Intervju med ledestjerne, influenser og gründer Karen Elene Thorsen fra Flekkefjord, best kjent som Fattig student

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– Den største vitsen jeg får servert. er når folk sier: «Å, fattig student, du er ikke så fattig lenger.» Og det er jo sant, jeg lever ikke på studentbudsjett.

Karen Elene Thorsen (26) er kvinnen bak Instagram-kontoen @fattig.student, der hun siden 2017 har inspirert folk til å kutte i eget matsvinn og handle mest mulig billig, sunt og bærekraftig i butikken.

Kokeboken «Fattig student» (2019) solgte over 60.000 eksemplarer og ble oversatt til svensk og dansk, og året etter etablerte hun appen Sulten, der folk kan taste inn ingredienser de har i kjøleskapet og få passende oppskrifter i retur.

Nylig fikk appen internasjonal synlighet da Google tok den inn i selskapets internasjonale weareplay-kampanje.

Så nei, Karen Elene Thorsen er hverken fattig eller student lenger. Målet er at Sulten skal bli verdens største digitale kokebok, og siden starten er appen lastet ned 250.000 ganger og blitt oversatt til engelsk. Hun har fire ansatte og 1500 aksjonærer, og nå er influenseren og gründeren også plukket ut som en av D2s ledestjerner for 2023.

– Selv om jeg i dag har en høy inntekt, er det fortsatt like viktig for meg å redusere matsvinn som da jeg studerte. Den gangen startet det med et ønske om å spare penger, nå fortsetter jeg av bærekraftige årsaker. Uansett om man har en million kroner på kontoen eller lever på studentbudsjett, er det viktig å redusere eget matsvinn.

Selv om jeg i dag har en høy inntekt, er det fortsatt like viktig for meg å redusere matsvinn som da jeg studerte

Hjemmekos

Vi befinner oss i Flekkefjord, hjemme på kjøkkenet hos Thorsen og samboeren Nils Gabriel Hjelleset Bjerke (27). Hun står foran en sydende pastagryte, i stekepannen putrer sjalottløk og grønnkål i en skvett fløte. På kjøkkenbenken, i en bolle med lettsaltet vann, ligger et rådyrhjerte.

Bjerke kom hjem fra jakt kvelden i forveien, og etter råd fra hans bestefar – og litt googling – har paret funnet en måte å tilberede kjøttet på. For ja, rådyrhjerter kan spises, som så mye annet det moderne menneske har glemt – og glemt at det savner å vite. Nå leker samboeren i sofaen med sønnen mens Thorsen lager mat.

De ble foreldre for første gang for et år siden, og sønnen er en høyst aktiv del av hverdagslivet, og dermed også innholdet, på Fattig student-kontoen. I eneboligen med panoramautsikt utover fjorden jobber, lever, elsker og krangler den lille familien.

Det vil si, i det siste har Karen Elene Thorsen leid seg en liten kontorplass i sentrum, siden de deler på barselpermisjonen, og det kan bli litt vel tett i perioder. Paret har vært sammen siden de var 17 år.

– Vi har oppdratt hverandre, sier Bjerke og smiler til samboeren.

– På noen ting er vi fortsatt veldig ulike. Karen er en ukuelig optimist. Da vi skulle ha barnedåp for sønnen vår, var det meldt regn. Karen skulle absolutt ha selskapet i hagen. På dåpsdagen ble det selvfølgelig strålende sol. Det var nesten litt irriterende, sier han.

– Jeg er vel en typisk gründer, jeg ser etter muligheter overalt. Jeg er opptatt av å være en del av løsningen. Og det er det som driver meg i arbeidet jeg gjør også. Jeg har hele tiden hatt som mål å slutte som influenser. Jeg ser på det som et fint springbrett inn i det jeg egentlig brenner for, sier hun.

– Og hva er det?

– Det er å hjelpe folk å leve mer bærekraftig. Folk som går rundt med klimaangst, kan bare tenke på at vi forbrukere er en av de største kildene til klimakrisen. Vi kan faktisk gjøre noe med det selv. Men jeg har mer lyst til å gjøre det på andre måter enn å være synlig i sosiale medier.

Jeg har hele tiden hatt som mål å slutte som influenser. Jeg ser på det som et fint springbrett inn i det jeg egentlig brenner for

Skapte egen jobb

Nå må vi spole tilbake til 2019, da Karen Elene Thorsen faktisk var en fattig student. Paret bodde i Bergen, i en ettromsleilighet. Hun hadde nettopp droppet drømmen om å studere mote i New York, nå var det markedsføring som gjaldt.

Thorsen hadde søkt opptak til et nettstudium, slik at hun kunne ta en fulltidsjobb samtidig som hun studerte, og slik legge til side penger som kunne brukes for å se verden. Problemet var bare at hun ikke fikk napp på noen av stillingene hun søkte på.

– Så da satt jeg der, uten kolleger, uten studievenner, helt alene i ettromsleiligheten mens Nils var på skolen. Jeg hadde nesten ingen penger, men masse tid. Og da tenkte jeg at jeg fikk prøve å spare heller enn å tjene penger. Og det jeg begynte å spare penger på, var matsvinn.

For mens samboeren var på skolen, laget Karen Elene Thorsen middag. Hun oppdaget at det var mye å spare, ved å planlegge ekstra godt hva hun skulle handle – og deretter bruke restene på kreative måter. Etter hvert gikk det sport i å etterleve prinsippet om å aldri handle nytt før kjøleskapet var tomt. Det ble det kreative løsninger av.

Oppskriftene delte hun med venner på Snapchat, og flere fulgte henne begeistret videre med på ferden. På kort tid hadde Thorsen halvert matbudsjettet, og etter hvert opprettet hun instagramkontoen Fattig student, som raskt fikk mange følgere. Det var da Thorsen skjønte at hun kanskje var i ferd med å skape seg en jobb, likevel.

– Du har jo hele tiden siden vi møttes, sagt at du skulle skape deg din egen jobb, sier Nils Gabriel Hjelleset Bjerke.

– Ja, men jeg ante ikke hva den jobben skulle bestå i. Jeg husker da instakontoen begynte å ta av, at jeg sa det hadde vært kult hvis jeg en gang, om kanskje ti år, kunne lage en kokebok basert på disse oppskriftene.

– Ja, og da sa jeg at du burde ikke satse alle pengene dine på at det gikk an. Men det har jeg måttet bite i meg, sier han.

– Det gikk ikke ti år, det gikk så vidt to, sier hun.

Mange sier til meg at de ikke kan lage mat. Da tenker jeg at det er en veldig dum ting å ikke kunne

Familiemiddager

Om vi spoler enda lenger tilbake, til da Karen Elene Thorsen var barn i Flekkefjord, før hun og Bjerke ble et par, får vi svaret på hvorfor det var nettopp matlaging som ble karriereveien.

Hun var nummer to i rekken av fem søsken, med en pappa som jobbet i Nordsjøen og derfor var mye borte, og en mamma som drev egen frisørsalong.

– Du kan tenke deg. Det var kaos hjemme, sier Thorsen og ler.

– Jeg har én unge, mamma hadde fem, og de to yngste var tvillinger. Jeg fatter ikke hvordan hun fikk det til.

En av årsakene til at hverdagen gikk rundt i oppveksten, var at moren satte ungene i gang med å lage middag, én gang i uken hver, mot at de selv fikk bestemme menyen. Thorsen så sitt snitt til å ta kontroll over smakene hjemme, og begynte å lage middag stort sett hver dag.

Kanskje ikke så rart, hun forteller at en av småbrødrene en gang presterte å servere arme riddere til frokost, smaksatt med piffikrydder.

– Mamma kom opp på rommet til meg før jeg sto opp den morgenen, og beordret meg til å smake og si at jeg likte det. Hun skjønte at om broren min fikk kritikk, ville han slutte å lage mat. Så det kan godt være jeg også har laget en del mat som ingen likte, men jeg fikk heldigvis aldri beskjed.

I fjor flyttet paret tilbake til Flekkefjord fra Oslo, der Thorsen hadde jobbet med appen og samboeren studerte til mastergrad, vekk fra høye renter og høye skuldre, hjem til foreldre, søsken og gamle venner. De kjøpte seg hus, er sakte i gang med oppussing, men som med alt Thorsen gjør, er det viktig at ting skjer med tanke på bærekraft. Derfor bytter de ikke ut alt det gamle interiøret, selv om huset er fullt av mindre heldige løsninger etter tidligere oppussingsglade eiere.

– Vi har en idé om å kjøpe en gammel laftekasse og frakte det hit. Og sette det sammen med dette huset gjennom en glassvegg.

Selvforsynt

I hagen utenfor vokser et plommetre, det er fullt av mark. Hun googlet seg frem til at om hun setter opp fuglekasser, vil kjøttmeisen spise marken, slik at nye og markfrie plommer kan vokse på treet allerede neste høst

– Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg slapp å kjøpe en insektspray som ville gjøre mye skade på naturen. Mange av klimaproblemene vi har skapt oss, har jo naturen egne løsninger på. Istedenfor å forske på karbonfangst, kan vi for eksempel plante trær.

Målet hennes fremover er å leve enda enklere.

– Jeg vil bli mer selvforsynt, plukke eplene mine selv, fange fisken min selv.

– Vi tenker jo at det er et bedre liv å være mer nøysomme. Jo mindre du kjøper, desto mindre avhengig blir du av dopamin. Det tar tre uker for hormonene i kroppen å komme av dopaminsuget etter nye ting, sier Nils Gabriel Hjelleset Bjerke.

Av samme grunn har ikke paret slått på tv-en eller andre skjermer mens sønnen er våken. De har hatt lange perioder der de kobler seg helt av tv-serier, og heller går en tur eller leser en bok. Hverdagen i Flekkefjord innebærer færre distraksjoner, men også den freden paret har lengtet etter. Og tid til å lage middag fra bunnen av, hver dag.

– Mange sier til meg at de ikke kan lage mat. Da tenker jeg at det er en veldig dum ting å ikke kunne. Man spiser jo hver dag, flere ganger om dagen, hele livet. Det blir som å si «jeg skulle gjerne lest en bok, men jeg kan ikke lese», og så får man noen til å komme syklende med en bok for å lese høyt for en. Det er jo det folk gjør når de spiser takeaway.

Hun setter den nykokte pastaen på bordet.

– Jeg kunne heller ikke laget en pasta på tomt kjøleskap da jeg var 15 år, men man må jo holde på en stund. Det er sånn man lærer, ved å prøve og feile. Jeg er opptatt av at det ikke skal være så farlig.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.