Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Ledestjernen om gaming: – Det er hat på et helt annet nivå

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Lotta Klonteig er blitt hetset og trakassert av fremmede på nettet siden tidlig i tenårene. Nå fronter gameren, streameren og ledestjernen oppgjøret med mobbingen i spillkulturen.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– Jeg har hatt pause i et år. Jeg vil tilbake så fort som mulig – jeg savner mestringsfølelsen, dopaminet, sier Lotta Klonteig (25).

Grønnfinken synger på Skullerud. Selv om gradestokken har bikket 25 grader, sitter Klonteig svalt. Hun jobber som miljøarbeider, og har låst seg inn på arbeidsplassen. Stikkontakten gamingsenter er et hvitt, klimakontrollert containerkompleks på parkeringsplassen til Skullerud aktivitetshus i Oslo sør. Hun svinger lett i en gamingstol, en godt polstret sak skreddersydd for lange timer på baken ifølge noen – men også for prestasjoner på høyt nivå, ifølge stadig flere.

Det er gått ti år siden Klonteig første gang satte seg ned foran en pc for å spille «Counter-Strike», førstepersonsskytespillet med en spillerbase bestående av flere millioner spillere verden rundt. Etter at hun begynte å spille live på strømmekanalen Twitch og i fjor var del av NRK-dokumentarserien «Enter e-sport», er hun blitt en av Norges mest profilerte gamere – også på grunn av at hun er kvinne.

Hun har nemlig kastet lys over et økende problem i gamingmiljøet, en innsats som nå også har gjort henne til en av årets ledestjerner i D2.

– Jenter blir ikke tatt seriøst i gaming. Man får ikke de samme mulighetene til å utvikle seg, og guttene drar tidlig fra. Da jeg startet å spille «Counter-Strike», var det nesten ingen jenter som gjorde det samme. På topp 50-rankingen i «Counter-Strike» – verdens beste lag – kan jeg ikke nevne én kvinne.

Fakta: Lotta Marie Klonteig

Alder: 25

Bakgrunn: Gamer, streamer og miljøarbeider fra Larvik. Hoppet av videregående for å leve av gaming på strømmeplattformen Twitch. Ble signert av det norske e-sportlaget 777 i 2020. I 2021 var hun kaptein for laget 777 Femme, som konkurrerte i Telialigaens 2. divisjon, men rykket ned.

Aktuell: Vender tilbake til offentligheten etter ett års pause fra gamingmiljøet.

Juryens begrunnelse: Lotta Marie Klonteig, også kalt «prinsessen av norsk e-sport», var en av de første i Norge som satte ord på et omfattende globalt problem innen gaming: at kvinnelige spillere blir trakassert og sjikanert, ofte bare fordi de er kvinner. Hun er et sterkt forbilde for kvinnelige gamere, som orker å stå stødig i en verden som fortsatt gufser av hets, trakassering og kjønnsdiskriminering.

Styggsnakk

I tillegg til utfordringer knyttet til kvinnelig representasjon i gamingmiljøet, har Klonteig tatt opp noe mer viktig: kampen mot hets og trakassering av kvinnelige gamere.

Mens 90 prosent av gutter i alderen ni til 18 år spiller dataspill, er andelen jenter som gamer gått ned med 17 prosent siden 2020, meldte Medietilsynet på tampen av fjoråret. En av årsakene er at kvinner som gamer på nettet mot andre, er mer utsatt for verbal og visuell seksuell trakassering enn menn.

Debatten gikk på nettavisene gjennom våren. Gamer Cecilie Eileen Simonsen skrev i en kronikk i VG at drittslenging var hverdagskost, men at dråpen som fikk begeret til å flyte over, var da noen skrev at de skulle «finne deg, drepe deg og voldta kroppen din».

Simonsen møtte motbør, men fikk også støtte, blant annet fra gamer og youtuber Jonas Lihaug, som mente noe av problemet kunne være at mange gutter anså spillkulturen som sin egen, og derfor ville hegne om den – blant annet ved å utestenge jenter. Han mente at «informasjon, normalisering og andre preventive tiltak vil vise seg å være langt mer effektivt enn avstraffelse og noen dagers utestengelse fra et spill».

Sommeren 2020, nylig rekruttert til sognerapperen Kjartan Lauritzen og impresarioen Fabio Enzos e-sportlag 777, fortalte Klonteig til VG at selv om hun er flink til å ignorere og le av noe av hetsen, nøler hun ikke med å si tydelig fra når noen går etter henne utenfor spillet. Hun forteller at den harde tonen var åpenbar helt fra begynnelsen.

– Jeg har alltid hengt mer med gutter enn jenter, noe som gjorde det litt enklere for meg å tilpasse meg tonen. Men mens gutter kan få høre at de er «en dritt», kan jenter ofte ende opp med å bli kalt «en stygg, feit hore som ikke har noe her å gjøre». Det er hat på et helt annet nivå. Jeg klarte tidlig å skyve det til siden, ikke la det gå inn på meg – men det er mange som ikke klarer det. Det er vel dem jeg er mer opptatt av å beskytte, sier Klonteig.

Hjemmearena. Lotta Klonteig har måttet slåss for sin plass i spillkulturen. – Det er fascinerende hvor ivrige enkelte menn er til å påpeke at jenter ikke har en plass i gaming. For meg har det vært en bra måte å bygge en karriere – som jente skiller man seg ut og tiltrekker seg mer oppmerksomhet, og har dermed større markedsføringsverdi, sier hun.

Hjemmearena. Lotta Klonteig har måttet slåss for sin plass i spillkulturen. – Det er fascinerende hvor ivrige enkelte menn er til å påpeke at jenter ikke har en plass i gaming. For meg har det vært en bra måte å bygge en karriere – som jente skiller man seg ut og tiltrekker seg mer oppmerksomhet, og har dermed større markedsføringsverdi, sier hun.

Grensetesting

Stikkontakten på Skullerud er åpen hver mandag og torsdag. I juni arrangerte Klonteig og en kollega spillskole, hvor bydelens håpefulle kunne forbedre sine ferdigheter i «Counter-Strike». Drittslengingen vil aldri stanse helt, mener Klonteig, hun merker spor av den også på Stikkontakten.

– Har man det vanskelig fra før og tyr til gaming, er det to veier det kan gå. Enten finner man noe der som gir en glede, eller så havner man i et dypt hull. Å snakke om mental helse er heldigvis blitt mer normalisert, og er til stede på en måte det aldri har vært før. Det er en evolusjon som må skje der. Folk kommer aldri til å slutte å slenge dritt, men man kan jobbe med å få folk til å takle det bedre.

Hun begynte å game som 15-åring hjemme i Larvik. Ekskjæresten gamet en del, og når hun var på besøk, kjedet hun seg. Hun fikk derimot ikke spille med gutta, «var for dårlig til det».

For meg ble det tidlig viktig å få frem at jeg streamer for å vise frem talentet mitt, ikke puppene mine

Gamer Lotta Klonteig

Fakta: Ledestjerner 2023

D2 og Dagens Næringsliv løfter frem ledestjerner under 30 år som gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper bidrar til å gjøre verden litt bedre.

Til 2023-kåringen har en uavhengig jury totalt plukket ut 33 ledestjerner blant lesernes nominerte kandidater, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.

Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Les om alle ledestjernene her.

– Jenter var best på streaming, ble det sagt, vi fikk viewers fordi vi rettet kameraet mot oss selv. Det ble sett på som en seksualisert greie, og det er ærlig talt en stereotypi som er riktig. Det har utviklet seg en greie på Twitch, hvor jenter som aldri har gamet og ikke har interesse for det, streamer mens de soler seg i bikini eller lignende.

Hun har rundt 27.000 følgere på Twitch. På en «vanlig, god dag» kan så mye som 12.000 unike brukere ramle innom for å se henne spille. Der tjener hun penger: hun har sponsorer som får vise sine logoer i hjørnet av skjermen mot en månedlig sum, og enkelte selskaper betaler henne for å spille på deres plattform. Det er i det hele tatt mye penger i omløp.

– Vi er jo blitt influensere. For meg ble det tidlig viktig å få frem at jeg streamer for å vise frem talentet mitt, ikke puppene mine. Jeg forsøkte å fokusere så lite på meg som mulig. Det var aldri lengre perioder hvor kameraet var rettet mot meg, og jeg begynte også å tenke på hvilke klær jeg tok på meg.

Twitchs «clips»-funksjon lar brukere ta korte videoklipp fra direktesendinger, som så kan deles på Twitch og andre plattformer. Der mange mannlige gamere hadde klipp av gode runder, så Klonteig at hennes klipp ofte var av henne selv.

– For eksempel at jeg reiste meg opp for å gå på do. Da tenkte jeg på hva mer jeg egentlig kunne gjøre for å bli tatt seriøst. Når man innser hvor seksualisert man blir av å ikke gjøre noe seksuelt, er det ekkelt å tenke på de som sitter og ser på streamen uten å kommentere.

Overtenning

Lotta Klonteig beskriver seg selv i oppveksten som «et bråkete barn». Hun var skoleflink, men kjedet seg fort. Som åtteåring fikk hun en adhd-diagnose, ble etter hvert satt på medisiner, fikk en støttekontakt og velment, men feilslått spesialbehandling fra skolen.

Utover årene på ungdomsskolen slet hun med å være sosial, fikk angst og unnlot å besøke kantinen, unnlot å ta bussen. Hun drømte om å bli barnevernspedagog, men droppet til slutt ut av videregående.

– Da jeg begynte å game og streame, fikk jeg egentlig litt overtenning på det. Det var så mange områder man kunne utvikle seg på. Da jeg hadde flere hundre mennesker som så på streamene mine, innså jeg etter hvert at jeg ikke hadde sosial angst, jeg hadde bare feil miljø rundt meg. Da flyttet jeg til Oslo. Jeg var 18 år.

Etter at hun ble signert av e-sportlaget 777 i 2020, ble det snakk om å grunnlegge et rent jentelag. Da planene ble realisert, kom NRK-serien «Enter e-sport» på banen. 777 Femme besto av Klonteig, med kallenavnet «dum bitch» i «Counter-Strike», Marita «Minnie» Sørensen, Thea «pullox» Evensen, Vårin «Vårin» Øyen og svenske Jennica «jenkon» Sjögren.

Jeg har vært i guttastemningen lenge, og det merket jeg da jeg begynte å spille med jenter igjen. Jeg slang ut en kommentar og fikk beskjed om at «sånn snakker vi ikke til hverandre her»

Gamer Lotta Klonteig

– Å starte et jentelag var noe jeg hadde hatt lyst til lenge – men jeg kunne ikke gjemme meg bak spillet, for om det gikk dårlig, ville det gjenspeile meg og min personlighet. Jeg klarer ikke å se den serien uten å gråte nå, for foruten gamingen, viser den hvordan det innimellom er å være et menneske, også.

De fikk valget mellom å konkurrere i annen- eller tredjedivisjon. De valgte annendivisjon.

Fakta: Ledestjerne-juryen 2023

Eirik Mofoss (30), fagdirektør i Norad og styremedlem i Gi Effektivt.

Line Elvsåshagen (33), tekstforfatter og programleder i NRK.

Ada Martini Strøm (33), forfatter, modell og «greenfluencer».

Nassir Achour (36), gründer og daglig leder i venture- og innovasjonsstudioet Reodor Studios.

Ingeborg Gjærum (38), konserndirektør i teknologiselskapet Volue og tidligere leder i Natur og Ungdom.

Ingrid Røise Kielland (46), journalist i Dagens Næringsliv.

Mai Lawson Oldgard (47), bærekraftsdirektør i Statnett.

Arild Eriksen (50), partner i arkitektkontoret Fragment.

– For meg handlet det om at vi skulle ta en sjanse og kreve vår plass. Vi valgte annendivisjon. Da det ble annonsert, kommenterte mange at vi ikke kom til å vinne en eneste kamp, at vi ville rykke ned. Så skjedde jo det.

777 Femme rykket ned uten å ha vunnet en eneste kamp.

Klonteig forteller om interne konflikter, dårlig kommunikasjon.

– Det gikk inn på meg at det ble fremstilt som min skyld, men jeg fikk heller aldri konstruktiv kritikk. Jeg spilte kjempedårlig hele sesongen, men beskjeden var alltid at jeg bare måtte bli bedre. Jentene jeg tok med er veldig gode spillere – og selv om jeg var kaptein, var jeg samtidig den med minst lagerfaring. Jeg tror vi alle hadde skyld i det som skjedde, på ulike måter. Det hadde nok mye å si at det ble filmet, og at vi hadde så mye oppmerksomhet rettet mot oss.

Under jorden

I kjølvannet av tv-serien fulgte intervjuer i aviser og podkaster. Etter en opptreden som gjest i «P3 Morgen» i mai i fjor, gikk Lotta Klonteig «under jorden», men har hengt med 777 på eventer og mesterskaper. Senere denne uken er det duket for jentekveld på Stikkontakten.

– Jeg har vært i guttastemningen lenge, og det merket jeg da jeg begynte å spille med jenter igjen. Jeg slang ut en kommentar og fikk beskjed om at «sånn snakker vi ikke til hverandre her», ler Klonteig.

Det er ikke bare gaming det går i, heller.

– Sist satt vi i en sirkel og lakket neglene våre. Det er helt gresk for meg – det har jeg aldri gjort før.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.