalitet og rasisme. Modellene gikk ned catwalken på Sentralen i Oslo ikledd plagg med påskriftene «It Stops With Me», «We All Bleed The Same Colour», «Ignorance Kills» og «I Can’t Breathe».

– Det er vanskelig når jeg er hvit og selger klær med det budskapet. Men for meg er det viktig at intensjonen er ekte. Det var og er en kampsak.

Engasjementet for antirasisme begynte da Ringheim i tenårene bodde i Acton i London, og opplevde at en venn ble drept på åpen gate.

– Han hadde ikke de samme mulighetene som de vennene mine i London som så mer ut som meg. «Hvorfor snakker vi ikke mer om dette?» tenkte jeg. Det ble så absurd at man ikke hadde en større samtale om disse tingene da.

Én av måtene å snakke om det på, var for Ringheim å bruke klærne som en plattform. Motevisningen ble til som resultat av en dugnadsinnsats blant dem som kjente og trodde på ham.

Det kom så mange for å se på kolleksjonen til den da 18 år gamle designeren at Sentralen ble fylt over kapasitet.

– Jeg gikk i minus på den kolleksjonen, forteller han

– Men nå var det en grunn og en mening med at jeg gjorde dette.

Den neste generasjonen. Etter en mislykket kolleksjon, revurderte Emil Ringheim hele produksjonen til Outdrop for å unngå å masseprodusere klær. Nå vil ha hjelpe en ny generasjon designere med å gjøre det samme.

Den neste generasjonen. Etter en mislykket kolleksjon, revurderte Emil Ringheim hele produksjonen til Outdrop for å unngå å masseprodusere klær. Nå vil ha hjelpe en ny generasjon designere med å gjøre det samme.

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30*, som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

I høst vil juryen sammen med leserne kåre Årets ledestjerne. Les mer om kåringen og stem på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

Vibber

Emil Ringheim snakker mye om fellesskapet han danner rundt Outdrop. Sittende i møterommet med miksebord og basketkurv, mens hiphop spilles i bakgrunnen, kan man lure på om denne filosofien om inkludering og promotering er nok til å gjøre Outdrop til mer enn bare en idé. Er en vibe nok til å få en business til å gå rundt?

– Jeg tror en følelse av fellesskapet, kombinert med en bunnsolid, langsiktig plan, er det, mener Ringheim.

– Merkevarebygging handler om direkte kommunikasjon med dem som kjøper klærne. Jeg vil holde det lite og personlig, og selv være til stede på pop-ups og arrangementer for å snakke med dem som velger å handle hos oss, slik at de får et inntrykk av at det er mennesker som står bak og brenner for produktene de bærer. Den stoltheten rundt klær tror jeg er viktig at folk føler på. Jeg tror ikke du kan go big med den mentaliteten, men jeg vil heller ha en cult following med noen som føler de har en ekte relasjon til Outdrop, enn at det skal være stort og upersonlig.

Det er i de små detaljene Ringheim mener man bør strekke seg litt lengre for å skape noe unikt. På venstre hånd skimtes ordene «Do more», som var den aller første tatoveringen han tok. Det er blitt incentivet som motiverer ham i alle valgene han tar i livet og karrieren sin.

– Man kan alltid gjøre det lille ekstra, for seg selv og for andre.

Journalist Anna Skavlan, som har skrevet denne saken, var modell under visningen til Emil Ringheim på Sentralen i 2017. Journalisten har ingen personlig relasjon til Ringheim.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dine data på DN

DN er en del av NHST Media Group AS, som nå er ansvarlig for håndtering av dine data på DN. Vi bruker informasjonskapsler og dine opplysninger for å gi deg en sikker og god brukeropplevelse. Vi analyserer bruk for å kunne forbedre NHSTs tjenester, og for å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner