Transmodellen Ceval Omar fra Oslo er plukket opp av internasjonale byråer

Det er en tidlig morgen på 2000-tallet, et sted i Groruddalen i Oslo. Tenåringen Ceval Omar står opp så stille hun kan, lirker på seg Discmanen, sniker seg ut med noe viktig i en pose. Klokken er kanskje fem. Til lyden av Destiny’s Child i gryningen, iført brune, høyhælte sko kjøpt på Din Sko for egne penger, øver hun seg på å gå i høye hæler på treningsbanen. Ceval Omar – som fortsatt ser ut som en gutt, som fortsatt blir sett på som en gutt – beholder hetten på. Hun leter etter en egen plass i verden, en plass der hun kan leve ut drømmen.

– Hvis du ikke kan gå med hæler, er hele energien off, sier Ceval Omar i dag.

– Du må føle det.

Fem års ventetid

Tidsånden er abstrakt, men kan iblant ta fysisk form. Som da modellen Twiggy med kort sveis, miniskjørt og dådyrvipper personifiserte et øyeblikk i populærkulturen på 60-tallet. I 2018 – som har vært det store mangfoldsåret i moten – tilhører øyeblikket en kvinne med et sett egenskaper som gjør at hun skiller seg ut på akkurat riktig måte.

– Ceval er jo den første modellen der ute som krysser av på alle de tre boksene: mørk, curvy og transkjønnet, sier Jonas Mangerud, modellpappa i modellbyrået Heartbreak Management.

Byrået har kjent Ceval Omar lenge – helt siden hun kom til dem for fem år siden med et ønske om å jobbe i bransjen. I starten var det hun som anbefalte andre modeller til dem.

– Jeg skal innrømme at vi ikke tenkte at det var noen mulighet for henne da, selv om vi syntes hun var veldig kul. Men nå følte vi at tiden var inne, og ville ta noen bilder for å sjekke responsen fra utlandet, sier Mangerud.

Det skulle vise seg at magefølelsen var riktig. Prestisjetunge modellbyråer ville ha henne så fort som mulig. Den nybakte modellen signerte kontrakter med både Muse i New York og Milk i London på dagen.

– Ingen kan bli modell fordi man er transkjønnet, sier Mangerud.

– Men at Ceval har det som skal til, er det ingen tvil om. Hun har stilen, holdningen og tilstedeværelsen, og er i dette av de rette grunnene. Hun kan potensielt innta en posisjon som den aller første i det som kan bli et nytt marked, og det er ganske unikt.

Oppmerksomhet

I dag sitter Ceval Omar på en populær lunsjrestaurant i hovedstaden, med rustrød kåpe, med langt flommende hår og fransk alpelue. Hælene er høye og spisse. Sminken er plettfri. Ansiktet er magnetisk, dukkeaktig og intenst på en og samme tid – kanskje det som kalles fierce. Øynene til de andre på restauranten dras mot henne. Servitøren svinser rundt oss, kaster stjålne blikk, smiler ekstra mye.

– Får du mye oppmerksomhet?

– Du aner ikke. Hadde du gått med meg på gaten en dag, ville du blitt sjokkert. Alle stirrer, prater. Kvinner, menn, barn. Alle.

Hun har aldri følt at hun passet inn, det begynte allerede som liten. Hun følte seg ikke komfortabel i gutteklær, lånte storesøsterens plagg og ville gå i «rosa sko, rosa shorts og topp» – som på et bilde hun husker fra hun var fire år, poserende på barnerommet hjemme. Folk ville vite «hva hun var» – denne guttekroppen som insisterte på å la håret gro og kle seg i hva hun ville.

Oppveksten var preget av en omflakkende tilværelse med mor og søsken i Oslo, med nære, men også kompliserte bånd til familien. I dag har hun ingen kontakt med dem. Hun vil helst ikke snakke om det, men sier at å være seg selv aldri var en mulighet.

– Jeg har kjempet, krevd, nektet og ofret hele mitt liv for å få være den jeg er, sier hun.

Blikket er fast.

– Heldigvis har jeg mennesker i livet mitt som har støttet meg og latt meg være meg selv. Som har gitt meg trygghet, og som har fortalt meg at jeg er verdt noe. Jeg er utrolig takknemlig for dem, for i mange tilfeller har jeg støtt folk fra meg og byttet miljø raskt for å beskytte meg og unngå å bli såret.

Fellesskap

I motemiljøet har dørene stått åpne. Her har hun opplevd at folk som skiller seg ut, kan passe inn.

– Jeg synes moteverdenen er fantastisk å få være med i. Det er en hub av mennesker som gir av seg selv hele tiden: ideer, smak, ord, følelser og talent. Et kollektiv. Vi trenger alle hverandre. Det morsomste er å være med på å skape.

Iblant har hun bokstavelig talt blitt hentet inn i varmen:

– Jeg og noen venninner var på moteuken i London og hang rundt utenfor showene uten invitasjon, forteller hun.

– Så kommer plutselig damen i døren bort til meg og spør om jeg ikke skal gå inn snart – showet skal til å begynne?

På Naomi Campbells’ veldedighetsshow Fashion for Relief, husker hun at hun gikk over catwalken for å finne plassen sin, og hørte noen hoie etter seg.

– Senere fikk jeg høre at det var designeren Roberto Cavalli. Jeg visste jo ikke hvor jeg skulle sette meg, engang. Senere snek jeg meg også inn på VIP-en og spiste burgeren til Lindsay Lohan, ler hun.

Rett sted til rett tid

«Å kult! Er du fra Somalia, eller?» roper en gjeng ungjenter på Grønland til modellen som poserer vant for kamera under en skytung himmel. Da hun svarer bekreftende, roper jentene: «Si wallah! Yes ass!» Latteren til Ceval Omar runger.

– Hvordan er det å være deg akkurat nå?

– Akkurat nå er det helt fantastisk, det er så mange dører som åpner seg for meg. Jeg gikk fra ingenting til alt på en dag, føles det som.

Hun mener det er på høy tid at transsaken får den oppmerksomheten den får nå. Og at det er livsviktig. For det har ikke vært lett, og det er fortsatt ikke lett.

– Ingen velger å ha et vanskelig liv. Jeg har ikke valgt å bli fortalt av samfunnet, familien, alle, at jeg ikke fortjener å leve. Jeg har ikke valgt å være redd for livet hele tiden, redd for at en mann skal føle at han har rett til å drepe meg om han tar feil på byen. Det er ingen som velger dette, sier hun.

– Selv har jeg vært veldig heldig. Tross alt er jeg privilegert, jeg passerer som jente på gaten, jeg har hatt det lettere enn mange. Så jeg føler et ansvar for å snakke for andre, prøve å forandre på ting, være en positiv stemme og vise at vi ikke alle er en stereotyp, ikke en fetisj. Vi er mennesker. Det er det dette handler om. Å vise at vi faktisk finnes.

Men det er fortsatt en lang vei å gå, mener hun, tross alle fremskritt.

– Jeg tror mange er uvitende fremdeles. De vil ikke lære. Vil ikke vite om andre mennesker. Jeg blir veldig skremt når politikere og andre – noen som aldri har vært meg, snakket med meg eller gått i mine sko – skal dømme meg og mene at jeg ikke har rett til å eksistere, egentlig.

Nå går turen til New York hvor modelljobbene venter, og hvor motenettstedet Refinery 29 nettopp skrev: «Everybody Loves Ceval: The Somali-Norwegian, Curvy, Trans Model». Siden venter London, hvor britiske Channel 5 har vist interesse for å dokumentere tilværelsen hennes som fersk modell. Ceval Omar har fått den plattformen hun trenger.

– Det handler om at folk trenger å se oss, sier hun.

Hun smiler bredt, retter på skjørtet og ryggen.

– Jeg må ta dette så langt jeg kan.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.